Hvem er programvarepirater?

Norske programvareleverandører hevder at de hvert år taper millioner pga. ulovlig kopiering av programvare. Jon Bing deltar i mediajippoet og belyser det hele fra et juridisk synspunkt. Det samme har Magnus Stray Vyrje gjort i mange og lange artikler i Computerworld. Juridisk sett har de sikker helt rett alle sammen, men jeg mener det finnes en etisk side i denne saken som sjelden kommer fram i media.

Det er først i løpet av de siste ti årene at salg av programvare er blitt vanlig. Tidligere var datamskiner lite utbredt, og for dem som fantes fulgte programmene ofte med gratis. Programmererne samarbeidet seg i mellom. De utvekslet programmer i form av kildekode, og ingen tenkte på å ta betalt for det. Etterhvert som datamaskiner ble mer utbredt, og særlig etter at PC`en dukket opp, øynet enkelte et marked for salg av programvare. I dag kjøper man programpakker som består av et par disketter og en manual. Herligheten koster gjerne noen tusen kroner, og før man får ta programmet i bruk må man undertegne et skjema som fastslår at kjøperen ikke må la naboen få nytte av programmet. Man får bare binærversjonen av programmet, kildekoden slippes aldri ut.

Programvare er en ny mediaform med helt spesielle særtrekk, men juristene har likevel valgt å behandle den på linje med et gammelt media, nemlig boka. Jeg mener dette er feil og etisk uforsvarlig.

Det er feil fordi det lar færre få nytte av et program. Når et program først er skrevet koster det ingenting å kopiere det opp i x antall kopier (i motsetning til bøker). Hvorfor ikke da la flest mulig mennesker få nytte av programmet - la det skape mest mulig produktivitet, velstand og vekst?

La oss tenke oss at vi har fått tak i et eple som aldri lar seg spise opp. Man kan slafse i seg så mye man vil, og eplet er like helt etterpå. Hva burde man gjøre med et slikt eple? Jo, man burde la flest mulig mennesker få glede av det ved å sende det fra person til person. Man burde la alle få ta del i det, selv norske programvareleverdører kunne trenge litt fersk frukt. Det samme gjelder programvare: la flest mulig mennesker få glede av et program, la oss sende det rundt gratis.

Mange mennesker bruker i dag en stor del av sin arbeidstid foran en dataskjerm. Maskinen og programvaren blir en svært viktig del av miljøet. Det er ofte man finner ting man ikke liker ved et program, eller programmet kan ha faktiske feil eller mangler. Arbeidsmiljøet forringes, men det er lite man kan gjøre. Siden programmenene ikke distribueres med kildekode er det praktisk talt umulig å endre dem selv om mange både vil og er i stand til å gjøre det.

Mangelen på kildekode fører også til at alle programmereres hverdag trivialiseres. Man må ofte finne opp opptil flere hjul når et program skal skrives. Dersom kildekoden til andre program hadde vært tilgjengelig kunne man bygd på den. Man kunne konsenterert seg om spennende sider ved programmet og hente kjent kode fra andre steder. Dette er en anerkjent arbeidsmetode i vitenskapen: man bygger på andres arbeid til felles beste. Dersom denne arbeidsmetoden hadde vært vanlig i databransjen hadde vi kanske kunnet kose oss med 6. generasjonsverktøy i dag. Dagens situasjon fører til fordobling av arbeidsmengden, dvs. fordobling av antall programmerere. Mye av programkoden som skrives er allerede skrevet, men den ligger innelåst i et programvarehus. Hele samfunnet betaler indirekte for denne ineffektiviteten gjennom høye bankgebyrer, tellerskritt og skatter. Programmererne tar en større del av kaka enn nødvendig.

Programvareleverandørene vil hevde at uten betaling per programkopi - ingen programvare. Dette er feil. Datamaskiner fascinerer mange mennesker og det alltid vil finnes programmerere. Gode programmerere. Programmering er gøy. Programmererne vil kanskje ikke tjene så bra som de har gjort til nå, men lønnsnivået har tildels vært kunstig høyt. Man vil ikke trenge så mange av dem, men det er nok av oppgaver det skulle være mulig å leve av. Norske programvareleverandører baserer f.eks. sine tall på at det har blitt solgt for mange bøker om programmene. Ikke klag, tjen penger på å selge bedre og flere bøker i stedet. Eller lag bedre og flere kurs. Jeg har heller ikke noe mot at man tar seg betalt for supportering av et program. Support betyr direkte utgifter for leverandørene. Innstallering og konfigurering av programvare er også tjenester som det er rimelig å motta betaling for. Ta gjerne betalt for å spesialtilpasse et program, men aldri nekt noen å ta kopier av det ferdige resultatet.

Det finnes i dag endel programvare som er både gratis og lovlig. Mye er utviklet ved universiteter (1) og det finnes også endel entusiaster rundt om. En av dem er Richard M. Stallman - en suveren programmerer som lever av frivillige bidrag. Han har i mange år vært fanebæreren for endel av ideene som presenteres her. Han er også opphavsmannen til et av de produktene som selges dyrt på det norske marked (2) - og gjett hvem som tjener pengene ! Programvareutvikling vil også finansieres på andre måter. Store organisajoner som Televerket og Norsk Hydro har lenge drevet med egen programvareutvikling, og det vil de fortsette med. Jeg ser ingen grunn til at de skulle ha interesse av å nekte andre å ta i bruk resultatene. Snarere tvert om. Vha. større samarbeid vil også deres databudsjett kunne kuttes.

Jeg var inne på at programvare juridisk behandles omlag som en bok, dvs. som et åndsverk. Dette har gjort at mange har blitt millionærer på programvare. Men hva er egentlig et progam? Jo, det er en samling instruksjoner - omtrent som en stor matematisk formel. Og såvidt jeg vet kan ingen eie en matematisk formel. Alle kan kopiere og bruke den fritt. Det er han som prøver å selge deg Pytagoras formel for kr 4990.- (eks. mva.) som er pirat -- ikke du når du bruker den.

Håkon Lie
programmerer
  1. Et godt eksempet er vindussystemet 'X' som er utviklet ved MIT med støtte fra bl.a. Digital. Det er gratis tilgjengelig (kildekode inkludert) og ser ut til å bli en industristandard. Ikke la noen selge deg X-windows, men ansett gjerne en programmerer for å utvikle applikasjoner som går under dette vindussytemet. Gjør deretter kildekoden tilgjengelig for alle, og vips - du har gjort dagens gode gjerning!
  2. Programmet jeg sikter er editoren EMACS som RMS skrev på 70-tallet. Opp gjennom årene har det blitt modifisert flere ganger. Tekstbehandlingspakken 'Sprint' fra Borland er basert på EMACS. Se BYTE, oktober 88, side 109.

  3. howcome 971004