Konfliktrådet har til oppgave å megle i tvister som oppstår på grunn av at en eller flere personer har påført andre en skade, et tap eller en annen krenkelse.
Alle kommuner skal ha konfliktråd.
Der forholdene ligger til rette for det, kan flere kommuner opprette konfliktråd i fellesskap. Staten dekker utgiftene til konfliktrådet.
Det oppnevnes konfliktrådsmeglere for hver kommune. Meglerne oppnevnes av en representant utpekt av kommunestyret/kommunestyrene, en representant fra politiet og konfliktrådskoordinatoren. Oppnevnelsen gjelder for en periode på 4 år. Nærmere regler om konfliktrådenes organisasjon og saksbehandling fastsettes av Kongen.
Vervet som megler i konfliktrådet er frivillig. Personer som har fylt 25 år, og som er vederheftige og valgbare ved kommunale valg, kan oppnevnes. Utelukket fra oppnevning er den som i løpet av de siste fem årene forut for oppnevningen er idømt betinget frihetsstraff, eller-er idømt ubetinget frihetsstraff og ikke er løslatt, på prøve eller endelig, innen ti år forut for oppnevningen.
Megling i konfliktrådet krever partenes samtykke. Det kreves videre at de i all hovedsak er ienige om det saksforholdet tvisten gjelder.
Megling foretas som regel i den kommunen hvor den påklagede bor eller oppholder seg.
Partene må møte personlig i meglingsmøtet. Hvis den skadelidte er et foretak, kan en person i foretakets tjeneste møte på dets vegne. Partene kan ikke møte med fullmektig. Konfliktrådet kan tillate at partene lar seg bistå i imeglingsmøtet av en myndig person som ikke er advokat.
I den enkelte sak settes konfliktrådet med en megler. Megleren avgjør om den avtalen partene kommer fram til, skal godkjennes.
Forvaltningsloven gjelder for konfliktrådenes virksomhet. Når konfliktrådet avviser en sak eller nekter å godkjenne en avtale, plikter rådet å gi begrunnelse etter reglene i forvaltningsloven §§ 24 og 25.
Taushetsplikten etter forvaltningsloven §§ 13 til 13e gjelder også partenes navn, fødested, fødselsdato, personnummer, statsborgerforhold, sivilstand, yrke, bopel og arbeidssted. Brudd på taushetsplikten straffes etter straffeloven § 121.
Kapittel II. Særlig om behandlingen av straffesaker
Når påtalemyndigheten har overført en straffesak til megling i konfliktrådet etter straffeprosessloven § 71 a, skal konfliktrådet ta saken under behandling så snart som mulig.
Dersom en part er under 18 år, må også vergen samtykke i at saken blir overført til konfliktrådet.
Vergen skal varsles om meglingsmøtet og har rett til å være til stede. Dersom vergen ikke kan eller vil ivareta partens tarv i saken, skal hjelpeverge oppnevnes etter vergemålsloven § 16.
Hvis partene blir enige om en avtale, settes denne opp skriftlig.
En avtale som forutsetter en ytelse til den skadelidte, skal fastsette omfanget av ytelsen og forfallstid. Det skal videre fastsettes om avtalen representerer det endelige oppgjør mellom partene.
Er en part umyndig, må avtalen godkjennes av vergen.
Dersom avtalen i urimelig grad favoriserer den ene av partene, eller er uheldig av andre tungtveiende grunner, skal megleren nekte å godkjenne avtalen. Ellers avsluttes meglingen med at megleren skriftlig godkjenner avtalen.
Hver av partene kan trekke seg fra avtalen ved å gi beskjed til konfliktrådet innen en uke etter at den er godkjent av megleren. Dette gelder likevel ikke en avtale som er oppfylt. Megleren skal opplyse partene om denne adgangen.
Når meglingen er avsluttet, skal konfliktrådet sende sakens dokumenter til påtalemyndigheten med opplysning om at det er inngått en godkjent avtale mellom partene.
Påtalemyndigheten skal varsles hvis den siktede bryter avtalen.
Når avtalen er oppfylt, skal konfliktrådet sende en bekreftelse om dette til påtalemyndigheten.
Er en sak overført til konfliktrådet og avsluttet med godkjent avtale, kan påtalemyndigheten åpne strafforfølgning på ny bare dersom den siktede bryter avtalen vesentlig.
Avgjørelse om overføring av en straffesak til megling i konfliktrådet skal ikke registreres i bøte- eller strafferegisteret.
Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. Det kan bestemmes at forskjellige deler av loven skal settes i kraft til ulike tider i forskjellige deler av landet.