§ 1. Lovens virkeområde
Loven gjelder for foretak som eies av staten alene, og som Kongen har bestemt at loven skal gjelde for, jfr. § 7.
§ 2. Definisjoner
Med statsforetak menes i denne lov foretak som nevnt i § 1.
Eier et statsforetak så mange aksjer eller andeler i et selskap at de representerer flertallet av stemmene, anses statsforetaket som et morforetak og selskapet som et datterselskap. Eier et morforetak sammen med datterselskap eller eier ett eller flere datterselskap tilsammen så mange aksjer eller andeler i et annet selskap som nevnt i første punktum, anses også dette selskapet som datterselskap til morforetaket.
Har et statsforetak ellers som eier av aksjer eller selskapsandeler eller på grunn av avtale bestemmende innflytelse over et selskap og en betydelig andel i dets driftsresultat, anses også statsforetaket som et morforetak og selskapet som et datterselskap.
Morforetak og datterselskap utgjør tilsammen et konsern.
§ 3. Partsstilling
Et statsforetak har selv rettigheter og forpliktelser, er part i avtaler med private og offentlige myndigheter og har partsstilling overfor domstol og andre myndigheter.
§ 4. Forholder til annen lovgivning
Lov 10. februar l967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) og lov 19. juni 1970 nr. 69 om offentlighet i forvaltningen (offentlighetsloven) gjelder ikke for statsforetak. Lov 18. juli 1958 nr. 2 om offentlige tjenestetvister (tjenestetvistloven) og lov 4. mars 1983 nr. 3 om statens tjenestemenn m.m. (tjenestemannsloven) gjelder ikke for ansatte i statsforetak.
Konkurs og gjeldsforhandling etter lov 8. juni 1984 nr. 58 om gjeldsforhandling og konkurs (konkursloven) kan ikke åpnes i et statsforetak.
§ 5. Forbud mot visse låneopptak m.v.
Et statsforetak kan bare ta opp lån eller gi garantier for så vidt som det etter låneopptaket eller garantistillelsen er dekning for foretakets samlede lån og garantiansvar i verdien av foretakets eiendeler. Ved beregningen av foretakets eiendeler skal den senest fastsatte balansen legges til grunn, korrigert med avgang av og tilgang på eiendeler etter balansedagen. Det skal tas hensyn til verdiereduksjon som er inntruffet etter balansedagen, og som skyldes årsaker som ikke kan antas å være forbigående.
Første ledd gjelder ikke kredittytelser med vanlig løpetid foretaket mottar i forbindelse med forretningsavtaler eller sedvanlige garantier foretaket avgir ved levering av varer, tjenesteytelser m.v. Første ledd gjelder heller ikke for forpliktelser som det er stilt særskilt statsgaranti for.
I vedtektene kan det fastsettes nærmere regler om foretakets låneopptak og garantistillelser, herunder regler som begrenser adgangen til å ta opp lån eller gi garantier utover det som er fastsatt i første ledd og om at visse lån eller garantistillelser må godkjennes av foretaksmøtet.
Avtale inngått i strid med første ledd er ikke bindende for foretaket og tas ikke i betraktning ved beregningen av statens tilskuddsplikt etter § 51 annet ledd og statens ansvar etter § 53 med mindre det godtgjøres at medkontrahenten var i aktsom god tro da avtalen ble inngått. For avtaler i strid med vedtektsbestemmelser som nevnt i tredje ledd, gjelder § 32.
§ 6. Lovens fravikelighet
Bestemmelsene i loven kan ikke fravikes i vedtektene med mindre det motsatte er særskilt fastsatt i loven.
§ 7. Vedtak om opprettelse av foretaket
Kongen i statsråd treffer vedtak om opprettelse av statsforetak, og fastsetter hvilket departement som skal representere staten som eier av foretaket. Vedtaket skal uttrykkelig betegne foretaket som et statsforetak som loven her skal gjelde for, jfr. § 1.
§ 8. Stiftelsesdokument
Når det er truffet vedtak om opprettelse av statsforetak, jfr. § 7 oppretter vedkommende departement et datert og underskrevet stiftelsesdokument som inneholder en henvisning til vedtaket, og som dessuten i det minste angir departementets beslutning om:
2. Foretakets styre. herunder hvem som skal være styrets leder og n. stleder.
3. Foretakets revisor.
4. Innskudd i annet enn penger, jfr. § 13 annet ledd første punktum.
5. Tidspunktet for opphør av de ansattes fortrinnsrett til annen statsstilling og rett til ventelønn etter tjenestemannsloven, jfr. § 55 tredje ledd.
Foretaket anses stiftet når stiftelsesdokumentet er opprettet. Fra dette tidspunkt kan foretaket ha partsstilling som nevnt i § 3.
§ 9. Registrering i Foretaksregisteret
Foretaket skal meldes til Foretaksregisteret senest seks måneder etter at stiftelsesdokumentet er opprettet.
§ 10. Vedtektenes innhold
Foretakets vedtekter skal i det minste angi:
2. Foretakets formål.
3. Den kommune i riket hvor foretaket skal ha sitt forretningskontor.
4. Hvilket departement foretaket hører under.
5. Statens innskudd i foretaket.
6. Antallet, eller det laveste eller høyeste antall styremedlemmer.
7. Hvilke saker som skal behandles på det ordinære foretaksmøte.
8. Annet som etter loven krever vedtektsbestemmelse.
§ 11. Vedtektsendringer
Endringer i vedtektene vedtas av foretaksmøtet.
Kap. 4. Statens innskudd i foretaket. Utdeling av foretakets midler
§ 12. Innskuddskravet
Et statsforetak skal ha en innskuddskapital som står i et forsvarlig forhold til foretakets virksomhet. Ved oppløsning av foretaket plikter staten å skyte inn midler i foretaket i den utstrekning det er nødvendig for å gi fordringshaverne dekning, jfr. § 51 annet ledd.
Dersom balansen viser at to tredjedeler av innskuddet er tapt, skal styret gjøre oppmerksom på dette i årsberetningen og uttale om det er grunn til å treffe tiltak for å sikre foretakets drift, eventuelt å oppløse foretaket.
§ 13. Statens innskudd ved stiftelsen av foretaket
Statens innskuddskapital ved stiftelsen av foretaket skal være innbetalt eller overført til foretaket senest samtidig med at foretaket registreres i Foretaksregisteret.
Er statens innskudd andre formuesverdier enn penger, skal det angis i stiftelsesdokumentet hva som skal skytes inn. Innskuddet kan ikke overføres til et høyere beløp enn det antas å kunne oppføres med i foretakets balanse. En bekreftelse fra revisor om at innskuddet ikke er verdsatt høyere enn tillatt etter forrige punktum, skal vedlegges stiftelsesdokumentet.
§ 14. Forhøyelse av innskuddskapitalen ved nyinnbetaling
Etter at foretaket er registrert i Foretaksregisteret, kan foretaksmøtet beslutte å øke statens innskudd ved innbetaling av ny kapital.
Møteprotokollen skal angi hvor mye innskuddet skal forhøyes med. Er innskuddet andre formuesverdier enn penger, skal protokollen angi hva som skal skytes inn. Innskuddet kan ikke overføres til et høyere beløp enn det antas å kunne oppføres med i foretakets balanse. På foretaksmøtet skal det legges fram en bekreftelse fra revisor om at innskuddet ikke er verdsatt høyere enn tillatt etter forrige punktum. Bekreftelsen skal vedlegges protokollen.
Innskuddet skal være innbetalt eller overført til foretaket senest samtidig med at forhøyelsen registreres i Foretaksregisteret. Forhøyelsen anses gjennomført når den er registrert i Foretaksregisteret.
§ 15. Forhøyelse av innskuddskapitalen uten nyinnbetaling
Foretaksmøtet kan beslutte å øke statens innskudd i foretaket ved overføring fra foretakets egenkapital i den utstrekning denne etter den senest fastsatte balansen overstiger det tidligere innskuddsbeløpet. Møteprotokollen skal angi hvor mye innskuddet skal forhøyes med. Forhøyelsen anses for gjennomført når den er registrert i Foretaksregisteret.
§ 16. Nedsetting av innskuddskapitalen
Foretaksmøtet kan beslutte å sette ned statens innskudd. Møteprotokollen skal angi hvor mye innskuddet skal settes ned med, og om beløpet skal anvendes til:
2. Tilbakebetaling til staten, eller
3. Overføring til fond.
Beslutning som nevnt i første ledd nr. 2 og 3 kan ikke gjelde større beløp enn at det etter nedsettingen er full dekning for det gjenværende innskudd. Ved beregningen av beløpet skal balanse for det siste regnskapsår legges til grunn, men det skal tas tilbørlig hensyn til tap som måtte være lidt etter balansedagen. På foretaksmøte skal det legges fram en bekreftelse fra revisor på at vilkårene i første og annet punktum er oppfylt. Bekreftelsen skal vedlegges protokollen.
§ 17. Utbytte
Utdeling av foretakets midler til staten som ikke skjer ved nedsettelse av innskuddskapitalen, jfr. § 16 eller ved oppløsning, jfr. kapittel 10, kan bare foretas som utdeling av utbytte.
Utbytte kan bare besluttes utdelt så langt foretaket har en nettoformue som overstiger innskuddskapitalen. Ved beregningen av beløpet skal balansen for det siste regnskapsåret legges til grunn. Det kan ikke i noe tilfelle besluttes utdelt mer enn forenlig med forsiktig og god regnskapsskikk under tilbørlig hensyn til tap som måtte være inntruffet etter balansedagen eller som må forutsettes å ville inntreffe.
Beslutning om utdeling av foretakets midler treffes av foretaksmøtet.
Kap. 5. Styre og administrerende direktør
§ 18. Foretakets ledelse
Et statsforetak ledes av et styre og en administrerende direktør.
§ 19. Styrets sammensetning m.v.
Et statsforetak skal ha et styre på minst tre personer. I foretak hvor de ansatte har styrerepresentasjon, jfr. § 20, skal styret ha minst fem medlemmer.
Administrerende direktør kan ikke være medlem av styret.
Styret velges av foretaksmøte med de unntak som følger av §§ 8 første ledd og 20. Styremedlemmenes godtgjørelse fastsettes av foretaksmøtet.
Styret skal ha en leder og nestleder. Er ikke annet bestemt i vedtektene, velges lederen og nestlederen av foretaksmøtet.
§ 20. Ansattes styrerepresentasjon
Har foretaket i de tre siste regnskapsår gennomsnittlig hatt flere enn 30 ansatte, kan 2/3 av de ansatte kreve at ett styremedlem og en observatør og vararepresentanter velges av og blant de ansatte.
Har foretaket i de tre siste regnskapsår gjennomsnittlig hatt flere enn 50 ansatte, kan et flertall av de ansatte kreve at inntil 1/3, likevel minst to, av styrets medlemmer med vararepresentanter velges av og blant de ansatte.
Har foretaket i de tre siste regnskapsår gjennomsnittlig hatt flere enn 200 ansatte, og det er avtalt at foretaket ikke skal ha bedriftsforsamling, jfr. § 33 annet ledd, skal de ansatte velge ett styremedlem med vararepresentant, eller to observatører med vararepresentanter, i tillegg til den representasjon som følger av annet ledd.
Tilhører foretaket et konsern eller en annen gruppe foretak som er knyttet sammen gjennom felles ledelse, kan Kongenl etter søknad fra konsernet (gruppen) eller fra fagforeninger som omfatter 2/3 av de ansatte i konsernet (gruppen) eller fra et flertall av de ansatte i konsernet (gruppen) bestemme at de ansatte i konsernet (gruppen) ved anvendelse av annet og tredje ledd skal regnes som ansatt i foretaket, og at valg etter annet og tredje ledd skal foretas av og blant de ansatte i konsernet (gruppen).
Kongen kan ved forskrift eller ved vedtak i det enkelte tilfelle gjøre unntak fra første, annet og tredje ledd eller bestemme at fjerde ledd skal anvendes i forhold til deler av konsernet (gruppen). Kongen kan dessuten gi utfyllende forskrifter til første, annet, tredje og fjerde ledd, herunder om vilkar for stemmerett og valgbarhet, om valgmåten, om avgjørelsen av tvister om valget og om bortfall av verv som styremedlem og observatør.
Bestemmelsene i § 21 første ledd om tjenestetidens lengde og § 22 første ledd tredje punktum om fjerning av styremedlemmer, gjelder ikke for styremedlemmer og observatører valgt etter reglene i første, annet, tredje og fjerde ledd.
§ 21. Tjenestetid
Styremedlemmene tjenestegjør i to år. I vedtektene kan det fastsettes konere eller lengre tienestetid, likevel ikke lengre enn 4 år. Kortere tjenestetid kan fastsettes ved suppleringsvalg. Tjenestetiden opphører ved utløpet av det ordinære foretaksmøte i det år tjenestetiden utløper.
Et styremedlem blir stående inntil nytt styremedlem er valgt selv om tjenestetiden er utløpt.
§ 22. Opphør av styreverv før tjenestetiden er utløpt
Når særlige forhold foreligger, har et styremedlem rett til å tre tilbake før tjenestetiden er ute. Om tilbaketreden skal gis rimelig forhåndsvarsel til departementet. Medlem av styret kan når som helst fjernes ved beslutning av foretaksmøtet.
Opphører vervet for et styremedlem før utløpet av tjenestetiden eller blir han fjernet ved kjennelse etter konkursloven §§ 142 og 143, og vararepresentant for ham ikke fins, skal foretaksmøtet velge et nytt styremedlem for resten av perioden. Valget kan likevel utstå til neste ordinære foretaksmøte dersom styret er vedtaksført med de gjenværende medlemmer og vararepresentanter.
§ 23. Styrets myndighet
Forvaltningen av foretaket hører under styret, som også påser at virksomhetene drives i samsvar med foretakets formål, vedtekter og retningslinjer fastsatt av foretaksmøtet. Styret har ansvaret for en tilfredsstillende organisering av foretaket og skal påse at bokføringen og formuesforvaltningen er gjenstand for betryggende kontroll. Styret skal føre tilsyn med administrerende direktørs ledelse av virksomheten.
Før styret treffer vedtak i saker som antas å være av vesentlig betydning for foretakets formål eller som i vesentlig grad vil endre virksomhetens karakter, skal saken skriftlig forelegges departementet. Som vedlegg skal i tilfelle følge uttalelse fra bedriftsforsamlingen etter § 35 tredje ledd. I vedtektene kan det fastsettes nærmere regler om hvilke saker som skal forelegges departementet etter første punktum.
Styret kan ikke uten foretaksmøtets samtykke inngå avtale om deltakelse i et selskap eller annet samarbeidsforhold hvor foretaket har et ubegrenset ansvar for den felles virksomhetens samlede forpliktelser eller for deler av disse.
§ 24. Styremøter
Styrets leder sørger for at styret holder møter så ofte som det trengs. Medlem av styret og administrerende direktør kan kreve at styret sammenkalles. Om styret ikke for enkelte tilfelle bestemmer noe annet, har administrerende direktør rett til å være til stede og til å uttale seg på styremøtene.
Styremøtene ledes av lederen, eller i hans fravær, av nestlederen. Er ingen av disse til stede, velger styret selv sin møteleder.
Ved styremøtene skal det føres protokoll som underskrives av samtlige tilstedeværende styremedlemmer. Styremedlem eller administrerende direktør som er uenig i styrets beslutning, kan kreve sin oppfatning innført i protokollen. Protokollen skal snarest, og senest fjorten dager etter at styremøte er avholdt, sendes vedkommende departement.
§ 25. Vedtaksførhet og flertallskrav
Styret er vedtaksført når mer enn halvdelen av samtlige styremedlemmer er til stede. Styret kan likevel ikke treffe beslutning med mindre alle medlemmer av styret så vidt mulig er gitt mulighet til å delta i behandling av saken. Har et styremedlem forfall, og det finnes vararepresentant for ham, skal vararepresentanten gis mulighet til å møte.
Som styrets beslutning gjelder det som flertallet blant de møtende har stemt for, eller ved stemmelikhet det som møtelederen har stemt for. De som stemmer for en beslutning må likevel alltid utgjøre mer enn 1/3 av samtlige styremedlemmer.
Ved valg eller ansettelse anses den valgt eller ansatt som får flest stemmer. Styret kan på forhånd bestemme at det skal holdes ny avstemning dersom ingen får flertall av de avgitte stemmer. Står stemmene likt ved valg av møteleder, avgjøres valget ved loddtrekning. I andre tilfelle gjelder det lederen har stemt for.
§ 26. Administrerende direktør
Et statsforetak skal ha en administrerende direktør som tilsettes av styret som også fastsetter administrerende direktørs lønn. Styret treffer vedtak om å si opp eller avskjedige administrerende direktør.
§ 27. Administrerende direktørs myndighet
Administrerende direktør forestår den daglige ledelse av foretaket, og skal følge de retningslinjer og pålegg som styret gir. Administrerende direktør skal sørge for at foretakets bokføring er i samsvar med lov og forskrifter og at formuesforvaltningen er ordnet på betryggende måte.
Den daglige ledelsen omfatter ikke saker som etter foretakets forhold er av uvanlig art eller stor betydning. Slike saker kan administrerende direktør bare avgjøre om styret i enkelte tilfelle har gitt ham myndighet til det, eller styrets beslutning ikke kan avventes uten vesentlig ulempe for foretakets virksomhet. Styret skal i så fall snarest underrettes om saken.
§ 28. Habilitet
Styremedlem eller administrerende direktør må ikke delta i behandling eller avgjørelser av spørsmål som har slik særlig betydning for ham selv eller nærstående at han må anses for å ha en framtredende personlig el]er økonomisk særinteresse i saken.
§ 29. Forbud mot å motta gaver m.v.
Den som er ansatt eller har tillitsverv i foretaket må ikke for seg eller andre motta gaver, provisjoner, tjenester eller andre ytelser fra andre enn foretaket som er egnet til, eller av giveren ment, å påvirke deres handlinger for foretaket.
Gaver, tjenester eller andre ytelser som nevnt i første ledd må heller ikke mottas av vedkommendes ektefelle, person som vedkommende lever sammen med, noen som er beslektet eller besvogret med dem i rett opp eller nedstigende linje, eller av selskap hvor noen person som nevnt i første ledd har en framtredende interesse i.
Den som har mottatt ytelse i strid med forbudet i paragrafen her, plikter å betale foretaket et beløp som tilsvarer det som urettmessig er mottatt. § 56 annet ledd gjelder tilsvarende.
§ 30. Opplysningsplikt m.v. for styret i datterselskap
Styret i datterselskap plikter å gi styret og administrerende direktør i det eiende statsforetak de opplysninger som trengs for å vurdere konsernets stilling og resultatet av konsernets virksomhet.
§ 31. Styret og administrerende direktørs representasjonsrett
Styret representerer foretaket utad, og tegner dets firma.
Styret kan gi styremedlem eller administrerende direktør rett til å tegne foretakets firma. Vedtektene kan begrense styrets myndighet etter forrige punktum og også selv gi bestemmelser om fullmakt som der nevnt.
Administrerende direktør representerer foretaket utad i saker som faller innenfor hans myndighet etter § 27.
§ 32. Overskridelse av representasjonsretten
Har noen som representerer foretaket utad ved handling på vegne av foretaket overskredet sin myndighet, er handlingen ikke bindende for foretaket dersom medkontrahenten innså eller burde innse at myndigheten er overskredet, og det derfor ville stride mot redelighet å gjøre rett etter handlingen gjeldende.
§ 33. Bedriftsforsamlingens sammensetning
I foretak som de siste tre regnskapsår gjennomsnittlig har hatt flere enn 200 ansatte, skal det velges en bedriftsforsamling på 12 medlemmer eller et høyere antall, delelig med tre, som fastsettes av foretaksmøtet.
Det kan inngås avtale mellom foretaket og fagforeninger som omfatter 2/3 av de ansatte eller et flertall av de ansatte om at foretaket ikke skal ha bedriftsforsamling, jfr. § 20 tredje ledd. Kongen kan gi nærmere regler om avtalens inngåelse og innhold.
2/3 av bedriftsforsamlingens medlemmer med vararepresentanter velges av foretaksmøtet.
1/3 av bedriftsforsamlingens medlemmer med vararepresentanter velges av og blant de ansatte. Fagforeninger som omfatter 2/3 av de ansatte eller et flertall av de ansatte, kan beslutte at det i tillegg skal velges observatører og vararepresentanter. Antallet observatører kan utgjøre inntil en halvpart av de ansattes medlemmer.
Tilhører foretaket et konsern eller en annen gruppe foretak som er knyttet sammen gjennom felles ledelse, kan Kongenl etter søknad fra konsernet (gruppen) eller fra fagforeninger som omfatter 2/3 av de ansatte i konsernet (gruppen) eller fra et flertall av de ansatte i konsernet (gruppen) bestemme at de ansatte i konsernet (gruppen) ved anvendelse av første ledd skal regnes som ansatte i foretaket, og at valg etter fjerde ledd skal foretas av og blant de ansatte i konsernet (gruppen).
Kongen kan ved forskrift eller i det enkelte tilfelle gjøre unntak fra bestemmelsene i første og fjerde ledd eller bestemme at femte ledd skal anvendes i forhold til deler av konsernet. Kongen kan dessuten gi utfyllende forskrifter til første, fjerde og femte ledd, herunder om vilkår for stemmerett og valgbarhet, valgmåten, om avgjørelsen av tvister om valget og om bortfall av verv som medlem av bedriftsforsamlingen.
§ 34. Tjenestetid m.m.
Om tjenestetid og opphør av verv som medlem av bedriftsforsamlingen gjelder §§ 21 og 22 tilsvarende, likevel gjelder § 21 første ledd om tjenestetidens lengde og § 22 første ledd tredje punktum om fjerning av et medlem ikke for medlem som er valgt av de ansatte i medhold av § 33 fjerde ledd.
Medlem av og observatør i styret og administrerende direktør kan ikke være medlem eller observatør til bedriftsforsamlingen. Lovens bestemmelser om bedriftsforsamlingens medlemmer gjelder så langt de passer for observatører og vararepresentanter. Bedriftsforsamlingen velger selv en leder blant sine medlemmer.
§ 35. Bedriftsforsamlingens myndighet
Bedriftsforsamlingen skal føre tilsyn med styrets og administrerende direktørs forvaltning av foretaket. Hvert av medlemmene og observatørene kan på møte i bedriftsforsamlingen kreve opplysninger om foretakets drift i den utstrekning de finner det nødvendig. Bedriftsforsamlingen kan selv eller ved utvalg iverksette undersøkelser.
Bedriftsforsamlingen skal gi uttalelse til foretaksmøtet om styrets forslag til resultatregnskap og balanse bør godkjennes, og om styrets forslag om bruk av overskudd eller dekning av underskudd. Styrets forslag samt revisjonsberetning skal sendes bedriftsforsamlingens medlemmer senest en uke før saken skal behandles.
Før det treffes vedtak i saker som gjelder (a) investeringer av betydelig omfang i forhold til foretakets ressurser eller (b) rasjonalisering eller omlegging av driften som vil medføre større endring eller omdisponering av arbeidsstyrken skal forslaget forelegges bedriftsforsamlingen til uttalelse.
Bedriftsforsamlingen kan vedta anbefalinger til styret om en hvilken som helst sak.
Andre beføyelser kan ikke legges til bedriftsforsamlinger.
§ 36. Møter i bedriftsforsamlingen m.v.
Bedriftsforsamlingens leder skal innkalle til møte så ofte som nødvendig, og dessuten når minst 1/6 av medlemmene eller styret krever det. Om ikke bedriftsforsamlingen for det enkelte tilfelle bestemmer noe annett har styremedlem, observatør og administrerende direktør rett til å være til stede og til å uttale seg på møter i bedriftsforsamlingen. Styrets leder og administrerende direktør har plikt til å være til stede med mindre dette er åpenbart unødvendig eller det foreligger gyldig forfall. I sistnevnte tilfelle skal det utpekes en stedfortreder. Om møteledelse og protokollering gjelder § 24 annet og tredje ledd tilsvarende og om vedtaksførhet og avstemminger gjelder § 25 tilsvarende.
Godtgjørelsen til bedriftsforsamlingens medlemmer og observatører fastsettes av foretaksmøtet.
§ 37. Vedtektsbestemmelser om bedriftsforsamling
I vedtektene kan bestemmes at foretaket skal ha bedriftsforsamling selv om vilkårene etter § 33 ikke foreligger. Bestemmelser om bedriftsforsamling som er gitt i eller i medhold av loven, gjelder da tilsvarende.
§ 38. Allment om foretaksmøtets myndighet og samme)lsetring
Depårtementet utøver den øverste myndighet i foretaket i foretaksmøtet. Departementets myndighet i foretaket kan ikke utøves utenom foretaksmøtet.
Rett til å være til stede i foretaksmøtet og til å uttale seg har foretakets styre, administrerende direktør og revisor. Administrerende direktør og styrets leder har plikt til å være til stede med mindre dette er åpenbart unødvendig eller det foreligger gyldig forfall. I sistnevnte tilfelle skal utpekes en stedfortreder. Foretakets revisor har plikt til å være til stede for så vidt de saker som skal behandles er av slik art at hans nærvær kan anses nødvendig.
§ 39. Ordinært foretaksmøte
Ordinært foretaksmøte åvholdes innen 6 måneder etter utgangen av hvert regnskapsår.
På det ordinære foretaksmøte skal følgende spørsmål behandles og åvgjøres:
2. Fastsetting av konsernresultatregnskap og konsernbalanse.
3. Andre saker som etter lov eller vedtekter hører under foretaksmøtet.
§ 40. Ekstraordinært foretaksmøte
Ekstraordinært foretaksmøte avholdes når departementet, styret eller revisor finner det nødvendig.
§ 41. Innkalling til foretaksmøte
Departementet innkaller til foretaksmøte og bestemmer innkallingsmåten. Innkallingen til ordinært foretaksmøte skal foretas skriftlig senest to uker før møtet, og skal være vedlagt årsoppgjør, revisors beretning og bedriftsforsamlingens uttalelse. Innkallingen til ekstraordinært foretaksmøte skal foretas senest en uke før møtet, orn ikke kortere varsel i et særlig tilfelle er påtrengende nødvendig.
Til møtet innkalles de som etter § 38 annet ledd har rett til å være til stede på foretaksmøtet.
Innkallingen skal bestemt angi de saker som skal behandles på møtet. Vil vedtektene bli foreslått endret, skal hovedinnholdet av forslaget gjengis i innkallingen. Foretaksmøtet kan ikke treffe vedtak i andre saker enn de som er nevnt i innkallingen med mindre samtlige av de som etter § 38 annet ledd har rett til å være til stede samtykker i det.
§ 42. Møteledelse og protokollasjon
Foretaksmøtet ledes av styrets leder. Har foretaket bedriftsforsamling, ledes møtet av bedriftsforsamlingens leder.
Møtelederen skal sørge for at det føres protokoll for foretaksmøtet. Protokollen skal underskrives av møtelederen og en annen person som velges blant de tilstedeværende. Er noen av de som etter § 38 annet ledd har rett til å være til stede på møtet, uenig i departementets beslutning, skal deres oppfatning føres inn i protokollen.
§ 43. Foretaksrevisjon
Et statsforetak skal ha en eller flere revisorer, som velges av foretaksmøtet. Minst en skal være statsautorisert.
§ 44. Gransking
Foretaksmøtet kan, når særlige grunner tilsier det, beslutte gransking av foretaket eller av nærmere angitte forhold vedrørende forvaltningen av det eller regnskapene.
Den som på vegne av foretaksmøtet forestår granskingen har rett til å foreta de undersøkelser i foretaket som finnes nødvendig og kan i denne forbindelse kreve nødvendig bistand av foretaket. Den som forestår granskingen kan av styret, administrerende direktør og enhver annen ansatt eller tillitsvalgt i foretaket, kreve enhver opplysning om foretakets forhold som granskingen gjør nødvendig. Tilhører foretaket et konsern, gjelder retten til å foreta undersøkelser og kreve opplysninger etter første og annet punktum i leddet her også overfor datterselskap. Den som på vegne av foretaksmøtet foretar granskingen har taushetsplikt etter samme regler som gjelder for revisorer, jfr. revisorloven § 15 tredje ledd.
§ 45. Riksrevisjonens kontroll
I statsforetak og heleide datterselskaper til slike foretak har Riksrevisjonen rett til å kreve de opplysninger den finner påkrevd for sin kontroll, så vel fra foretaket selv som fra den valgte revisor. Riksrevisjonen kan i den utstrekning som finnes nødvendig selv foreta undersøkelser i foretaket. For øvrig kan Stortinget fastsette regler om Riksrevisjonens kontroll med forvaltningen av statens interesser i foretaket og herunder fastsette hvilke dokumenter m.m. som skal sendes Riksrevisjonen.
Riksrevisjonen skal varsles og ha rett til å være til stede i foretaksmøtet og møter i bedriftsforsamlingen.
Kap. 10. Oppløsning og avvikling
§ 46. Vedtak om oppløsning.
Kongen i statsråd treffer vedtak om oppløsning av foretaket.
§ 47. Oppløsning etter melding fra styret
Har styret grunn til å tro at foretaket ikke kan oppfylle sine forpliktelser etter hvert som de forfaller, skal det straks sende departementet melding om forholdet. Med mindre det vedtas en plan for fortsatt drift som vil gi fordringshaverne dekning ved forfall, skal foretaket oppløses, jfr. § 46.
I de første seks månedene etter at meldingen som nevnt i første ledd er sendt til departementet, kan det ikke gjennomføres tvangssalg eller annen tvangsdekning i foretakets eiendeler.
§ 48. Oppløsning etter krav fra en fordringshaver
Når det er grunn til å tro at foretaket ikke kan oppfylle sine forpliktelser etter hvert som de forfaller, kan melding som nevnt i § 47 første ledd, også sendes til departementet av en fordringshaver som ikke har sin fordring betryggende sikret. Melding som nevnt kan også sendes av en fordringshaver som ikke har sin fordring betryggende sikret når han har krevd foretaket for klar og forfalt gjeld og tidligst fire uker etter første påkrav har sendt ytterligere et påkrav til foretaket med en betalingsfrist på minst to uker. Melding må i tilfelle være sendt i løpet av de første to ukene etter betalingsfristens utløp. Når melding er sendt til departementet etter leddet her, gjelder § 47 første ledd annet punktum og annet ledd tilsvarende.
Er det ikke innen seks måneder fra melding som nevnt i første ledd er sendt, lagt fram en plan som nevnt i § 47 første ledd annet punktum og foretaket heller ikke er besluttet oppløst, kan fordringshaver som nevnt i første ledd kreve foretaket oppløst ved dom.
§ 49. Vedtak om avvikling m.v.
Når foretaket er besluttet oppløst, jfr. § 46 og § 48 siste ledd, skal departementet innen to uker innkalle til foretaksmøte hvor det velges avviklingsstyre og gis nærmere regler om awiklingsmåten.
Når avviklingsstyre er valgt, trer det ordinære styret ut av funksjon.
§ 50. Melding til Foretaksregisteret og kreditorvarsel
Aviklingsstyret skal straks gi melding til Foretaksregisteret om at foretaket er besluttet oppløst. Foretaksregisteret skal samtidig med registrering av meldingen kunngjøre beslutningen og varsle foretakets fordringshavere om at de må melde seg til foretaket innen en frist fastsatt av aviklingsstyret som regnes fra siste kunngjøring. Fristen skal være på minst en maned og ikke lenger enn tre måneder. Kunngjøringen skal rykkes inn to ganger med minst en ukes mellomrom i Norsk lysingsblad og en avis som er alminnelig lest på stedet.
§ 51. Dekning av fordringshaverne
Avviklingsstyret skal sørge for at alle kjente fordringshavere får dekning for så vidt ikke fordringshaveren frafaller sitt krav eller samtykker i å ta en annen som debitor isteden. Dette gjelder likevel ikke fordringshavere med omtvistede eller usikre krav. Overfor disse svarer staten etter oppløsningen, jfr. § 53.
I den utstrekning det ikke er midler i foretaket til å dekke fordringshavere som skal dekkes etter første ledd, skal staten skyte inn de midler i foretaket som er nødvendig, for å dekke fordringshaverne.
§ 52. Endelig oppløsning
Når alle kjente fordringshavere som skal dekkes etter § 51 har fått dekning, og eventuelt overskudd er utbetalt til staten, skal avviklingsstyret legge et skriftlig oppgjør fram for foretaksmøtet til godkjenning.
Når oppgjøret er endelig godkjent av foretaksmøtet, skal det meldes til Foretaksregisteret at foretaket er endelig oppløst.
§ 53. Statens ansvar overfor fordringshavere etter oppløsningen
Etter at foretaket er oppløst, svarer staten overfor fordringshavere som ikke har fått dekning etter § 51.
En fordringshavers krav mot staten etter forrige ledd foreldes senest tre år regnet fra det tidspunkt da foretaket ble meldt endelig oppløst til Foretaksregisteret. For omtvistede eller usikre krav, jfr. § 51 første ledd annet punktum, gjelder likevel reglene i foreldelsesloven.
§ 54. Sammenslutning med annet statsforetak
Kongen i statsråd kan treffe vedtak om at et statsforetak skal oppløses ved at dets eiendeler, rettigheter, herunder offentlige tillatelser og forpliktelser som helhet blir overført til et annet statsforetak. Foretakets fordringshavere og øvrige rettighetshavere kan ikke motsette seg overføringen eller gjøre gjeldende at den utgjør en bortfallsgrunn for rettsforholdet.
Når det er truffet vedtak etter første ledd skal vedkommende departement straks innkalle til foretaksmøte i de berørte foretakene. Foretaksmøtene treffer vedtak om den nærmere gjennomføringen av sammenslutningen.
Kap. 11. Omdanning til statsforetak
§ 55. Omdanning til statsforetak
En statlig virksomhet eller virksomhet som drives av et heleid statsaksjeselskap, eller del av slik virksomhet, kan som helhet overføres til et statsforetak ved at eiendeler, rettigheter, herunder offentlige tillatelser, og forpliktelser som er knyttet til virksomheten overføres til statsforetaket. Fordringshavere og øvrige rettighetshavere kan ikke motsette seg overføringen eller gjøre gjeldende at den utgjør en bortfallsgrunn for rettsforholdet.
Som heleid statsaksjeselskap etter første ledd regnes også heleid datteraksjeselskap til et aksjeselskap hvor staten eier alle aksjer og heleid datteraksjeselskap til et statsforetak.
Tjenestemannsloven § 13 nr. 2 til nr. 6 om fortrinnsrett til annen statsstilling og ventelønn skal ved omdanning av statlig virksomhet til statsforetak fortsatt gjelde for arbeidstakere som blir sagt opp av grunn som nevnt i tjenestemannsloven § 13 nr. 1 (a), (b) og (c), og som var omfattet av disse reglene før omdanningen. Fortrinnsretten til annen statsstilling og retten til ventelønn etter forrige punktum opphører på et nærmere fastsatt tidspunkt etter omdanningen til statsforetak. Tidspunktet fastsettes av departementet for det enkelte statsforetak, og angis i stiftelsesdokumentet, jfr. § 8 første ledd nr. 5. Bestemmelsen i leddet her gjør ingen innskrenkninger i arbeidstakerens rettigheter etter arbeidsmiljøloven §§ 60 nr. 2 og 67.
Kongen kan i forskrift eller for det enkelte tilfelle gi nærmere bestemmelser om overføring av virksomhet til statsforetak etter første, annet og tredje ledd.
Kap. 12. Erstatnings- og straffeansvar
§ 56. Erstatningsansvar
Styremedlem, medlem av bedriftsforsamlingen samt administrerende direktør plikter å erstatte skade som vedkommende under utførelsen av sin oppgave forsettlig eller uaktsomt volder foretaket, staten eller andre.
Erstatningsansvaret etter første ledd kan lempes for så vidt det finnes rimelig under hensyn til utvist skyld, skadens størrelse, økonomisk evne og forholdene ellers.
§ 57. Beslutning om å gjøre ansvaret gjeldende
Beslutning om at foretaket skal gjøre ansvar gjeldende etter § 56 treffes av foretaksmøtet.
§ 58. Straffeansvar
Styremedlem, medlem av bedriftsforsamlingen eller administrerende direktør som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av denne lov eller medvirker til slik overtredelse, straffes med bøter eller under skjerpende forhold med fengsel inntil tre måneder.
Kap. 13. Ikrafttredelse og overgangsbestemmelser. Endringer i andre lover
§ 59. Ikrafttredelse
Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.
Fra lovens ikraftredelse oppheves lov 25. juni 1965 nr. 3 om visse statsbedrifter m.m.
§ 60. Overgangsbestemmelser
Statsbedrifter som er organisert etter lov 25. juni 1965 nr. 3 om visse statsbedrifter m.m. må være omdannet til statsforetak etter loven her innen ett år etter lovens ikrafttredelse med mindre bedriften før utløpet av fristen er omorganisert til annen selskapsform eller oppløst. Ved omdanning til statsforetak etter forrige punktum, gjelder § 55 første ledd tilsvarende.
§ 61. Endringer i andre lover
Fra lovens ikrafttredelse gjøres følgende endringer i andre lover: --- --- ---