§ 6. skal lyde: Under lagmannsretten hører:
2) kjæremål mot kjennelser og beslutninger av herreds- eller byretten og
3) anke over vedtakelsen av forelegg.
§ 8. skal lyde: Med samtykke av Høyesteretts kjæremålsutvalg kan en anke som hører under lagmannsrett, bringes direkte inn for Høyesterett når anken gjelder et spørsmål av betydning utenfor den foreliggende sak, eller det er særlig viktig å få saken hurtig avgjort.
Søknad om samtykke fremsettes sammen med ankeerklæringen og sendes med sakens dokumenter til kjæremålsutvalget. Før samtykke gis, skal motparten ha fått adgang til å uttale seg.
§ 9. skal lyde: Under Høyesteretts kjæremålsutvalg hører kjæremål mot kjennelser og beslutninger av lagmannsretten.
§ 13. tredje ledd oppheves.
§ 21. første ledd nr. 1 skal lyde:
§ 35. første ledd skal lyde: Avgjørelse av skyldspørsmålet til ugunst for siktede krever i lagmannsrett fem stemmer. I saker som behandles med lagrette, gjelder § 372.
§ 40. skal lyde: Ved dommer av lagmannsrett skal, når en lagrettekjennelse legges til grunn for dommen, domsgrunnene for skyldspørsmålets vedkommende bare bestå i en henvisning til kjennelsen.
I andre tilfelle skal, når siktede domfelles, domsgrunnene for skyldspørsmålets vedkommende bestemt og uttømmende angi det saksforhold retten har funnet bevist som grunnlag for dommen, og vise til det straffebud han dømmes etter. Når siktede domfelles, skal domsgrunnene også opplyse om de grunner retten har lagt vekt på ved fastsetting av straff og andre rettsfølger. Opplysninger om tidligere domfellelser eller påtaleunnlatelser tas bare med i den utstrekning det har betydning for dommen.
Har retten anvendt straffeloven § 63 annet ledd, skal det opplyses hvilken eller hvilke straffbare handlinger retten har betraktet som skjerpende omstendigheter.
Blir siktede frifunnet, skal domsgrunnene angi de vilkår for straffeskyld som antas å mangle, eller de omstendigheter som utelukker straff eller annen rettsfølge som det er fremmet krav om.
Domsgrunnene skal i alle saker som har vært behandlet med meddomsrett, angi hovedpunktene i rettens bevisvurdering.
§ 41. annet ledd annet punktum skal lyde: For så vidt angår medlemmer av lagretten som deltar ved fastsettingen av straff og annen reaksjon, gjelder likevel reglene i § 376 e.
§ 43. annet ledd fjerde punktum skal lyde: Er det adgang til å anke, skal retten gi ham opplysning om frist og fremgangsmåte.
§ 47. annet ledd skal lyde: Når det er begjært retting etter §§ 44 eller 45, løper ingen frist for anke før spørsmålet er avgjort. Er det anket, skal den overordnede domstol underrettes.
§ 47. tredje ledd første punktum skal lyde: Er det foretatt retting etter § 45, løper en ny frist for anke.
§ 50. første ledd skal lyde: En dom er rettskraftig når den er vedtatt av partene eller fristen for anke er utløpt. Er anke erklært, blir dommen rettskraftig når saken er endelig avgjort i høyere instans.
§ 68. første ledd første punktum skal lyde: Den myndighet som har besluttet tiltale, gjør vedtak om anke hvis ikke noe annet er bestemt i leddet her eller i påtaleinstruksen.
§ 71. siste punktum skal lyde: Reglene i § 318 første ledd gjelder tilsvarende.
§ 76. annet ledd skal lyde: Saker ved lagmannsrett og herreds- eller byrett blir ført av statsadvokatene, polititjenestemenn som tilhører påtalemyndigheten, eller advokater. Gjelder saken en forbrytelse som etter loven kan medføre fengsel i mer enn 6 år, skal den føres av en statsadvokat. Når særlige grunner foreligger, kan riksadvokaten likevel overdra til en advokat, en polititjenestemann som hører til påtalemyndigheten, eller en fullmektig ved riksadvokatembetet å føre en slik sak. Saker for herreds- eller byretten om forseelser føres som regel av polititjenestemenn som hører til påtalemyndigheten.
Tredje ledd oppheves.
Nåværende ferde og femte ledd blir henholdsvis tredje og ferde ledd.
§ 187. annet ledd tredje punktum skal lyde: Blir det på stedet avgitt erklæring om anke, kan den rett som har avsagt dommen, når særlige grunner taler for det, ved kjennelse bestemme at siktede kan holdes fengslet i et bestemt tidsrom.
§ 248. første ledd skal lyde: Har siktede i en sak om en straffbar handling som ikke kan medføre fengsel i mer enn 10 år innen retten gitt en uforbeholden tilståelse som styrkes av de øvrige opplysninger, kan saken etter begjæring av påtalemyndigheten og med samtykke av siktede pådømmes i forhørsretten uten tiltalebeslutning og hovedforhandling, når ikke retten finner dette betenkelig. Forhøyelse av maksimumsstraffen på grunn av gjentakelse, sammenstøt av forbrytelser eller anvendelsen av straffeloven § 232 kommer ikke i betraktning. Selv om siktede ikke gir en uforbeholden tilståelse, kan en sak om overtredelse av vegtrafikkloven § 22 første ledd jf. § 31 likevel pådømmes i forhørsretten når siktede i stedet innen retten erklærer seg skyldig etter siktelsen. Sak om sikring eller forvaring kan ikke pådømmes i forhørsrett.
§ 260. tredje ledd skal lyde: For øvrig gjelder reglene i kapittel 23 tilsvarende så langt de passer.
§ 276. skal lyde: Ved hovedforhandling settes retten med en fagdommer og to meddommere.
I saker om forbrytelser som etter loven kan medføre fengsel i mer enn 6 år, og som er særlig omfattende eller hvor andre særlige grunner foreligger, kan domstolens formann bestemme at retten skal settes med to fagdommere og tre meddommere. Forhøyelse av maksimumsstraffen på grunn av gjentakelse, sammenstøt av forbrytelser eller anvendelsen av straffeloven § 232 kommer ikke i betraktning. Beslutningen kan ikke angripes ved kjæremål eller brukes som ankegrunn. Dersom noen av rettens medlemmer får forfall etter at hovedforhandlingen er begynt, gjelder domstolloven § 15 første ledd tilsvarende.
Når retten skal settes med to fagdommere, og det bare er en fast fagdommer ved domstolen, tilkaller domstolen en herreds- eller byrettsdommer som er villig til å gjøre tjeneste, fra en annen herredseller byrett i samme eller et annet lagdømme. Domstolen kan i stedet be lagmannsretten om å foreta tilkalling av en herreds- eller byrettsdommer fra en annen herreds- eller byrett i samme lagdømme. Domstolens faste fagdommer skal være rettens formann.
Retten kan ikke settes med dommerfullmektig i sak om forbrytelse som etter loven kan medføre fengsel i mer enn 6 år. Annet ledd annet punktum gjelder tilsvarende.
I vidløftige saker kan rettens formann bestemme at ett eller to varamedlemmer for meddommerne skal følge forhandlingene og tre inn i retten om noen får forfall.
§ 277. nytt fjerde ledd skal lyde: Når retten settes med tre meddommere etter § 276 annet ledd, og det oppnevnes fagkyndige meddommere, skal alle meddommerne være fagkyndige.
§ 282. annet ledd annet og tredje punktum skal lyde: Er dommen påanket, stilles anken i bero inntil begjæringen om ny behandling er avgjort. For øvrig gjelder reglene i §§ 308, 309, 318 første ledd og 319 annet ledd og §§ 396-400 tilsvarende.
§ 290. skal lyde: Gjengivelse i rettsbok eller politirapport av forklaring som tiltalte tidligere har gitt i saken, kan bare leses opp såfremt det foreligger motstrid mellom hans forklaringer, eller når det gjelder punkter som han nekter å uttale seg om eller erklærer at han ikke husker, eller såfremt han ikke møter. Det samme gjelder skriftlig erklæring som han tidligere har gitt i anledning saken.
§ 296. annet ledd skal lyde: Ved avhøret kan gjengivelse i rettsbok eller politirapport av forklaring som vitnet tidligere har gitt i saken, bare leses opp såfremt det foreligger motstrid mellom vitnets forklaringer, eller når det gjelder punkter som vitnet nekter å uttale seg om eller erklærer at det ikke husker. Det samme gjelder skriftlig erklæring som vitnet tidligere har gitt i anledning av saken.
Kapittel 23, 24 og 25 oppheves. Nytt kapittel 23 flyttes til lovens sjette
del, og skal lyde:
Kap 23. Anke
§ 306.
Dommer av herreds- eller byrett eller lagmannsrett kan påankes av partene
til den ankeinstans som går frem av §§ 6-8.
Anke til Høyesterett kan ikke grunnes på feil ved bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet.
Når det gjelder dom av lagmannsrett i sak som er behandlet med lagrette, kan det til skade for siktede heller ikke ankes over lovanvendelsen vedkommende skyldspørsmålet, med mindre anken grunnes på at den protokollerte redegjørelsen fra rettens formann om rettssetningene har vært uriktig.
§ 307. Den som er frifunnet, kan ikke anke med mindre retten har funnet bevist at han har foretatt den rettsstridige handling tiltalen gjelder.
Den som er frifunnet ved dom av lagmannsrett i sak som er behandlet med lagrette, kan ikke anke med mindre skyldspørsmålet er avgjort mot ham.
§ 308. Er siktede død, kan hans ektefelle, slektninger i rett opp- eller nedstigende linje, søsken og arvinger anke i hans sted.
§ 310. Fristen for anke er to uker fra den dag dommen er avsagt. Har siktede ikke vært til stede ved domsavsigelsen, løper fristen for ham fra forkynningen.
Har den ankeberettigede tjenestemann i påtalemyndigheten ikke vært til stede ved domsavsigelsen, løper fristen for påtalemyndigheten fra den dag da dommen er kommet inn til dennes kontor.
§ 311. Har en part anket, kan den annen part erklære motanke innen en uke. For siktede løper fristen fra forkynningen av påtalemyndighetens anke. For påtalemyndigheten løper fristen fra den dag da siktedes anke er kommet til den ankeberettigede.
Blir hovedanken trukket tilbake, avvist eller nektet fremmet, faller motanken bort, om den ikke fyller vilkårene for en selvstendig anke.
§ 312. Siktedes anke fremsettes skriftlig eller muntlig for den rett som har avsagt dommen, eller for påtalemyndigheten. Er siktede fengslet, kan anken også settes fram for vedkommende fengselsmyndighet.
En muntlig ankeerklæring som ikke er fremsatt ved domsavsigelsen, skal på stedet settes opp skriftlig, dateres og undertegnes av den ankende og mottakeren.
Har retten eller fengslet mottatt ankeerklæringen, skal denne uten opphold sendes til påtalemyndigheten.
Påtalemyndighetens anke må være avgitt til forkynning for siktede før ankefristen utløper.
§ 313. Har siktede offentlig forsvarer, skal denne etter anmodning gi råd i spørsmålet om anke.
Forsvareren skal også hjelpe siktede med ankeerklæringen. Tilsvarende hjelp kan kreves av myndighet som nevnt i § 312.
§ 314. I ankeerklæringen må nevnes:
2) om angrepet gjelder saksbehandlingen, bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet, lovanvendelsen under skyldspørsmålet eller avgjørelsen om straff eller rettsfølge som nevnt i § 2 første ledd nr. 1,
3) når anken gjelder saksbehandlingen, hvilken feil som påberopes. Videre bør nevnes:
1) ved angrep på lovanvendelsen, hvilken feil anken grunnes på,
2) nye bevis som måtte bli påberopt,
3) den endring som påstås.
I ærekrenkelsessak kan anke ikke grunnes på at avgjørelse under saksforberedelsen om bevisførselen er uriktig.
Ved prøving av saksbehandlingen er ankedomstolen ikke bundet av avgjørelser truffet etter kjæremål. Likevel er lagmannsretten bundet av den rettsoppfatning som ligger til grunn for avgjørelse i Høyesteretts kjæremålsutvalg.
§ 316. Påtalemyndigheten skal uten opphold sende ankeerklæringen og de øvrige saksdokumenter til ankedomstolen.
§ 317. Ankedomstolen prøver om anken er erklært i tide og for øvrig tilfredsstiller lovens krav.
§ 318. En anke som er fremsatt etter at ankefristen er utløpt, skal avvises med mindre retten finner at oversittelsen ikke bør legges den ankende til last. I hvert fall må anke være fremsatt innen to uker etter at det forhold som har fremkalt forsinkelsen, er falt bort.
Retten kan unnlate å ta standpunkt til spørsmål om avvisning dersom den finner at anken må nektes fremmet i medhold av § 321 annet eller tredje ledd, eller at samtykke må nektes i medhold av § 321 første ledd eller § 323.
§ 319. En anke skal også avvises når den ikke fyller kravene etter § 314 første ledd eller den har annen feil som gjør at den ikke kan tas under behandling. Regelen i § 318 annet ledd gjelder tilsvarende.
Uforsettlige feil bør søkes avhjulpet. Om nødvendig kan det gis den ankende en kort frist til å rette ankeerklæringen.
§ 320. Ved anke til Høyesterett treffer Høyesteretts kjæremålsutvalg avgjørelser etter §§ 317-319.
§ 321. Anke til lagmannsretten om forhold hvor påtalemyndigheten ikke har påstått og det ikke er idømt annen reaksjon enn bot eller inndragning, kan ikke fremmes uten rettens samtykke. Samtykke skal bare gis når særlige grunner taler for det. Samtykke er likevel ikke nødvendig når siktede er et foretak, jf straffeloven kapittel 3 a.
Anke til lagmannsretten kan for øvrig nektes fremmet når retten finner det klart at anken ikke vil føre frem. Anke fra påtalemyndigheten som ikke er til gunst for siktede, kan også nektes fremmet når retten finner at anken gjelder spørsmål av mindre betydning, eller at det ellers ikke er grunn til at anken blir prøvd.
Anker som angår forbrytelse som etter loven kan medføre fengsel i mer enn 6 år, kan bare nektes fremmet i de tilfeller som er nevnt i annet ledd annet punktum. Forhøyelse av maksimumsstraffen på grunn av gjentakelse, sammenstøt av forbrytelser eller anvendelsen av straffeloven § 232 kommer ikke i betraktning.
Avgjørelse om å nekte samtykke eller om å nekte anken fremmet krever enstemmighet. En nektelse kan omgjøres til gunst for siktede når særlige grunner foreligger.
Avgjørelser etter paragrafen her tas ved beslutning og kan begrenses til en del av saken.
Nektelse etter paragrafen her eller avslag på begjæring om omgjøring av slik nektelse kan påkjæres på grunnlag av feil i saksbehandlingen. For øvrig kan avgjørelser etter paragrafen her ikke angripes ved kjæremål eller brukes som ankegrunn.
§ 322. Anke over dom av herreds- eller byrett kan avgjøres uten ankeforhandling når lagmannsretten enstemmig finner det klart:
2) at siktede må frifinnes fordi det påtalte forhold ikke er straffbart eller straffansvaret er falt bort, eller
3) at dommen i henhold til anken bør endres til gunst for siktede når bevisene under skyldspørs målet ikke skal prøves.
Er det anket over bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet og forfølgningen blir frafalt, avsier retten frifinnelsesdom uten ankeforhandling.
§ 323. Anke til Høyesterett kan ikke fremmes uten samtykke av Høyesteretts kjæremålsutvalg. Samtykke skal bare gis når anken gjelder spørsmål som har betydning utenfor den foreliggende sak, eller det av andre grunner er særlig viktig å få saken prøvd i Høyesterett.
Avgjørelsen treffes ved beslutning. Samtykket kan begrenses til en del av saken. Avgjørelse om å nekte samtykke krever enstemmighet. Den kan omgjøres til gunst for siktede når særlige grunner foreligger.
§ 324. Avgjørelser etter §§ 318-323 treffes uten partsforhandling. Retten kan likevel gi partene anledning til å uttale seg skriftlig.
Har en av partene i uttalelse om anken påberopt nye faktiske opplysninger som ikke åpenbart er uten betydning, skal retten gi motparten underretning om uttalelsen.
§ 325. Blir anken ikke avgjort etter foranstående regler, skal den henvises til ankeforhandling. Henvisningsavgjørelsen kan ikke angripes ved kjæremål eller brukes som ankegrunn.
§ 326. Er det for samme forhold anket av samme eller ulike parter både over bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet og andre sider av dommen, prøver retten først spørsmålet om henvisning av bevisanken. Retten kan likevel unnlate å ta standpunkt til spørsmålet om å henvise en bevisanke til ankeforhandling hvis det etter bestemmelsene i § 322 er grunnlag for opphevelse eller frifinnelse uten ankeforhandling.
Blir bevisanken henvist til ankeforhandling, men trukket tilbake eller avvist, skal saken likevel fremmes til ankeforhandling hvis det fortsatt foreligger anke på annet grunnlag.
§ 327. Ankeforhandling forberedes og gjennomføres etter de regler som gjelder for behandlingen i første instans, så langt de passer og ikke annet er bestemt i det følgende. Bestemmelsen i § 275 første ledd annet og tredje punktum får ikke anvendelse.
§ 328. Når en anke er henvist, skal det straks oppnevnes forsvarer. Siktede gis samtidig underretning om oppnevningen. Ved anke til Høyesterett skal han også ha underretning om at saken vil bli behandlet i Høyesterett så snart som mulig, og at han ikke vil bli innkalt til forhandlingen, men vil bli varslet.
§ 329. Skal bevisene under skyldspørsmålet prøves, sender retten saksdokumentene til påtalemyndigheten med pålegg om innen en fastsatt frist å sende dokumentene til forsvareren. Retten fastsetter overfor partene frist for å inngi bevisoppgave.
Når det ikke foreligger bevisanke, sender retten dokumentene til den som etter reglene i § 339 skal ha ordet først under forhandlingen, med pålegg om å sende dem til motparten innen en fastsatt frist. Retten fastsetter om nødvendig frist for innsending av bevisoppgave.
Om utarbeidelse av utdrag gjelder lov 14. august 1918 nr. 2 om utdrag i tvistemål og straffesaker.
§ 330. Når anken ikke gjelder bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet, avgjør retten hvilken bevisførsel som må anses nødvendig. Spørsmal om bevisførselens omfang kan i lagmannsretten behandles før ankeforhandlingen etter reglene i § 272 jf § 274.
§ 331. Skal ankeforhandling ved lagmannsrett omfatte bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet, foretas en fullstendig ny behandling av saken så langt den er henvist.
Utvidelse av tiltalen kan skje dersom siktede samtykker eller gir en uforbeholden tilståelse som styrkes ved de øvrige opplysninger. Tiltalen kan endres innenfor samme straffbare forhold. Ny eller endret tiltale skal forkynnes for siktede.
Bestrides bare en del av bevisbedømmelsen i dommen, kan bevisførselen begrenses til denne del.
Det som er gjengitt i rettsboken av forklaringer avgitt av vitner eller sakkyndige for herreds- eller byretten, kan foruten i de tilfelle som er nevnt i §§ 296 og 297, leses opp såfremt ingen av partene har begJært ny avhøring.
Som regel skal bare slutningen av den påankede dom leses opp.
§ 332. Ved ankeforhandlingen settes lagmannsretten med fire meddommere. I vidløftige saker kan rettens formann bestemme at ett eller flere varamedlemmer for meddommerne skal følge forhandlingene og tre inn i retten om noen av meddommerne får forfall. I saker hvor det er behov for det, kan rettens formann beslutte at to av meddommerne skal være fagkyndige. Disse oppnevnes etter reglene i domstolloven § 87 eller § 88.
Gjelder forhandlingen bare saksbehandlingen eller lovanvendelsen, deltar ikke meddommere.
Paragrafen her gjelder ikke for saker som etter kapittel 24 skal behandles med lagrette.
§ 333. Når en anke til lagmannsretten bare gjelder saksbehandlingen eller lovanvendelsen, kan retten med partenes samtykke beslutte at saken skal behandles skriftlig.
Den skriftlige behandling ledes av den dommer som førstelagmannen oppnevner.
Hver side skal ha anledning til to innlegg.
Retten kan omgjøre beslutningen om at saken skal behandles skriftlig.
Beslutning om skriftlig behandling kan ikke angripes ved kjæremål eller brukes som ankegrunn.
§ 334. Skal lagmannsretten bare prøve saksbehandlingen eller lovanvendelsen, innkalles ikke siktede til ankeforhandlingen med mindre retten finner at særlige grunner tilsier det. Skal den bare prøve spørsmalet om straff eller annen rettsfølge, kan innkalling unnlates hvis siktedes nærvær finnes overflødig.
Siktede innkalles ikke til ankeforhandling i Høyesterett.
I alle tilfelle skal siktede så vidt mulig varsles om ankeforhandlingen.
§ 335. Når lagmannsretten etter anke fra siktede skal prøve bevisene under skyldspørsmålet, skal det i stevningen sies at hans anke over bevisbedømmelsen vil bli avist dersom han uteblir. Ellers stevnes siktede i samsvar med reglene i § 87.
§ 336. Er siktede stevnet i samsvar med § 335 første punktum og uteblir uten at det er opplyst eller sannsynlig at han har gyldig forfall, skal hans anke over bevisbedømmelsen avises. Det samme gjelder hvis slik stevning ikke har kunnet forkynnes for ham fordi han er unnveket. Avvisningen er ikke til hinder for ankeprøving som retten kan foreta uansett ankegrunn.
Når lagmannsretten etter anke fra påtalemyndigheten skal prøve bevisene under skyldspørsmålet, kan saken fremmes i siktedes fravær såfremt vilkårene etter § 281 er oppfylt og det ved den påankede dom ikke er idømt fengsel i mer enn ett år.
Skal retten ikke prøve bevisene under skyldspørsmålet, kan saken alltid fremmes i siktedes fravær, med mindre han er innkalt eller skal innkalles til ankeforhandlingen og det er opplyst eller sannsynlig at han har gyldig forfall.
§ 337. Kjennelse om avvisning etter § 336 første ledd første punktum kan omgjøres dersom siktede gjør sannsynlig at han hadde gyldig forfall og at det ikke kan legges ham til last at han har unnlatt å melde fra i tide. Kjennelse etter § 335 første ledd annet punktum kan omgjøres dersom siktede gjør sannsynlig at han ikke var unnveket.
Begjæring om omgjøring må fremsettes innen utløpet av kjæremålsfristen. Reglene i § 318 første ledd får tilsvarende anvendelse.
§ 338. Når en part i sak for Høyesterett finner det nødvendig å få opptatt rettslig forklaring eller foretatt rettslig gransking, kan han begjære bevisopptak.
Begjæring om bevisopptak fremsettes for Høyesteretts kjæremålsutvalg, som avgjør om begjæringen skal tas til følge.
Reglene i § 271 gjelder tilsvarende.
§ 339. Ved ankeforhandling som ikke gjelder bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet. skal den ankende part ha ordet først. Har begge parter anket, avgjør rettens formann hvem som skal tale først.
Er siktede til stede under ankeforhandling i lagmannsrett, har han i alle tilfelle rett til å få ordet før forhandlingen blir avsluttet. I Høyesterett kan retten tillate at siktede får ordet.
§ 340. Bevisførsel i Høyesterett skjer ved opplesing fra saksdokumentene. Sakkyndige kan likevel avhøres umiddelbart for Høyesterett. Gransking kan foretas av Høyesterett når den ikke krever åstedsbefaring .
§ 341. Den ankende part kan ta anken tilbake inntil ankeforhandlingen begynner, og når motparten samtykker, inntil den er slutt.
§ 342. Når ankedomstolen ikke skal prøve bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet. er den bundet av de ankegrunner som er angitt i anken, jf § 314 første ledd.
Uansett ankegrunn kan retten likevel:
2) til fordel for siktede prøve avgjørelsen om straff eller rettsfølge som nevnt i § 2 første ledd nr. 1,
3) oppheve dommen på grunn av rettergangsfeil som antas å kunne ha innvirket på dens innhold til skade for siktede,
4) etter omstendighetene oppheve dommen på grunn av feil som nevnt i § 343 annet ledd.
§ 343. Feil ved saksbehandlingen kommer bare i betraktning når det antas at feilen kan ha innvirket på dommens innhold.
Følgende feil skal ubetinget tillegges virkning:
2) at saken ikke er reist av rett myndighet,
3) at domstolen ikke var lovlig besatt; likevel tillegges det ikke ubetinget virkning at en sak feilaktig er pådømt med meddommere, at det ikke har vært like mange meddommere av hvert kjønn, at den er pådømt med meddommere av de alminnelige utvalg i stedet for av det særlige, eller med oppnevnte meddommere i stedet for uttrukne,
4) at dommen er avsagt av en rett som ikke var domsmyndig i saken,
5) at saken allerede var rettskraftig avgjort,
6) at saken i strid med loven er fremmet i siktedes fravær,
7) at siktede ikke har hatt forsvarer enda det etter loven var nødvendig,
8) at domsgrunnene har mangler som hindrer prøving av anken.
§ 344. Blir lovanvendelsen opprettholdt, skal retten ikke endre den utmålte straff, med mindre den finner at det er et åpenbart misforhold mellom den straffbare handling og straffen.
§ 345. Når forhandlingen gjelder bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet, avgjøres anken ved dom etter reglene i § 40.
Dersom retten i andre tilfelle ikke finner grunn til å endre eller oppheve den påankede dom, forkastes anken ved kjennelse. I motsatt fall avsier retten ny dom dersom de nødvendige forutsetninger er til stede; ellers oppheves den angrepne dom ved kjennelse.
§ 346. Kjennelse av lagmannsretten etter § 345 er gjenstand for anke. Bestemmelsene om anke over dommer får tilsvarende anvendelse.
§ 347. Når en dom blir opphevd, skal også hovedforhandlingen oppheves, om ikke retten finner at opphevingen bare bør gjelde dommen.
Gjelder opphevingsgrunnen bare en del av dommen, avgjør retten om opphevingen skal begrenses til denne del eller omfatte hele dommen.
§ 348. Er siktede ved den påankede dom dømt for flere straffbare forhold, og bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet skal prøves bare for enkelte av disse, skal retten i tilfelle fellende dom fastsette en felles straff for alle de straffbare forholdene. Blir siktede frifunnet, skal retten fastsette ny straff for de forhold hvor domfellelsen blir stående.
Når siktede ved den påankede dom er dømt for flere forhold, og det ikke er anket over bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet, skal retten ved opphevelse eller frifinnelse for enkelte av forholdene fastsette ny straff for de forhold hvor domfellelsen blir stående. Dersom det ikke er anket over straffutmålingen, kan straffen ikke settes høyere enn den samlede straff som var ilagt ved den påankede dom.
§ 349. Når anken er avgjort, sendes saksdokumentene med avgjørelsen til påtalemyndigheten, som sørger for nødvendig forkynning for siktede og andre parter og underretning til den rett som har tatt den angrepne avgjørelse.
§ 350. Blir saken behandlet på ny etter at dommen er opphevd, skal nye meddommere delta. Retten skal følge den rettsoppfatning som ligger til grunn for avgjørelsen i ankesaken.
Gjelder den opphevde dom flere forhold, og opphevingsgrunnen bare gjelder enkelte av dem, skal retten for de øvrige forhold legge til grunn den avgjørelse av skyldspørsmålet som er tatt i den første dom.
§ 351. Anke fra påtalemyndigheten til gunst for siktede kan ikke føre til endring som er til skade for ham. Har påtalemyndigheten bare anket over krenkelse av rettergangsregler som utelukkende er gitt til vern for siktede, anses det i alle tilfelle som anke til gunst for ham.
Kap 24. Ankeforhandling med lagrette
§ 352.
Lagmannsretten skal under ankeforhandlingen settes med lagrette når det er
anket over bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet og anken gjelder straff
for forbrytelse som etter loven kan medføre fengsel i mer enn 6 år.
Dette gjelder likevel ikke:
2) når siktede var under 18 år da forbrytelsen ble begått, dersom påtalemyndigheten ikke vil påstå og det ved den påankede dom ikke er idømt fengsel i mer enn 2 år,
3) i saker som behandles på ny etter §§ 376 a og 376 c. Forhøyelse av maksimumsstraffen på grunn av gjentakelse, sammenstøt av forbrytelser eller anvendelsen av straffeloven § 232 kommer ikke i betraktning.
De forente saker skal likevel skilles slik at følgende saker ikke behandles med lagrette, med mindre det følger av § 352:
2) saker som egner seg bedre for behandling for meddomsrett med fagkyndige meddommere.
Gjelder en ankesak flere straffbare forhold, og det for enkelte av disse foreligger bevisanke som skal behandles med lagrette, mens det for andre forhold foreligger anke over andre sider ved dommen, skal de behandles ved samme ankeforhandling. Anken for de sistnevnte forholdene behandles av retten uten medvirkning av lagretten. Dersom det blir tatt ut fire lagrettemedlemmer til å tiltre retten etter § 376 e første ledd, skal disse likevel delta ved avgjørelsen av reaksjonsspørsmålet og de øvrige spørsmål som der er nevnt for hele saken.
Omfatter anken spørsmål om overtredelse av straffelovens kapittel 8 eller 9 eller lov av 18 august 1914 om forsvarshemmeligheter, skal den i sin helhet behandles for meddomsrett.
§ 354. I saker som skal behandles med lagrette, gjelder reglene i kapittel 23 så langt de passer og ikke annet er bestemt.
§ 355. Lagretten skal ha 10 medlemmer. I vidløftige saker kan rettens formann beslutte at 11 eller 12 lagrettemedlemmer skal følge forhandlingene. Når lagretten skal avsi kjennelse og antallet av lagrettemedlemmer ikke ved forfall er gått ned til 10, trer en eller to av dem ut etter loddtrekning. Lagrettens ordfører holdes utenfor loddtrekningen.
Før forhandlingen begynner, bringer rettens formann på det rene om noen av lagrettemedlemmene eller varamedlemmene er ugilde, jf domstolsloven § 115.
§ 356. Partene har rett til å skyte ut så mange lagrettemedlemmer og varamedlemmer som det er til stede flere enn 10, eller flere enn 11 eller 12 i de tilfeller som er nevnt i § 355 annet ledd.
Tiltalte og påtalemyndigheten kan skyte ut et like antall. Tiltalte foretar utskytingen først. Blir det en til overs, kan tiltalte skyte ut denne.
Nyttes ikke utskytingsretten, eller nyttes den ikke fullt ut, avgjøres ved loddtrekning hvem som skal gå ut.
§ 357. Er det flere tiltalte i samme sak, utøver de utskytingsretten i fellesskap. Blir de ikke enige, har de rett til å skyte ut et like antall hver. Kan heller ikke dette skje, skal det avgjøres ved loddtrekning hvem som skal utøve utskytingsretten, eller i tilfelle hvem som skal skyte ut det større antall.
I tiltaltes fravær utøves hans utskytningsrett ved hans forsvarer.
§ 358. Med partenes samtykke kan den lagrette som har gjort tjeneste i den foregående sak, gjøre tjeneste i den neste når behandlingen av denne påbegynnes samme dag.
§ 359. Rettens formann gjør lagrettens medlemmer kjent med gangen i rettsforhandlingene og lagrettens oppgaver og ansvar. Han skal særskilt foreholde lagrettens medlemmer at de inntil lagrettekjennelsen er endelig avgitt, ikke må ha samtale eller forbindelse med noen annen enn retten når det gjelder saken, og at de ikke uten tillatelse av rettens formann må forlate rådslagningsrommet etter at de har trukket seg tilbake for å svare på de spørsmål som er stilt.
§ 360. Deretter spør rettens formann lagrettens medlemmer: «Forsikrer De på ære og samvittighet at De vil gi vel akt på alt som forhandles i retten og svare på de spørsmål som blir forelagt Dem, slik som De vet sannest og rettest å være etter loven og bevisene i saken?» Lagrettens medlemmer skal stående og hver for seg svare: «Det forsikrer jeg på ære og samvittighet.»
Alle tilstedeværende skal reise seg når forsikringen avgis.
Når flere saker behandles i rekkefølge, behøver et medlem av lagretten som i en av de tidligere saker har avgitt forsikring, ikke å gjenta den.
§ 361. Under ledelse av rettens formann velger lagretten ved lukkede sedler en ordfører. Står stemmene likt, avgjøres valget ved loddtrekning. Lagretten får utlevert en liste over lagrettens medlemmer oppført i den rekkefølgen som fremgår av loddtrekningen etter domstolsloven § 85.
§ 362. Frifinnelsesdom etter § 286 kan avsis av retten uten medvirkning av lagretten, med mindre grunnlaget er foreldelse og det er omtvistet når den straffbare handling er begått.
Er forhandlingene oppdelt etter § 287 første ledd, kan også spørsmål til lagretten stilles særskilt for en enkelt handling eller en enkelt tiltalt.
§ 363. Etter at bevisførselen om skyldspørsmålet er slutt, legger aktor fram utkast til de spørsmål som skal forelegges for lagretten. Forsvareren gis anledning til å uttale seg om utkastet. Når det kreves, skal det gis en kort utsettelse til å overveie utkastet.
Rettens formann utarbeider spørsmålene og forelegger dem for partene. Gjør noen av dem innsigelse mot spørsmålene, tar retten avgjørelsen.
§ 364. Gjenstand for spørsmålene er det forhold som tiltalen gjelder. Et spørsmål må bare gjelde én tiltalt, så vidt mulig bare ett straffbart forhold og bare én straffebestemmelse .
Når retten finner grunn til det eller en part forlanger det, stilles spørsmål om det er til stede omstendigheter som kan bringe forholdet inn under en annen straffebestemmelse enn tiltalen gjelder.
Vil bekreftende svar på et spørsmål utelukke andre spørsmål, stilles først det spørsmål som vil føre til det ugunstigste resultat for tiltalte.
§ 365. Alle spørsmål skal stilles slik at lagretten kan svare ja eller nei. Ved hvert spørsmål skal det opplyses hvor mange stemmer det kreves til et svar som er til ugunst for tiltalte. Skal et spørsmål bare besvares i tilfelle av at et foregående er besvart på en bestemt måte, skal også dette opplyses i spørsmålsskriftet.
§ 366. Et hovedspørsmål skal, med mindre det gjelder forhold som ikke forutsetter straffeskyld, begynne med ordene: «Er tiltalte skyldig?» I spørsmålet tas inn den straffbare handlings rettslige merker og gis en kort, men så vidt mulig nøyaktig beskrivelse av det forhold tiltalen gjelder, med opplysning om tid og sted.
§ 367. Skal lagretten avgjøre om det foreligger slike særlige omstendigheter som etter loven ville bringe forholdet inn under en strengere eller mildere straffebestemmelse, kan det stilles tilleggsspørsmål om dette. Spørsmålet skal bare besvares dersom det svares ja på det spørsmål som tilleggsspørsmålet knytter seg til.
§ 368. Når spørsmålene er fastsatt, leser rettens formann dem opp. Hvert lagrettemedlem får en avskrift av spørsmålene.
Rettens formann gjennomgår i et kort foredrag bevisene i saken og forklarer spørsmålene og de rettssetninger som skal legges til grunn.
Partene kan be om ytterligere forklaring om bestemte punkter. De kan også sette fram forslag om endringer i spørsmålene.
Partene kan forlange at særlig påpekte deler av redegjørelsen for rettssetningene skal føres inn i rettsboka. Krav om dette må fremsettes før lagretten har trukket seg tilbake til rådslagning, jf § 369.
§ 369. Lagretten trekker seg deretter tilbake i enerom for rådslagning. Den skal ta med seg spørsmålsskriftet som rettens formann har undertegnet.
Lagretten kan ta med seg til rådslagningen bilder, tegninger, kart og andre gjenstander som er fremlagt under hovedforhandlingen. Skriftlige oppstillinger og andre skriftlige bevis som har vært fremlagt, kan den ta med når retten finner det hensiktsmessig. Forklaringer som tidligere er avgitt av tiltalte, vitner eller sakkyndige, bør den i alminnelighet ikke gis adgang til å ta med.
§ 370. Rådslagningen ledes av lagrettens ordfører. Finner lagretten at den trenger ytterligere klargjøring av spørsmålene, av de rettssetninger som skal legges til grunn, eller av den fremgangsmåte som skal følges, eller finner den at spørsmålene bør forandres eller nye spørsmål stilles, vender den tilbake til rettssalen for at rettens formann kan foreta det som er påkrevd. Lagretten kan tilkalle rettens formann for å få veiledning vedrørende de spørsmål som er nevnt i første punktum.
Skal det avgjøres om spørsmålene skal endres eller om nye spørsmål skal stilles, gis partene adgang til å uttale seg.
§ 371. Når rådslagningen er slutt, stemmer lagretten under ledelse av ordføreren over de enkelte spørsmål i den orden de er stilt. Lagrettens medlemmer stemmer i den rekkefølge som fremgår av loddtrekningen etter domstolsloven § 85. Ordføreren stemmer sist.
§ 372. Til et svar som er til ugunst for tiltalte, kreves minst sju stemmer. Det skal tilføyes i svaret at det er gitt med nere enn seks stemmer.
Stemmetallet må ikke i noe tilfelle opplyses nærmere.
Et lagrettemedlem som har stemt for frifinnelse i hovedspørsmålet, deltar ikke i avstemningen om hvorvidt det foreligger slike særlige omstendigheter som nevnt i § 367, men anses som om han hadde tiltrådt den stemmegivning som er gunstigst for tiltalte.
Ordføreren underskriver svarene sammen med de to lagrettemedlemmer som først er trukket ut.
§ 373. Etter avstemningen vender lagrettens medlemmer tilbake til sine plasser i rettssalen. Ordføreren reiser seg og uttaler: «Lagretten har på ære og samvittighet gitt følgende svar på de spørsmål som er stilt.» Deretter leser han opp de svar som er gitt på hvert av spørsmålene.
Ordføreren overleverer spørsmålsskriftet og de underskrevne svar til retten.
§ 374. Finner retten at lagrettens kjennelse ikke er fremkommet på lovlig måte, eller at den er uklar, ufullstendig eller selvmotsigende, eller oppstår det tvil om svaret uttrykker lagrettens virkelige mening, og mangelen ikke straks kan avhjelpes eller tvilen heves ved en forklaring av ordføreren, kan retten, så lenge dom ikke er avsagt, pålegge lagretten å trekke seg tilbake til ny rådslagning og stemmegivning om det spørsmål mangelen knytter seg til.
Gjelder feilen bare formen, kan lagretten ikke gjøre noen forandring av innholdet. I motsatt fall er den ikke bundet ved sin tidligere avgjørelse.
§ 375. Så lenge dom ikke er avsagt, kan retten beslutte å forandre spørsmålene eller stille nye etter at partene er gitt adgang til å uttale seg.
§ 376. Går lagrettens kjennelse ut på at tiltalte ikke er skyldig, avsier retten frifinnelsesdom såfremt den ikke treffer beslutning etter § 376a.
§ 376 a.. Går lagrettens kjennelse ut på at tiltalte ikke er skyldig, men retten finner det utvilsomt at han er skyldig, kan den med enstemmighet beslutte at saken skal behandles på ny for andre dommere. Ved den nye behandlingen settes lagmannsretten som meddomsrett.
Dersom saken omfatter flere lovbrudd eller flere tiltalte, kan beslutningen gjelde enkelte lovbrudd eller enkelte tiltalte. Finner retten at de punkter i tiltalen som er besluttet behandlet på ny ved den nye behandling bør behandles sammen med andre punkter som er avgjort ved lagrettens kjennelse, kan retten treffe tilsvarende beslutning for disse.
Retten treffer beslutning etter denne paragraf av eget tiltak uten at partene har adgang til å uttale seg. Beslutningen kan påkjæres på grunn av feil ved saksbehandlingen eller lovanvendelsen.
§ 376 b.. Går lagrettens kjennelse ut på at tiltalte er skyldig, legges kjennelsen til grunn ved fastsettingen av straff og annen reaksjon, når ikke retten finner at vilkårene er til stede for å avsi dom i samsvar med annet eller tredje ledd, eller den treffer beslutning etter § 376 c.
Finner retten at det forhold som er beskrevet i spørsmålet ikke er straffbart eller at straffansvaret er falt bort, avsier den frifinnelsesdom.
Finner retten på samme måte at tiltalte må dømmes for en mindre lovovertredelse enn hva som følger av lagrettens kjennelse, avsier den dom i samsvar med det. Dersom det til gjerningsinnholdet hører omstendigheter som lagretten ikke har tatt stilling til, skal retten stille de nødvendige spørsmål til lagretten.
§ 376 c.. Går lagrettens kjennelse ut på at tiltalte er skyldig, men retten finner at det ikke er ført tilstrekkelig bevis for hans skyld, kan retten beslutte at saken skal behandles på ny for andre dommere. Reglene i § 376 a første ledd siste punktum og annet og tredje ledd gjelder tilsvarende.
§ 376 d.. Når ny behandling er besluttet etter § 376 c, kan tiltalte ikke dømmes etter strengere straffebestemmelser enn han ville blitt dømt etter dersom lagrettens kjennelse i den første behandlingen av saken var lagt til grunn, med mindre vilkårene for gjenopptakelse foreligger.
§ 376 e.. Har lagretten erklært tiltalte skyldig, og retten ikke etter §§ 376 b til 376 d avsier frifinnelsesdom eller henviser saken til ny hovedforhandling, tas ved loddtrekning ut tre lagrettemedlemmer som sammen med ordføreren skal tiltre retten ved avgjørelsen av spørsmålet om straff eller reaksjon som nevnt i § 2 første ledd og spørsmålet om saksomkostninger i disse saker. Loddtrekningen skal skje slik at begge kjønn blir representert blant de lagrettemedlemmer som skal tiltre retten.
Et lagrettemedlem som har stemt for frifinnelse i skyldspørsmålet, skal ta del i avstemningen om straff eller annen reaksjon. Det må ikke i noe tilfelle opplyses i domsgrunnene hvordan et lagrettemedlem har stemt i skyldspørsmålet.
§ 376 f.. Deretter får først aktor og så forsvareren ordet for å uttale seg om rettsfølgene og føre de bevis som måtte være nødvendig i den anledning. Når forsvareren er ferdig, skal tiltalte spørres om han har noe å tilføye. Foredragene og bevisførselen må ikke ta sikte på å angripe det som er avgjort ved lagrettens kjennelse.
§ 377. annet ledd skal lyde: Reglene i §§ 308 og 309 gjelder tilsvarende.
§ 379. første ledd annet punktum skal lyde: Reglene i § 310 tredje ledd og § 318 første ledd gjelder tilsvarende.
§ 380. annet punktum skal lyde: Reglene i § 312 annet ledd og § 319 annet ledd gjelder tilsvarende.
§ 385. tredje ledd skal lyde: Er det påberopt feil ved saksbehandlingen, gelder reglene i § 343 tilsvarende. Foreligger det en saksbehandlingsfeil som ikke er påberopt, kan kjæremålsretten etter omstendighetene oppheve den påkjærte avgjørelse såfremt den antar at feilen kan ha innvirket på avgjørelsens innhold, eller feilen hører til dem som er nevnt i § 343 annet ledd.
§ 388. nr. 5 og 6 oppheves.
§ 389. annet ledd skal lyde: Reglene i §§ 307 - 309 gjelder tilsvarende.
§ 392. annet ledd skal lyde: - - -
§ 395. annet ledd første punktum skal lyde: Ved behandling av begjæring om gjenopptak av sak som er behandlet med meddomsrett tilkalles meddommere bare når rettens fagdommere finner det nødvendig.
§ 400. annet ledd skal lyde: Regelen i § 351 første punktum gjelder tilsvarende.
§ 401. annet punktum skal lyde: Det samme gjelder for beslutning som nekter en anke fremmet.
§ 407. femte ledd skal lyde: Når det er avsagt dom i offentlig sak om ærekrenkelse og påtalemyndigheten ikke anker, kan fornærmede gjøre dette. Fristen for ham regnes i så fall fra det tidspunkt da fristen for påtalemyndigheten utløper. Blir en anke fra påtalemyndigheten frafalt, gjelder reglene i § 403 tilsvarende. For øvrig gjelder reglene om anke fra en saksøker.
§ 409. første ledd første punktum skal lyde: I privat straffesak får reglene om påtalemyndigheten i kap 19, 21-24 og 26-27 anvendelse på saksøkeren.
§ 420. siste punktum skal lyde: Reglene i § 318 første ledd gjelder tilsvarende.
§ 421. skal lyde: Vil saksøkeren anke til lagmannsrett, må han anta en advokat til å utføre saken. Ved anke til Høyesterett må han anta en advokat med rett til å føre saker for Høyesterett.
Ankefristen 1øper fra forkynningen av dommen. Ankeerklæringen må forkynnes for saksøkte innen utløpet av fristen.
Reglene i § 415 gjelder tilsvarende.
§ 423. skal lyde: Når saksøkte anker i sak som ikke gjelder ærekrenkelse, overtar påtalemyndigheten forfølgingen og sørger for at ankeerklæringen blir forkynt for saksøkeren. Denne kan slutte seg til forfølgingen etter reglene i § 404.
§ 424. første ledd skal lyde: Når saksøkte anker i sak om ærekrenkelse, gjelder reglene i § 421 og § 422 første og annet punktum tilsvarende for ham.
§ 425. skal lyde: Når en anke er avvist etter § 422 eller § 424 første ledd, eller saken er hevet etter § 424 annet ledd, gjelder reglene i § 420 tilsvarende.
§ 434. skal lyde: Skal det ved anke eller gjenopptakelse i straffesaken foretas prøving av bevisene under skyldspørsmålet, kan partene kreve ny behandling også av de borgerlige krav. Begjæring om dette med opplysning om de bevis som vil bli ført, må settes fram så tidlig at den annen part har tilstrekkelig tid til å forberede seg på behandlingen.
Ellers prøves borgerlige krav så langt avgjørelsen umiddelbart beror på den avgjørelse som treffes i straffesaken. Ved anke over straffutmålingen, prøver ankedomstolen krav om forbrytelse av arverett etter arveloven § 73 dersom kravet har vært pådømt av den underordnete rett.
§ 436. annet ledd skal lyde: Når avgjørelsen ved anke, kjæremål eller begjæring om gjenopptakelse fra siktede går ham imot, gjelder regelen i første ledd tilsvarende. Det samme gjelder når rettsmiddel er brukt av noen som nevnt i § 308.
§ 442. skal lyde: Påankes dommen, prøver ankedomstolen spørsmålet om erstatning for saksomkostninger når det foretas prøving av bevisene under skyldspørsmålet, og for øvrig når avgjørelsen umiddelbart beror på utfallet av anken. Ellers kan kjæremål erklæres på det grunnlag at omkostningsspørsmålet er avgjort i strid med loven.
§ 447. første ledd annet punktum skal lyde: Reglene i § 318 første ledd gjelder tilsvarende.
§ 447. tredje ledd skal lyde: Ellers settes kravet fram for den rett som skal foreta eller senest har foretatt slik prøving. Er kravet fremsatt for herreds- eller byrett, men ikke avgjort når en anke over bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet fremmes til ankeforhandling, avgjør lagmannsretten også erstatningsspørsmålet. Ved behandlingen av kravet settes retten så vidt mulig med de samme dommere som avgjorde straffesaken. I lagmannsretten deltar ikke meddommere eller det utvalg av lagrettemedlemmer som tiltrer retten etter § 376 e, med mindre avgjørelsen treffes i samme rettsmøte hvor dom i saken blir avsagt.
§ 450. skal lyde: Påankes dommen, prøver ankedomstolen avgjørelsen om erstatning til siktede når det foretas prøving av bevisene under skyldspørsmålet, og for øvrig når avgjørelsen umiddelbart beror på utfallet av anken. Er avgjørelsen ikke gjenstand for prøving etter disse regler, kan den påkjæres.
§ 452. annet ledd skal lyde: Angripes en rettskraftig dom ved anke eller begjæring om gjenopptak, kan den rett som dommen eller begjæringen bringes inn for, ved kjennelse beslutte at fullbyrding helt eller delvis skal utstå.
§ 10. tredje ledd siste punktum skal lyde: Til behandling av anke eller kjæremål tilkalles ikke dommere fra den herreds- eller byrett som har behandlet saken i første instans.
§ 12. tredje ledd skal lyde: I vidløftige saker kan rettens formann bestemme at en varamann skal følge forhandlingene og tre inn i retten om noen får forfall.
§ 193. annet ledd første punktum skal lyde: Forkynnelser og meddelelser om anke eller kjæremål mot avgjørelser som avslutter en sak eller en selvstendig del av en sak, eller om oppfriskning eller gjenopptakelse kan ikke rettes til prosessfullmektigen, med mindre prosessfullmakten uttrykkelig hjemler det eller tillike bemyndiger til å foreta de nevnte rettergangsskritt.
§ 10. første ledd nytt annet punktum skal lyde: Det samme gjelder ved anke til lagmannsretten i straffesak når retten ikke skal prøve bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet.
§ 14. skal lyde: Når forholdene er slik som nevnt i § 7 og det på grunn av særlige forhold vil medføre uforholdsmessig eller skadelig forsinkelse av rettergangen å bringe saker inn for Høyesterett eller Høyesteretts kjæremålsutvalg, kan Kongen med virkning for hele riket eller for deler av det bestemme at lagmannsretten skal gjøre tjeneste som domstol i siste instans. Slik bestemmelse har den virkning at adgangen til å anvende anke eller kjæremål mot avgjørelser av lagmannsrett faller bort, og avgjørelser som allerede er truffet, blir endelige, selv om anke eller kjæremål er erklært.
Opphevelsen av straffeprosessloven § 388 nr. 5 og 6 og endringen i straffeprosessloven § 392 annet ledd trer i kraft straks.
For øvrig trer loven i kraft fra den tid Kongen bestemmer.
Loven gjelder for saker som er brakt inn for domstolene etter ikrafttredelsen med mindre annet er bestemt i det følgende:
Endringene som gjelder anke og fornyet behandling gjelder fra ikrafttredelsen også for dommer som er avsagt av herreds- eller byretten etter lovens ikrafttredelse.
Opphevelsen av straffeprosessloven § 388 nr. 5 og 6 g elder fra ikrafttredelsen også for kjennelser avsagt av lagmannsretten etter ikrafttredelsen.
Endringen i straffeprosessloven § 392 annet ledd gjelder fra ikrafttredelsen også for avgjørelser som er blitt rettskraftige etter