Avsenderen av en postforsendelse er ansvarlig for betaling av påhvilende porto og avgifter, hvis postvesenet fremsetter krav derom innen et år efter innleveringen. Beløpene kan inndrives ved utpanting.
2) kort med skriftlige eller med skrift utfylte trykte meddelelser.
§ 4. Det er forbudt uten postvesenets mellemkomst å la befordre de i foregående paragraf nevnte postsaker med samferdselsmiddel som går i regelmessig fart innen riket eller mellem Norge og utlandet, medmindre de er utstyrt med postvesenets frankeringsmerker overensstemmende med dettes alminnelige takster. Merkene skal på betryggende måte kasseres av den som foretar forsendelsen til befordring; avtrykk av frankeringsmaskiner kasseres dog ikke.
Forbudet gjelder dog ikke forsendelser i tjenstlige anliggender mellem vedkommende samferdselsmiddels styre og dets tjenestemenn eller mellem tjenestemennene innbyrdes.
Kongen eller den han bemyndiger, kan forby dannelse eller oprettholdelse av sammenslutninger til privat besørgelse av deltagernes eller andres forsendelser av den foran nevnte art.
Kongen eller den han bemyndiger, kan utferdige forbud mot eller treffe andre nødvendige forføininger til å hindre at personer og firmaer som bor her i landet, gjør bruk av et fremmed lands postvesen til besørgelse av sine lukkede eller åpne brevpostforsendelser i nogen større mengde til adressater i Norge.
Likeledes plikter eier eller besidder av grunneiendom mot erstatning å gi postvesenet adkonst over eiendommen i den utstrekning det trenges til postførslen.
Postvesenet kan kreve rådighet over tingene eller adkomst over eiendommen straks, selv om erstatningen ikke er bestemt.
I mangel av mindelig overenskomst fastsettes erstatningen ved skjønn.
§ 6. Norske skib og luftfartøi er på forlangende av postvesenet og efter dettes nærmere bestemmelser pliktig til å medta postsaker og avlevere dem på anløpsstedene så vel i innen- som i utenriks fart.
Erstatningen fastsettes i mangel av mindelig overenskomst ved skjønn.
§ 7. (Opphevet ved lov 23 okt. 1959.)
Tillatelse til å gi forklaring etter tvistemålsloven § 204 annet ledd og straffeprosessloven § 118 første ledd kan gis av Poststyret.
§ 10. I den utstrekning det er nørvendig for å komme til kunnskap om hvem der er avsender eller mottager av en uebsørgelig postforsendelse, kan Poststyret la den åpne og undersøke. Det påligger vedkommende tjenestemenn taushetsplikt.
Dog kan Kongen eller den han bemyndiger, bestemme at penger, frimerker og tjenestemerker inntil et bestemt beløp skal kunne legges i rekommanderte forsendelser uten angivelse av verdien, når de regler som gjelder for omslag og forsegling av verdibrev iakttas.
Det er forbudt å angi en postforsendelse til høiere verdi enn den virkelige.
Er innholdet helt eller delvis gått tapt eller skadet og forsendelsen har vært forsynt med omslag og forsegling som for verdiforsendelser bestemt, erstatter postvesenet tapet eller skaden, dog ikke utover det beløp som erstattes for hel bortkomst.
§ 15. Er en pakke uten angitt verdi kommet bort, er den skadet, eller er innholdet helt eller delvis gått tapt mens den var i postvesenets verge, erstatter postvesenet tapet eller skaden.
Kongen eller den han bemyndiger, kan dog bestemme at erstatningen skal begrenses til bestemte beløp. Ut over disse yder da postvesenet ikke erstatning medmindre det bevises at tapet eller skaden skyldes grov uaktsomhet fra postvesenets side.
§ 16. Er en postforsendelse med angitt verdi kommet bort, erstatter postvesenet den angitte verdi, medmindre det godtgjør at denne er for høit angitt. I så fall erstattes tapet. Er forsendelsen skadet eller er innholdet helt eller delvis gått tapt, erstatter postvesenet tapet eller skaden, dog ikke utover det beløp som erstattes for hel bortkomst.
Har innholdet ikke vært eftertellet ved avsendelsespoststedet, erstattes dog det manglende bare dersom forsendelsen fremkommer således beskadiget på omslag eller segl, at det manglende verdiinnhold kan være kommet ut.
§ 17. For et innbetalt postanvisnings-, postkreditiv-, postopkrav- eller postinkassasjonsbeløp er postvesenet ansvarlig.
§ 18. Kommer en postopkravsforsendelse bort, eller skades den mens den er i postvesenets verge, betaler postvesenet erstatning som for lignende forsendelse uten postopkrav.
Har postvesenet levert ut forsendelsen uten å motta opkravsbeløpet, erstatter postvesenet det derved opståtte tap. Erstatningen kan dog ikke være høiere enn opkravsbeløpet.
§ 19. Når postvesenet betaler erstatning for en bortkommet ehller helt ødelagt pakke eller verdiforsendelse, erstattes også den betalte porto. Rekommandasjons- og assuranseavgift erstattes ikke.
§ 20. Erstatning betales ikke:
2) når forsendelsen har inneholdt saker som er undtatt fra postførsel,
3) når de særlige bestemmelser som er gitt med hensyn til forsendelsesmåten, ikke er iakttatt,
4) når forsendelsen svikaktig er angitt til en høiere verdi enn den virkelige.
§ 22. Postvesenet gir ikke erstatning for følger av forsinkelse eller feilsending.
Den erstatning som postvesenet i henhold til §§4 -- 16 betaler, omfatter bare den bortkomne tings verdi eller den verdiforringelse den skadde forsendelse har lidt, beregnet efter omsetningsverdien ved innleveringen.
Annen erstatning for følger av bortkomst eller beskadigelse gir postvesenet ikke.
§ 23. Erstatningsbeløpet utbetales til avsenderen. Når forsendelsen er utlevert til adressaten, eller avsenderen ikke finnes, kan det dog utbetales til adressaten.
§ 24. Postvesenets erstatningsplikt bortfaller, når krav ikke er fremsatt for postvesenet innen 1 år etter forsendelsens innlevering eller beløpets innbetaling.
Likeledes kan Kongen eller den han bemyndiger, treffe bestemmelse om at visse saker skal være undtatt fra postførsel.
2) den som krenker postverkets enerett til postførsel etter §§ 3 og 4, eller som medvirker til det,
3) den som unnlater å etterkomme krav som stilles av postverket i henhold til § 6,
4) den som overtrer bestemmelsene i § 8 om posthemmeligheten,
5) den som innleverer til postførsel postsending som inneholder penger, eller som inneholder frimerker eller tjenestemerker til verdi over 5 kroner uten å angi verdien, eller rekommandert sending som inneholder penger, frimerker eller tjenestemerker til høyere verdi enn tillatt i slik sendinger, eller som medvirker til det, jfr. § 13,
6) den som svikaktig angir en postsending til høyere verdi enn den virkelige, eller som medvirker til det,
7) den som uberettiget nytter tjenestemerker til postsending som ikke kan frigjøres med tjenestemerker, eller som medvirker til det,
8) den som nytter tidligere brukte frankeringsmerker til frigjøring av postsending, eller som medvirker til det.
§ 28. Denne lov trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.