Lov om opphavsrett til åndsverk m.m.

1) skrifter av alle slag,

2) muntlige foredrag,

3) sceneverk, så vel dramatiske og musikkdramatiske som koreografiske verk og pantomimer, samt hørespill,

4) musikkverk, med eller uten tekst,

5) malerier, tegninger, grafikk og lignende billedkunst,

6) skulptur av alle slag,

7) bygningskunst, så vel tegninger og modeller som selve byggverket,

8) billedvev og gjenstander av kunsthåndverk og kunstindustri, så vel forbildet som selve verket,

9) kart, samt tegninger og grafiske og plastiske avbildninger av vitenskapelig eller teknisk art,

10) datamaskinprogrammer,

11) filmverk,

12) oversettelser og bearbeidelser av verk som er nevnt foran.

Som fremstilling av eksemplar regnes også overføring til innretning som kan gjengi verket.

Verket gjøres tilgjengelig for almenheten når det fremføres utenfor det private område, eller når eksemplar av verket frembys til salg, utleie eller utlån eller på annen måte spres eller vises utenfor dette område.

Ved bestilte gjengivelser av en annens person, kan opphavsmannen ikke gjøre bruk av sin rett efter denne paragraf, med mindre både den avbildede og bestilleren har samtykket i det.

§ 3. Opphavsmannen har krav på å bli navngitt slik som god skikk tilsier, så vel på eksemplar av åndsverket som når det gjøres tilgjengelig for almenheten.

Har en annen rett til å endre et åndsverk eller å gjøre det tilgjengelig for almenheten, må dette ikke skje på en måte eller i en sammenheng som er krenkende for opphavsmannens litterære, vitenskapelige eller kunstneriske anseelse eller egenart, eller for verkets anseelse eller egenart.

Sin rett efter første og annet ledd kan opphavsmannen ikke fraskrive seg, med mindre den bruk av verket som det gjelder, er avgrenset efter art og omfang.

Selv om opphavsmannen har gitt gyldig samtykke til bruken, har han, hvis verket gjøres tilgjengelig for almenheten i slik krenkende skikkelse som nevnt i annet ledd, rett til å kreve at det enten ikke skjer under hans navn eller at det angis på fyldestgjørende måte at de foretatte endringer ikke skriver seg fra ham. Denne rett kan opphavsmannen ikke gi avkall på.

§ 4. Opphavsmannen kan ikke sette seg imot at andre benytter hans åndsverk på en slik måte at nye og selvstendige verk oppstår. Opphavsretten til det nye og selvstendige verk er ikke avhengig av opphavsretten til det verk som er benyttet.

Den som oversetter eller bearbeider et åndsverk eller overfører det til en annen litterær eller kunstnerisk form, har opphavsrett til verket i denne skikkelse, men kan ikke råde over det på en måte som gjør inngrep i opphavsretten til originalverket.

§ 5. Den som ved å sammenstille flere åndsverk eller deler av åndsverk skaper et litterært, vitenskapelig eller kunstnerisk samleverk, har opphavsrett til samleverket, men denne rett gjør ingen innskrenkning i opphavsretten til de enkelte verk som samleverket består av.

Hvis ikke annet er avtalt, står det de enkelte medarbeidere fritt å offentliggjøre sine bidrag på annen måte.

§ 6. Er det to eller flere opphavsmenn til et åndsverk uten at de enkeltes ytelser kan skilles ut som særskilte verk, erverver de opphavsrett til verket i fellesskap.

Til verkets første offentliggjørelse kreves samtykke fra alle opphavsmenn, hvis de ikke uttrykkelig eller stilltiende har samtykket på forhånd. Det samme gjelder når det er spørsmål om å offentliggjøre verket på annen måte eller i en annen form enn tidligere. Ny offentliggjørelse på samme måte kan derimot hver av opphavsmennene forlange eller gi samtykke til.

Enhver av dem kan påtale krenkelser av opphavsretten.

§ 7. Som opphavsmann ansees, når ikke annet godtgjøres, den hvis navn eller alment kjente dekknavn eller merke på sedvanlig måte er påført eksemplar av verket eller blir oppgitt når det gjøres tilgjengelig for almenheten.

Er et verk utgitt uten at opphavsmann er navngitt i samsvar med første ledd, kan utgiveren eller, hvis heller ikke han er navngitt, forleggeren handle på opphavsmannens vegne inntil denne blir navngitt på en ny utgave eller ved melding til vedkommende departement.

§ 8. Et åndsverk er offentliggjort når det med samtykke av opphavsmannen er gjort tilgjengelig for almenheten. Et kunstverk er offentliggjort også når opphavsmannen har overdratt eksemplar av verket og dette er gjort tilgjengelig for almenheten i medhold av §23.

Et åndsverk er utgitt når et rimelig antall eksemplar av verket med samtykke av opphavsmannen er brakt i handelen, eller på annen måte er spredt blant almenheten.

§ 9. Lover, administrative forskrifter, rettsavgjørelser og andre offentlige saksdokumenter er uten vern efter denne lov.

§ 10. Registrering av et åndsverk som mønster innvirker ikke på verkets vern etter denne lov.

Fotografiske bilder omfattes ikke av denne lov.

Kretsmønster til integrerte kretser omfattes ikke av denne lov.

2. kapitel. Avgrensning av opphavsretten

Bestemmelsen i første ledd gir ikke rett til å la fremstillingen utføre ved fremmed hjelp når det gjelder gjenstander av kunsthåndverk og kunstindustri, skulptur, billedvev eller kunstnerisk gjengivelse av andre kunstverk. Gjelder det musikkverk, kan fremstillingen av eksemplar ikke utføres ved fremmed hjelp som medvirker i ervervsøyemed. Heller ikke gir bestemmelsen rett til å eftergjøre bygningskunst gjennom oppføring av et byggverk.

Bestemmelsen i første ledd gir bare rett til å fremstille eksemplar av datamaskinprogrammer i maskinlesbar form når de er utgitt.

§ 12. Byggverk og bruksgjenstander kan eieren uten samtykke av opphavsmannen endre av tekniske grunner eller av hensyn til utnyttelsen.

§ 13. Det er tillatt å sitere fra et offentliggjort åndsverk i samsvar med god skikk og i den utstrekning formålet betinger.

Med samme begrensning er det også tillatt i kritiske eller vitenskapelige fremstillinger å gjengi offentliggjorte kunstverk i tilslutning til teksten. Når det i kritisk eller vitenskapelig fremstilling av almenopplysende karakter gjengis mer enn ett kunstverk av samme opphavsmann, har denne krav på vederlag.

§ 14. I aviser og tidsskrifter kan artikler om dagens religiøse, politiske eller økonomiske spørsmål tas inn fra andre aviser eller tidsskrifter, når de ikke inneholder forbud mot eftertrykk.

Bilder av offentliggjorte kunstverk kan tas inn i aviser og tidsskrifter ved omtale av en dagshending. Dette gjelder dog ikke verk som er skapt med henblikk på gjengivelse i aviser og tidsskrifter.

§ 15. I samleverk, bestemt til bruk ved gudstjeneste eller undervisning, sammenstilt av verk fra et større antall opphavsmenn, kan det tas inn mindre deler av litterære eller vitenskapelige verk og musikkverk eller slike verk av lite omfang, når 5 år er gått efter utløpet av det år da verket ble utgitt. I tilslutning til teksten kan det også tas inn bilder av kunstverk når 5 år er gått efter utløpet av det år da verket ble offentliggjort.

Verk som er utarbeidet til bruk ved undervisning, må ikke gjengis i et samleverk med samme formål.

Opphavsmannen har krav på vederlag.

Kongen kan bestemme at visse slag undervisning som ikke drives i skoler eller læreinstitusjoner skal være unntatt fra bestemmelsen i første ledd.

§ 16. Kongen kan bestemme at nærmere angitt arkiv og bibliotek til bruk i sin virksomhet skal ha rett til på nærmere fastsatte vilkår å fremstille eksemplar av åndsverk ved fotografering.

Etter nærmere bestemmelser som Kongen gir, er det innenfor undervisningsvirksomhet tillatt å overføre offentliggjort åndsverk til innretning som kan gjengi det. Denne regel gir ikke rett til å gjøre opptak direkte fra grammofonplate eller lydbånd framstilt med salg for øye. Heller ikke gir regelen rett til å gjøre opptak av filmverk som også er bestemt til framvising på annen måte enn ved fjernsyn, med mindre det i sendingen bare er nyttet mindre deler av verket. Eksemplar av åndsverk, framstilt med heimel i denne bestemmelse, må ikke utnyttes i annet øyemed.

§ 17. Eksemplar av utgitt litterært eller vitenskapelig verk eller musikkverk kan framstilles i blindeskrift. Eksemplar av slike verk kan også avfotograferes til bruk ved undervisning for hørsels- og talehemmede, med mindre eksemplaret er framstilt med særlig henblikk på slik bruk.

Kongen kan bestemme at nærmere angitt organisasjon og bibliotek til vederlagsfritt utlån til funksjonshemmede skal ha rett til på nærmere fastsatte vilkår å framstille eksemplar av utgitt litterært eller vitenskapelig verk gjennom opptak på innretning som kan gjengi det. I tilslutning til teksten kan det gjøres opptak av offentliggjort kunstverk. På vilkår som fastsatt i første punktum kan det også gis bestemmelser om rett til opptak av utgitt film og bildeopptak med eller uten lyd og av utsendt kringkastingsprogram som ikke i det vesentlige inneholder musikkverk. Opphavsmannen har krav på vederlag for bruk etter dette ledd. Vederlaget utredes av staten.

§ 18. Et utgitt verk kan fremføres offentlig ved gudstjeneste og undervisning.

Også ellers kan utgitt verk framføres offentlig:

a) ved tilstelninger der framføring av åndsverk ikke er det vesentlige,såframt tilhørerne eller tilskuerne har adgang uten betaling, og tilstelningen heller ikke indirekte finner sted i ervervsøyemed.

b) ved ungdomsstevner som ikke arrangeres i ervervsøyemed.

§ 19. Når framføring eller framvisning av et åndsverk inngår som ledd i dagshending og denne kringkastes eller gjengis ved film, kan korte avsnitt av verket, eller hvis det er av lite omfang, da hele verket, tas med ved gjengivelsen. Når framføringen eller framvisningen av verket bare utgjør en del av bakgrunnen eller på tilsvarende måte spiller en underordnet rolle i forhold til det som er hovedemnet for reportasjen, kan hele verket tas med ved gjengivelsen. Reglene i denne paragrafen gjelder både for film som framstilles for offentlig framføring og for film som framstilles for spredning av eksemplar til almenheten.

§ 20. Norsk rikskringkasting og andre som har bevilling til å drive kringkastingsvirksomhet, kan ved egne hjelpemidler og til bruk ved egne sendinger ta opp verk på innretninger som kan gjengi dem, når de for øvrig har rett til å ta verket med i sine programmer. Retten til å gjøre slik opptatt verk tilgjengelig for almenheten avhenger av de ellers gjeldende regler. Kongen gir nærmere forskrifter om bruk og oppbevaring av disse opptak.

Norsk Rikskringkasting har rett til mot vederlag å kringkaste et utgitt verk, hvis Norsk Rikskringkasting efter avtale med en organisasjon, som representerer et flertall av norske opphavsmenn på området, ellers har rett til å kringkaste verk av den art det gjelder. Denne bestemmelse gjelder ikke for sceneverk og heller ikke for andre verk hvis opphavsmannen personlig har nedlagt forbud mot kringkasting eller det ellers er særlig grunn til å anta at han motsetter seg at verket kringkastes.

§ 20a.. Verk som lovlig inngår i kringkastingssending, kan ved samtidig og uendret videresending gjøres tilgjengelig for allmenheten når den som forestår videresendingen, har inngått avtale med en felles organisasjon som er godkjent av departementet og som representerer en vesentlig del av norske opphavsmenn og rettighetshavere til verk og prestasjoner av den art som inngår i kringkastingssendinger, jf denne lov §42 tredje ledd og fotografiloven §8 siste ledd. Dersom forhandlinger om avtale nektes eller avtale ikke er inngått innen seks måneder etter at forhandlinger er innledet, kan hver av partene kreve at tillatelse til og vilkår for videresending fastsettes på bindende måte av en nemnd etter bestemmelsene i denne lov §51 annet ledd. Videresending av verk som opprinnelig kringkastes ved tråd, omfattes ikke av denne bestemmelsen.

Retten til slik videresending omfatter bare verk av samme art som dem avtalen eller nemndas vedtak gjelder. Bestemmelser om vederlag og øvrige vilkår som er fastsatt i avtale eller av nemnda, er bindende også for rettighetshavere som ikke er tilknyttet den felles organisasjon.

Krav om vederlag for videresendingen kan bare rettes til den felles organisasjon. Den enkelte rettighetshavers rett til å få del i midler som er utbetalt etter første ledd, skal ikke være avhengig av medlemskap i organisasjonen.

§ 21. Når et litterært eller vitenskapelig verk eller et musikkverk er utgitt, kan eksemplar som omfattes av utgivelsen, spres videre blant almenheten eller vises offentlig. Også eksemplar av filmverk som omfattes av utgivelse for salg, kan spres videre.

Eksemplar av musikkverk og av filmverk som nevnt i første ledd annet punktum kan likevel ikke uten opphavsmannens samtykke leies ut til allmennheten.

Eksemplar av datamaskinprogram i maskinlesbar form kan ikke uten opphavsmannens samtykke leies eller lånes ut til allmennheten.

Likestilt med leie er bytte som drives som organisert virksomhet.

§ 22. Forhandlinger i Stortinget, i kommunestyrene, i møter av andre valgte offentlige myndigheter eller i rettssaker og på offentlige møter som holdes for å behandle almene spørsmål, kan enhver gjengi offentlig uten samtykke av opphavsmannen. En opphavsmann har likevel enerett til å utgi samlinger av sine egne innlegg.

Bestemmelsen i første ledd gjelder tilsvarende for ordskifteprogram som kringkastes og hvor almene spørsmål blir drøftet.

§ 23. Er et kunstverk utgitt eller har opphavsmannen overdratt eksemplar av kunstverket, kan eksemplarene spres videre og vises offentlig på annen måte enn ved film eller i fjernsyn.

Kunstverk som nevnt i første ledd kan medtas ved innspilling og framføring av film eller fjernsynsprogram, såframt verket utgjør en del av bakgrunnen eller på annen måte spiller en underordnet rolle i forhold til det som er hovedinnholdet i filmen eller programmet. Regelen i dette ledd gjelder både for film som framstilles for offentlig framføring og for film som framstilles for spredning av eksemplar til almenheten.

Kunstverk som inngår i en samling eller som utstilles eller utbys til salg, kan avbildes i katalog over samlingen og i meddelelse om utstillingen eller salget. Kunstverk kan også avbildes når det varig er satt opp på eller ved en offentlig plass eller ferdselsvei, men er kunstverket klart hovedmotivet, og utnyttes gjengivelsen ervervsmessig, har opphavsmannen krav på vederlag med mindre det dreier seg om gjengivelse i avis eller tidsskrift eller i kringkasting.

Byggverk kan fritt avbildes.

§ 24. Bestemmelsene i dette kapitel gjør ingen videre innskrenkning i opphavsmannens rett efter §3 enn den som er fastsatt i §12.

Når et verk gjengis offentlig i medhold av bestemmelsene i §13, §14, annet ledd, §15, §16, §17, første ledd, §18, første ledd, §19, §20, §22 og §23, kan det skje i den størrelse og skikkelse øyemedet krever, men verkets karakter må ikke derved forandres eller forringes. Kilden må ved gjengivelse i medhold av bestemmelsene i dette kapitel alltid angis slik som god skikk tilsier.

3. kapitel. Opphavsrettens overgang.

§ 26. Overdragelse av opphavsrett gir ikke rett til å endre verket med mindre annet er avtalt.

Retten kan heller ikke overdras videre uten samtykke med mindre den går inn i en forretning eller forretningsavdeling og overdras sammen med denne. Overdrageren vedblir å være ansvarlig for at avtalen med opphavsmannen blir oppfylt.

§ 27. (Opphevet ved lov 4 mars 1983 nr 4. - Jfr lov 31 mai 1918 nr 4 §36.)

§ 28. Ved opphavsmannens død får reglene om arv, ektefellers felleseie og gjenlevende ektefelles rett til å sitte i uskiftet bo anvendelse på opphavsretten.

Gjennom testament kan opphavsmannen, med bindende virkning også for ektefelle og livsarvinger, gi forskrifter om utøvelse av opphavsretten eller overlate til en annen å gi slike forskrifter.

Overtredelse av slik forskrift eller av bestemmelsene i §3 og §24 annet ledd, kan påtales så vel av gjenlevende ektefelle som av enhver av opphavsmannens slektninger i rett opp- eller nedstigende linje, søsken, eller av den som er oppnevnt i medhold av denne paragrafs annet ledd.

§ 29. Opphavsmannens rett til å råde over et åndsverk kan ikke være gjenstand for utlegg eller annen tvangsforfølgning fra kreditorene, hverken hos ham selv, eller hos noen som opphavsretten er gått over til ved opphavsmannens død i henhold til §28, første ledd.

Det samme gjelder om manuskript og om kunstverk som ikke er utstilt, frembudt til salg eller på annen måte godkjent til offentliggjørelse.

§ 30. Overdragelse av rett til å fremføre et verk for almenheten gir ikke erververen enerett, med mindre dette er avtalt. Er ikke annet bestemt, gjelder overdragelsen for tre år.

Selv om enerett er overdratt, kan opphavsmannen, om det ikke er truffet annen avtale, selv fremføre verket eller overdra fremføringsrett til andre, hvis erververen i tre år på rad har unnlatt å gjøre bruk av retten.

Disse bestemmelser gjelder ikke for filmverk.

§ 31. Ved en forlagsavtale overdrar opphavsmannen til en forlegger rett til å mangfoldiggjøre et litterært eller vitenskapelig verk, musikkverk eller verk av billedkunst gjennom trykk eller lignende fremgangsmåte og til å utgi verket i denne form.

Eiendomsretten til det manuskript eller annet eksemplar av verket som skal brukes ved mangfoldiggjørelsen, blir hos opphavsmannen.

§ 32. Hvis ikke annet er avtalt, har forleggeren rett til å utgi ett opplag, som ikke må overstige 2.000 eksemplar av litterært eller vitenskapelig verk, 1.000 av et musikkverk eller 200 av et verk av billedkunst.

Med opplag menes de eksemplar som forleggeren fremstiller på en gang.

§ 33. Aviser og tidsskrifter kan, hvis ikke annet er avtalt, på ny benytte klisjeer av tegninger som de tidligere har ervervet retten til å gjengi.

§ 34. Forleggeren plikter å utgi verket innen rimelig tid og sørge for utbredelsen på sedvanlig måte.

Blir forleggerens forpliktelser vesentlig misligholdt, kan opphavsmannen heve avtalen, beholde mottatt honorar og kreve erstatning for skade som ikke dekkes av honoraret.

Er et opplag utsolgt, har forleggeren ikke plikt til å utgi flere opplag, selv om han har rett til det. Opphavsmannen kan heve avtalen og beholde mottatt honorar, dersom forleggeren ikke har utgitt nytt opplag innen rimelig tid efter at det ble krevd av opphavsmannen.

Avtale som til skade for opphavsmannen vesentlig avviker fra det som er bestemt i denne paragraf, er ugyldig.

§ 35. Forleggeren er pliktig til å sende opphavsmannen skriftlig oppgave fra trykkeriet eller den som ellers mangfoldiggjør verket, over antallet av fremstilte eksemplar.

Har opphavsmannen krav på honorar regnet efter salget i et regnskapsår, skal forleggeren senest 9 måneder efter utløpet av regnskapsåret sende oppgjør for salget med oppgave over restbeholdningen. Efter utløpet av denne frist kan en opphavsmann også ellers kreve oppgave over restbeholdningen ved regnskapsårets utløp.

Bestemmelsen i annet ledd om oppgjør gjelder tilsvarende ved utleie av musikkverk.

Avtale som til skade for opphavsmannen avviker fra det som er bestemt i denne paragraf, er ugyldig.

§ 36. Når et nytt opplag settes i arbeid mer enn ett år efter at det foregående ble utgitt, skal forleggeren, hvis ikke annet er avtalt, gi opphavsmannen adgang til å foreta endringer som ikke volder uforholdsmessige omkostninger eller endrer verkets karakter.

§ 37. Før de avtalte opplag er utsolgt, kan opphavsmannen ikke uten særlig avtale utgi verket i samme form eller på samme måte.

Opphavsmannen har dog rett til å ta et litterært eller vitenskapelig verk med i en utgave av sine samlede eller utvalgte verk, når 15 år er gått efter utløpet av det år da forleggeren først utgav verket. Denne rett kan opphavsmannen ikke fraskrive seg. En slik utgave skal dog først tilbys forleggeren eller, hvis forfatterens verk er utkommet hos forskjellige forleggere, den som kan ansees som hovedforlegger.

§ 38. Bestemmelsene om forlagsavtaler gjelder med unntak av §31, annet ledd, og §33 ikke bidrag til aviser eller tidsskrifter.

For bidrag til andre samleverk gjelder ikke §32, §34 og §35.

Hvis ikke annet er avtalt, gjelder §34 og §35 ikke for opphavsmenn til oversettelser.

§ 39. Har opphavsmannen overdratt rett til å utnytte et verk for film, er erververen, hvis ikke annet er avtalt, pliktig til innen rimelig tid å innspille filmverket og sørge for at det blir gjort tilgjengelig for almenheten. Blir erververens forpliktelser vesentlig misligholdt, kan opphavsmannen heve avtalen, beholde mottatt honorar og kreve erstatning for skade som ikke dekkes av honoraret.

Når ikke annet er avtalt, omfatter overdragelse av rett til innspilling av et verk for film også rett til gjennom filmen å gjøre verket tilgjengelig for allmennheten på kinematograf, i fjernsyn eller ved overføring på annen måte. Det samme gjelder rett til å innsette oversatt tale eller tekster på norsk eller fremmed språk i filmverket. Reglene i dette ledd gjelder ikke for musikkverk.

Annet ledd gjelder tilsvarende ved overdragelse av rett til innspilling av et verk for fjernsyn.

For så vidt angår verk innspilt med særlig sikte på bruk i fjernsyn, gjelder reglene i annet ledd om retten til vising på kinematograf ikke for litterært verk som filmen bygger på, filmmanuskript og hovedregi. Tilsvarende gjelder for vising av spillefilm i fjernsyn når verket er innspilt med særlig sikte på vising på kinematograf.

§ 39a.. Opphavsrett til et datamaskinprogram som er skapt av en arbeidstaker under utførelsen av oppgaver som omfattes av arbeidsforholdet eller etter arbeidsgivers anvisninger går, med den begrensning som følger av §3, over til arbeidsgiveren, med mindre annet er avtalt.

§ 39b.. Rettmessig erverver av et datamaskinprogram kan, med mindre annet er avtalt, fremstille eksemplar av, endre og bearbeide programmet i den utstrekning det er nødvendig for å bruke programmet i samsvar med dets formål, herunder også for å rette feil i programmet.

Den som har rett til å bruke et datamaskinprogram, kan fremstille sikkerhetseksemplar i den utstrekning det er nødvendig for utnyttelsen av programmet.

Den som har rett til å bruke et eksemplar av et datamaskinprogram kan, i forbindelse med slik lesning, fremvisning på skjerm, kjøring, overføring eller lagring av programmet som brukeren er berettiget til å utføre, iaktta, undersøke eller prøve ut hvordan programmet virker for å fastslå ideene og prinsippene som ligger til grunn for de enkelte deler av programmet.

Bestemmelsene i annet og tredje ledd kan ikke fravikes ved avtale.

§ 39c.. Det er tillatt å fremstille eksemplar av et datamaskinprograms kode og oversette kodens form når dette er en forutsetning for å skaffe til veie de opplysninger som er nødvendige for å oppnå funksjonelt samvirke mellom et selvstendig utviklet fatamaskinprogram og andre programmer, dersom:

a) handlingene utføres av en person som har rett til å bruke et eksemplar av et datamaskinprogram, eller på dennes vegne av en person som har tillatelse til det,

b) de opplysninger som er nødvendige for å oppnå funksjonelt samvirke ikke tidligere har vært lett tilgjengelige for de i bokstav a) nevnte personer og c) handlingene er begrenset til de deler av det opprinnelige program som er nødvendige for å oppnå funksjonelt samvirke.

a) nyttes til andre formål enn å muliggjøre funksjonelt samvirke med det selvstendig utviklede datamaskinprogram,

b) gis videre til andre, bortsett fra når dette er nødvendig for å muliggjøre funksjonelt samvirke med det selvstendig utviklede datamaskinprogram, eller

c) nyttes til utvikling, fremstilling eller markedsføring av et datamaskinprogram som vesentlig svarer til det opprinnelige i sin utforming, eller til noen annen handling som krenker opphavsretten til programmet.

4. kapitel. Opphavsrettens vernetid

§ 41. Når et verk er offentliggjort uten opphavsmannens navn, alment kjente dekknavn eller merke, varer opphavsretten i 50 år efter utløpet av det år da verket først ble offentliggjort. Består verket av flere deler som efter sitt innhold hører sammen, regnes tiden fra utløpet av det år da den siste del kom ut.

Hvis opphavsmannen i løpet av dette tidsrom blir navngitt i samsvar med §7, eller hvis det blir opplyst at han er død før verket ble offentliggjort, bestemmes vernetiden efter §40.

5. kapitel. Andre rettigheter

a) opptas på grammofonplate, film, lydbånd eller annen innretning som kan gjengi den,

b) kringkastes, eller

c) på annen måte ved samtidig overføring ved tekniske hjelpemidler gjøres offentlig tilgjengelig for en annen krets enn den kunstneren direkte opptrer for.

Bestemmelsene i §3, §7, §8, §11 første ledd, §13 første ledd, §15, §16 annet ledd, §17 annet ledd, §18, §19, §20 første ledd, §20a, §24 annet ledd, §25 til §29 og §50 gjelder tilsvarende. Reglene i §3, jf §28 tredje ledd, gjelder tilsvarende også når en utøvende kunstners framføring av et verk gjøres offentlig tilgjengelig ved hjelp av opptak.

Om retten til ellers å bruke opptak som nevnt i første ledd, bokstav a), gjelder det som er bestemt i §45b og i lov 14 desember 1956 nr 4.

§ 43. Formular, katalog, tabell og lignende arbeid som sammenstiller et større antall opplysninger, og program må ikke eftergjøres uten samtykke av den som har frembrakt dem, før 10 år er gått efter utløpet av det år da arbeidet ble utgitt.

Er arbeid som nevnt foran, helt eller for en del gjenstand for opphavsrett, kan også denne gjøres gjeldende.

Bestemmelsene i §11 første ledd, §13 og §16 annet ledd gjelder tilsvarende.

§ 44. Pressemeldinger som efter avtale leveres av utenlandske nyhetsbyråer eller av korrespondenter i utlandet, må ikke uten mottakerens samtykke gjøres tilgjengelige for almenheten gjennom presse eller kringkasting før seksten timer efter at de ble offentliggjort her i riket.

I alle tilfelle hvor presse eller kringkasting gjengir pressemelding fra nyhetsbyrå, avis, tidsskrift eller kringkasting, skal kilden angis slik som god presseskikk krever.

§ 45. Grammofonplater og andre lydopptak og film må ikke ettergjøres uten samtykke av tilvirkeren før det er gått 50 år etter utløpet av det år innspillingen fant sted. Som ettergjøring anses det også at et opptak overføres fra en innretning som kan gjengi det, til en annen.

Reglene i §7, §8, §11 første ledd, §13 første ledd, §15, §16 annet ledd, §17 annet ledd, §19 og §20 første ledd gjelder tilsvarende.

§ 45a.. En kringkastingssending eller deler derav må ikke uten kringkastingsforetakets samtykke

a) opptas på innretning som kan gjengi den,

b) utsendes trådløst eller videresendes til allmennheten ved tråd, eller

c) på annen måte i ervervsøyemed gjøres tilgjengelig for allmennheten.

Kringkastingssending kan på vilkår som fastsettes av Kongen, overføres direkte innen en bedrift eller annen virksomhet gjennom radio- eller fjernsynsmottaker.

Dersom forhandlinger om tillatelse til samtidig og uendret videresending til allmennheten ved tråd nektes eller avtale ikke er inngått innen seks måneder etter at forhandlinger er innledet, kan hver av partene kreve at tillatelse til og vilkårene for videresending fastsettes av en nemnd etter bestemmelsene i denne lov §51 annet ledd.

Bestemmelsene i §7, §8, §11, §13 første ledd, §15, §16 annet ledd, §17 annet ledd, §18 første ledd, §19 og §20 første ledd gjelder tilsvarende.

§ 45b.. Når grammofonplater eller andre lydopptak av utøvende kunstneres prestasjoner brukes til kringkastingssending før det er gått 50 år etter utløpet av det år innspillingen fant sted, har såvel fremstilleren av opptaket som de utøvende kunstnere hvis fremføring gjengis, krav på vederlag. Har to eller flere kunstnere samvirket ved fremføringen, må de gjøre vederlagskravet gjeldende i fellesskap.

Overfor de vederlagspliktige må vederlagskravet gjøres gjeldende gjennom oppkrevings- og fordelingsorganisasjon som er godkjent av vedkommende departement. Kongen kan gi nærmere regler om oppkreving og fordeling av vederlag.

Bestemmelsene i §3, §13 første ledd, §19, jf. §24, og §28 tredje ledd, har tilsvarende anvendelse.

Det som er bestemt i denne paragraf gjelder ikke for lydfilm.

6. kapitel. Forskjellige bestemmelser

§ 47. Andre enn opphavsmannen selv må ikke uten hans samtykke sette hans navn eller merke på eksemplar av et kunstverk.

Opphavsmannens navn eller merke må ikke i noe tilfelle påføres et eftergjort eksemplar således at det kan forveksles med det originale.

§ 48. Selv om opphavsrettens vernetid er utløpet, kan et åndsverk ikke gjøres tilgjengelig for almenheten på en måte eller i en sammenheng som er krenkende for opphavsmannens litterære, vitenskapelige eller kunstneriske anseelse eller egenart, eller for verkets anseelse eller egenart, eller på annen måte antas å kunne skade almene kulturinteresser.

Uten hensyn til om vernetiden er utløpet eller ikke kan vedkommende departement, når opphavsmannen er død, forby at et åndsverk gjøres tilgjengelig for almenheten på slik måte eller i slik sammenheng som nevnt i første ledd. Slikt forbud kan departementet også nedlegge på begjæring fra en opphavsmann som lever, dersom verket ikke er vernet her i riket.

Bestemmelsen i §3, første ledd, får tilsvarende anvendelse, selv om opphavsrettens vernetid er utløpet eller verket er uten vern her i riket.

§ 49. Overdragelse av eksemplar av åndsverk innbefatter ikke overdragelse av opphavsretten eller noen del av denne, selv om det er det originale eksemplar som overdras.

Krever omstendighetene at originaleksemplar må ødelegges, skal opphavsmannen, hvis han er i live, gis varsel i rimelig tid når det kan skje uten særlig oppofrelse.

Innehaver av originaleksemplar som uten rimelig grunn hindrer opphavsmannen i å gjøre bruk av sin rett efter §2, kan ved dom pålegges å gi opphavsmannen slik adgang til eksemplaret som retten finner rimelig. Retten treffer sin avgjørelse under hensyn til alle de foreliggende omstendigheter, og kan gjøre opphavsmannens adgang til eksemplaret avhengig av sikkerhetsstillelse eller stille andre vilkår.

Sak som nevnt i tredje ledd kan bare reises av opphavsmannen personlig med samtykke av vedkommende departement.

§ 50. Uten hensyn til den måte som formuesforholdet mellom ektefellene er ordnet på, har en opphavsmann som er gift, alltid enerådigheten over sin opphavsrett.

Skiftes felleseie mens opphavsmannen lever, skal opphavsretten holdes utenfor skiftet.

§ 51. Vederlag etter §13, §15, §20, §23 og §45b kan enhver av partene kreve fastsatt på bindende måte etter regler som Kongen fastsetter.

Kongen fastsetter regler om oppnevnelse av nemnd som nevnt i denne lov §20a første ledd og §45a fjerde ledd og saksbehandlingsregler for nemnda.

§ 52. Trykte verk skal være påført opplagsnummer, trykkeri, trykkested og trykkeår. Grafiske verk og trykte gjengivelser av musikkverk skal dessuten være forsynt med fortløpende nummer innen opplaget.

§ 53. Et sakkyndig råd med representanter for opphavsmenn og for erverv som er knyttet til utnyttelsen av åndsverk, bistår vedkommende departement med gjøremål efter denne lov.

Saker om forbud efter §48 og om saksanlegg efter §49 skal alltid forelegges for det sakkyndige råd før departementet treffer sin avgjørelse.

Rådet eller et utvalg av dette skal også være pliktig til på oppfordring å avgi sakkyndige uttalelser til bruk for domstolene i spørsmål vedkommende denne lov, og skal likeledes fungere som voldgiftsdomstol i slike saker, hvis partene er enige om det.

Departementet oppnevner rådets medlemmer og utferdiger forskrifter om rådets organisasjon og virksomhet og om godtgjørelse til medlemmene.

7. kapitel. Straff, erstatning og inndragning

a) å overtre bestemmelser gitt til vern for opphavsretten i eller i medhold av 1 og 2 kapittel, forskrifter utferdiget etter §28 annet ledd, eller forbud nedlagt etter §48,

b) å overtre bestemmelser gitt i eller i medhold av 5 kapittel, §46, §47 eller §48 siste ledd,

c) å innføre eksemplar av åndsverk eller av arbeider og opptak som nevnt i §42, §43, §45 og §45a i hensikt å gjøre dem tilgjengelige for allmennheten, når eksemplarene er framstilt utenfor riket under slike forhold at en tilsvarende framstilling her i riket ville vært i strid med loven, eller

d) å framby eller på annen måte gjøre tilgjengelig for allmennheten arbeider eller opptak som er nevnt i §42, §43, §45 eller §45a, når eksemplarene er framstilt i strid med disse bestemmelser eller innført i strid med bokstav c i paragrafen her.

e) å innføre eksemplar av opptak som nevnt i §45 i den hensikt å gjøre dem tilgjengelig for allmennheten i ervervsøyemed, når tilvirkeren ikke har samtykket til innførselen og eksemplar av samme opptak med samtykke av tilvirkeren frambys her i riket. Departementet kan i forskrifter gjøre unntak fra denne bestemmelsen for innførsel av eksemplar fra nærmere bestemte land.

Overtredelse av tredje ledd jf fjerde ledd påtales av det offentlige. Overtredelse av de øvrige bestemmelser i paragrafen her påtales ikke av det offentlige med mindre det begjæres av fornærmede eller finnes påkrevd av almene hensyn.

§ 54a.. Omsetning av, eller besittelse i ervervsøyemed av et hvilket som helst middel hvis eneste formål er å gjøre det lettere ulovlig å fjerne eller omgå tekniske innretninger til beskyttelse av et datamaskinprogram, er forbudt.

Overtredelse straffes i henhold til bestemmelsen i §54.

§ 55. Skade som voldes ved overtredelse som nevnt i §54 eller ved overtredelse av §49 annet ledd, kan kreves erstattet etter alminnelige erstatningsregler. Er en opphavsmanns eller en utøvende kunstners rett krenket forsettlig eller grovt uaktsomt, kan retten dessuten tilkjenne ham et pengebeløp som oppreisning for skade av ikke-økonomisk art.

Selv om gjerningsmannen har handlet i god tro, kan den fornærmede uansett skadens størrelse kreve utbetalt nettofortjenesten ved den ulovlige handling.

§ 56. Alle eksemplar av åndsverk eller annet arbeid som ulovlig er fremstilt, innført eller gjort tilgjengelig for almenheten her i riket, kan inndras ved dom til fordel for den fornærmede eller overdras til ham mot vederlag som ikke overstiger fremstillingsomkostningene. Det samme gjelder trykksatser, klisjeer, former og annet som utelukkende kan tjene til ulovlig fremstilling eller bruk av verket eller arbeidet.

I stedet for inndragning eller overdragelse kan den fornærmede kreve at gjenstanden helt eller delvis skal tilintetgjøres eller gjøres utjenlig til ulovlig fremstilling eller bruk. Hvis betydelige økonomiske eller kunstneriske verdier ville gå tapt, kan likevel retten efter omstendighetene tillate at fremstilte eksemplar gjøres tilgjengelig for almenheten mot erstatning eller oppreisning til fornærmede.

Bestemmelsene i denne paragraf kan ikke anvendes overfor den som i god tro har ervervet eksemplar av verket til privat bruk, med mindre det gjelder avstøpning av skulptur. De gjelder heller ikke byggverk, men den fornærmede kan efter omstendighetene kreve endring, erstatning eller oppreisning. Bestemmelsene gjelder dessuten ikke de i §44 nevnte pressemeldinger.

8. kapitel. Lovens rekkevidde

a) åndsverk som er skapt av norsk statsborger eller av person som er bosatt her i riket,

b) åndsverk som er utgitt første gang her i riket, eller er utgitt samtidig her og i et annet land,

c) filmverk og fjernsynsverk hvis produsent har sitt hovedsete eller er bosatt her i riket,

d) byggverk som er oppført her i riket,

e) kunstverk som er innføyd i bygninger eller faste anlegg her i riket.

Som produsent etter bestemmelsen i første ledd bokstav c anses når ikke annet er opplyst, den hvis navn på vanlig måte er angitt på eksemplar av filmverket.

Bestemmelsene i §46, §47, §48 gjelder uten de i de foregående ledd fastsatte innskrenkninger.

§ 58. Bestemmelsene i 5 kapittel gjelder til fordel for arbeid som er frambrakt av:

a) norsk statsborger eller person som er bosatt her i riket,

b) selskap som har norsk styre og sete her i riket.

§ 59. Under forutsetning av gjensidighet kan Kongen gi forskrifter om hel eller delvis anvendelse av lovens regler i forhold til verk med en nærmere bestemt tilknytning til fremmed stat.

Kongen kan videre bestemme at lovens regler helt eller delvis skal gjelde åndsverk utgitt av mellomfolkelig organisasjon og ikke utgitte verk som slik organisasjon har utgivelsesretten til.

Bestemmelsen har tilsvarende anvendelse på de i 5 kapitel omhandlede arbeider.

Av hensyn til overenskomst med fremmed stat kan Kongen videre gi særskilte bestemmelser om avtaler om overdragelse av rett til innspilling av verk for film og fjernsyn, herunder hvilke verk reglene skal gjelde for.

§ 60. Loven gjelder også åndsverk og andre arbeider fra før lovens ikrafttredelse.

Eksemplar som er lovlig fremstilt før lovens ikrafttreden, kan fremdeles spres eller vises utenfor det private område, likevel slik at bestemmelsen i §21 om utleie av eksemplar av musikkverk og av filmverk får anvendelse også i disse tilfelle.

9. kapitel. Lovens ikrafttreden og endringer i andre lover

Henvisninger i andre lover til Lov av 6 juni 1930 eller til Lov om forfatterrett og kunstnerrett av 4 juli 1893 med endringslov av 25 juli 1910 skal gjelde de tilsvarende bestemmelser i denne lov.