2. Staten er saksøker ved tvangsforretning, namsrettsbehandling, konkursbegjæring m.v. i forbindelse med inndriving og sikring av krav etter denne lov. Statens partsstilling som saksøker i slik sak utøves av skatteoppkreveren. Ved overføring av namsrettssak til søksmåls former med avgjørelse av grunnlaget for skattekravet etter tvangsfullbyrdelsesloven § 6-6 tredje ledd gjelder reglene om utøvelse av partsstillingen i nr. 3 tilsvarende.
3. Søksmål om krav etter denne lov rettes mot staten som saksøkt. Søksmålet anlegges for retten i det distrikt hvor det angrepne forvaltningsvedtak er truffet i første instans etter ligningsloven § 8-6. Statens partsstilling utøves av fylkesskattekontoret i dette distrikt. I Oslo utøves partsstillingen av ligningskontoret. Søksmål om vedtak ved Sentralskattekontoret for utenlandssaker anlegges ved Stavanger byrett. Søksmål om vedtak ved Sentralskattekontoret for storbedrifter anlegges ved Oslo byrett. Statens partsstilling utøves i disse tilfeller av vedkommende sentralskattekontor.
4. Endelig rettsavgjørelse og forlik er bindende for alle skattekreditorer. Departementet kan gi instruks om utøvelsen av statens partsstilling generelt og i enkeltsak. Departementet kan i enkeltsak eller i grupper av saker overta utøvelsen eller overføre den til annen skattemyndighet.
5. Søksmål fra en skattepliktig til prøving av ligningsavgjørelse må reises innen 6 måneder regnet fra utleggingen av skattelisten til ettersyn, eller fra melding ble sendt til skattyteren om vedtak i endringssak. Etter utløpet av fristen kan ligningsavgjørelse heller ikke bringes inn til prøving ved namsretten. Slik prøving skal likevel alltid kunne kreves inntil 3 måneder etter den forføyning som det klages over. Det kan gis oppreisning mot oversittelse av fristen på de vilkår som er fastsatt i lov om domstolene § 153 og § 154 første ledd.
Endringene under II trer i kraft fra det tidspunkt Kongen bestemmer. For saker som er innbrakt for retten før ikrafttredelsen bestemmer departementet overgangsordning i forskrift.