Jf tidligere lover 25 juni 1948 nr. 8. 9 juli 1948 nr. 10 19 juni 1969 nr. 65, 18 april 1986 nr. 10.
Kap. 1. Alminnelige bestemmelser
§ 1-1. (Virkeområde)
Denne lov kommer til anvendelse på produksjon, omforming, overføring, omsetning og fordeling av energi.
Loven gjelder ikke på norsk sjøterritorium.
Loven gjelder ikke erverv av eiendomsrett eller bruksrett til vannfall og regulering og utbygging av vassdrag. Loven gjelder ikke anlegg som bare produserer og fremfører varmeenergi til egen næringsvirksomhet.
Kongen fastsetter hvor stor ytelse eller hvor mange abonnenter et fjernvarmeanlegg skal ha for at loven kommer til anvendelse. Anlegg som unntas fra loven kan pålegges å knytte seg til andre anlegg etter bestemmelsene i § 5-3.
Kongen kan bestemme at deler av loven skal gjøres gjeldende for Svalbard.
§ 1-2. (Formål)
Loven skal sikre at produksjon, omforming, overføring, omsetning og fordeling av energi foregår på en samfunnsmessig rasjonell måte, herunder skal det tas hensyn til allmenne og private interesser som blir berørt.
§ 1-3. (Definisjoner)
Med elektrisk anlegg forstås i denne lov: Fellesbetegnelse på elektrisk utrustning og tilhørende bygningstekniske konstruksjoner for produksjon, omforming, overføring og fordeling av elektrisk energi.
Med fjernvarmeanlegg forstås i denne lov: Betegnelse på teknisk utrustning og tilhørende bygningstekniske konstruksjoner for produksjon, overføring og fordeling av varmtvann eller annen varmebærer til eksterne forbrukere.
§ 1-4. (Statens anlegg)
Lovens bestemmelser i §§ 2-3 annet og tredje ledd, 3-2, 3-3, 3-5, 7-2, 7-3 og 7-5 fjerde ledd gjelder ikke for statens anlegg.
§ 2-1. (Forhåndsmelding)
Ved utarbeidelse av planer for nye elektriske anlegg skal det tas hensyn til allmenne interesser som vil bli berørt.
Når planlegging av et nytt elektrisk anlegg tar til, skal planleggeren straks sende melding til Norges vassdrags- og energiverk. I meldingen skal oppgis hvilke anlegg planene omfatter, og såvidt mulig gis opplysninger om virkninger av betydning for de allmenne interesser som nevnt i første ledd.
Norges vassdrags- og energiverk kunngjør meldingen. Kunngjøring kan unnlates når det finnes ubetenkelig. I kunngjøringen skal de interesserte oppfordres til innen en nærmere fastsatt frist av ikke under 2 måneder å avgi uttalelse. Utgiftene ved kunngjøringen dekkes av planleggeren.
Offentlige organer skal få meldingen til uttalelse. Ved utsendelse fastsettes en frist for å avgi uttalelse til Norges vassdrags- og energiverk. Høring kan unnlates når det finnes ubetenkelig.
Norges vassdrags- og energiverk skal samtidig med kunngjøringen fastsette det tidligste tidspunkt for innsendelse av søknad etter § 2-2.
§ 2-2. (Søknad)
Søknad etter denne lov sendes Norges vassdrags- og energiverk.
Søknaden skal gi de opplysninger som er nødvendig for å vurdere om tillatelse bør gis og hvilke vilkår som skal settes. Kongen kan fastsette hvilke opplysninger eller undersøkelser søkeren ma sørge for.
Samtidig med søknad om kraftverksutbygging etter vassdragslovgivningen skal det som regel innsendes søknad om bygging av anlegg for produksjon, omforming og overføring av elektrisk kraft.
Søknad som tilfredsstiller kravene etter denne paragrafen skal legges ut i Norges vassdrags- og energiverk og i berørte kommuner eller annet høvelig sted i distriktet til gjennomsyn. Ved utleggelse fastsettes en frist for å avgi uttalelse til Norges vassdrags- og energiverk. Utleggelse kan unnlates når det finnes ubetenkelig.
Kunngøring av søknaden, en kort beskrivelse av planene, opplysninger om hvor søknaden er utlagt og fristen for å gi uttalelse skal rykkes inn i Norsk lysingsblad og i en eller flere aviser alminnelig lest i distriktet. Søkeren betaler utgiftene ved utleggelse og kunngjøring. Kunngjøring kan unnlates når det finnes ubetenkelig.
Offentlige organer og andre som tiltaket direkte gjelder, skal få søknaden tilsendt til uttalelse. Ved utsendelse fastsettes en frist for å avgi uttalelse til Norges vassdrags- og energiverk. Høring kan unnlates når det finnes ubetenkelig.
Behandlingen av en søknad etter denne lov kan utsettes i påvente av en samlet plan for energiforsyningen eller i tilfelle endring av tidligere vedtatte offentlige planer anses påkrevd.
§ 2-3. (Vedtak)
Vedtak etter denne lov fattes av Kongen.
Konsesjon etter kap. 3, 4 og 5 gis for et begrenset tidsrom av inntil 30 år regnet fra da konsesjonen ble gitt.
Konsesjon gis til bestemt person, selskap, lag, kommune eller fylkeskommune.
§ 3-1. (Konsesjon på anlegg)
Anlegg for produksjon, omforming, overføring og fordeling av elektrisk energi med høy spenning, kan ikke bygges eller drives uten konsesjon. Det samme gjelder ombygging eller utvidelse av bestående anlegg.
Kongen fastsetter hvor høy spenningen for et elektrisk anlegg skal være for at denne bestemmelse får anvendelse.
§ 3-2. (Områdekonsesjon)
Innen et område kan konsesjon gis for bygging og drift av anlegg for fordeling av elektrisk energi med spenning opp til et nivå som fastsettes av Kongen.
§ 3-3. (Leveringsplikt)
Den som gis områdekonsesjon etter § 3-2 skal levere elektrisk energi eller varmeenergi til abonnentene innenfor det geografiske området konsesjonen gjelder for.
Det kan fastsettes vilkår om leveringskvalitet. Konsesjonæren plikter å informere abonnentene om den leveringskvalitet som kan påregnes i området.
Departementet kan dispensere fra leveringsplikten når særlige grunner tilsier det.
Departementet kan sette i verk rasjonering når ekstraordinære forhold tilsier det.
§ 3-4. (Vilkår)
Når konsesjon etter § 3-1 og § 3-2 gis, gjelder følgende:
1. Det skal tas hensyn til etterspørsel etter elektrisk energi og til om anlegget vil føre til en rasjonell elektrisitetsforsyning, og om nødvendig settes vilkår om dette.
2. Det kan fastsettes vilkår om at konsesjonæren skal gå inn i større sammenslutninger eller ta opp i seg andre energiverk.
3. Det kan fastsettes bestemmelser om påbegynnelse, bygging, utførelse, vedlikehold og drift av det elektriske anlegget og når anlegget skal settes i drift.
4. Det kan fastsettes bestemmelser om utnyttelse av det enkelte kraftverk.
5. Det kan fastsettes vilkår om energiøkonomisering, og om utarbeidelse av planer for en rasjonell energiforsyning innen området.
6. Det kan fastsettes vilkår for å unngå skader på natur og kulturverdier.
7. Konsesjonæren plikter å gi opplysninger av teknisk og økonomisk art som er nødvendige for utøvelse av myndighet etter dette kapittel.
8. Konsesjonen kan ha ytterligere vilkår når dette i det enkelte tilfelle finnes påkrevet av allmenne hensyn eller for å ivareta private interesser som blir skadelidende.
§ 3-5. (Ekspropriasjon av elektriske anlegg)
Kongen kan treffe vedtak om ekspropriasjon av anlegg for omforming, overføring og fordeling av elektrisk energi.
Ekspropriasjon kan først skje ved utløpet av perioden konsesjon er gitt for, og må foretas til fordel for annet energiverk eller staten.
Kap. 4. Omsetning av elektrisk energi
§ 4-1. (Konsesjon for omsetning av elektrisk energi)
Uten konsesjon kan ingen andre enn staten stå for omsetning av elektrisk energi.
§ 4-2. (Utførsel og innførsel av elektrisk energi)
Uten konsesjon kan ingen andre enn staten foreta utførsel eller innførsel av elektrisk energi.
Konsesjon kan gis dersom ikke allmenne hensyn taler imot. Konsesjon for utførsel eller innførsel utover 5.000 kW kan bare gis i særlige tilfelle.
§ 4-3. (Vilkår)
1. I konsesjon for omsetning av elektrisk energi etter § 4-1 kan det fastsettes vilkår om den interne organisering og regnskapsførsel i energiverket.
2. I konsesjon for omsetning av elektrisk energi etter § 4-1 kan det settes vilkår om tariffer for overføring og at konsesjonæren skal stille ledningsnettets ledige kapasitet og/eller overføringsevne til disposisjon for andre som forestår elektrisitetsforsyning og for produsenter og brukere av elektnsk energi.
3. Konsesjonæren plikter å gi opplysninger av teknisk og økonomisk art som er nødvendige for utøvelse av myndighet etter dette kapittel.
4. Konsesjonen kan ha ytterligere vilkår når dette i det enkelte tilfelle finnes påkrevet av allmenne hensyn.
Jfr. § 1-3 annet ledd.
§ 5-1. (Konsesjon for fjernvarmeanlegg)
Fjernvarmeanlegg kan ikke bygges eller drives uten konsesjon. Det samme gjelder ombygging og utvidelse av fjernvarmeanlegg.
Kongen kan fastsette hvor stor ytelse eller hvor mange abonnenter et fjernvarmeanlegg skal ha for at denne bestemmelse kommer til anvendelse.
Kongen kan fastsette at denne bestemmelse ikke får anvendelse på fjernvarmeanlegg som forsyner offentlige institusjonsbygg, større forretningsbygg, industriell virksomhet, borettslag og boligsameier.
§ 5-2. (Vilkår)
Når konsesjon etter § 5-1 gis, gjelder følgende:
1. Det kan fastsettes bestemmelser om påbegynnelse, bygging, utførelse, vedlikehold og drift av fjernvarmeanlegget og når anlegget skal settes i drift.
2. Konsesjonæren plikter å gi opplysninger av teknisk og økonomisk art som er nødvendige for utøvelse av myndighet etter dette kapittel.
3. Konsesjonen kan ha ytterligere vilkår når dette i det enkelte tilfelle finnes påkrevet av allmenne hensyn, eller for å ivareta private interesser som blir skadelidende.
§ 5-3. (Tilknytningsplikt)
Kongen kan pålegge ethvert fjernvarmeanlegg å knytte seg til andre fjernvarmeanlegg såfremt anlegget har et varmesystem som kan tilknyttes.
§ 5-4. (Leveringsplikt)
Konsesjonæren har plikt til å skaffe tilknyttede abonnenter fjernvarme, enten selv eller gjennom avtale med en annen leverandør i samsvar med planen for anlegget eller som avtalt med abonnentene. Dersom det er pålagt tilknytningsplikt i medhold av plan- og bygningslovens § 66a og bebyggelsen ikke kan tilknyttes fjernvarmeanlegget på grunn av forsinkelser i forhold til fastsatt frist for fullføring, kan konsesjonæren pålegges av departementet å sikre bebyggelsen midlertidig varmeforsyning.
Plikten til å skaffe fjernvarme faller bort i tilfelle krig, streik, lockout, eller andre plutselige og uforutsette hendinger som medfører at levering vil bli umulig eller urimelig byrdefullt. Leveringen av fjernvarme kan avbrytes når det er fare for personskade eller skade på eiendom eller når det er nødvendig for reparasjon og vedlikehold.
Konsesjonæren plikter å treffe midlertidig tiltak for i størst mulig utstrekning å avbøte skader og ulemper ved stans i leveringene når dette er mulig.
Departementet kan sette i verk rasjonering når ekstraordinære forhold tilsier det.
§ 5-5. (Pris)
Vederlag for fjernvarme kan beregnes i form av tilknytningsavgift, fast årlig avgift og pris for bruk av varme. Prisen for fjernvarme skal ikke overstige prisen for elektrisk oppvarming i vedkommende forsyningsområde.
Det skal gis melding til Norges vassdrags- og energiverk om priser og andre leveringsvilkår og endringer i disse fra konsesjonspliktige anlegg.
Enhver som er pålagt å tilknytte seg fjernvarmeanlegg etter plan- og bygningslovens § 66 a, har rett til å klage til Norges vassdrags- og energiverk over priser og andre leveringsvilkår. Norges vassdrags- og energiverk kan gi pålegg om endringer av prisen eller leveringsvilk årene forøvrig.
Når tilknytningsplikt til fjernvarmeanlegg er pålagt i medhold av plan- og bygningslovens §66a, skal abonnenten betale tilknytningsavgift og fast årlig avgift uavhengig av om fjernvarme nyttes eller ikke.
§ 5-6. (Nedleggelse)
Fjernvarmeanlegg som drives i medhold av konsesjon etter loven her må ikke nedlegges uten tillatelse av departementet.
Ved utløpet av konsesjonstiden kan det etter søknad gis fornyet konsesjon etter loven her. Dersom det ikke meddeles slik konsesjon, kan anlegget overtas vederlagsfritt av stat, fylkeskommune eller kommune.
Dersom anlegget ikke blir overtatt av det offentlige, og det heller ikke blir meddelt ny konsesjon, plikter eieren å fjerne anlegget innen en nærmere fastsatt frist. Departementet kan bestemme at nedgravde deler av anlegget ikke skal graves opp igjen.
Ved nedleggelse av anlegget er eieren forpliktet til å iverksette tiltak som det offentlige forlanger for å avverge fare eller skade for omgivelsene og for eiendommer som berøres av anlegget, og for ivaretakelse av abonnentenes interesser.
§ 6-1. (Kraftforsyningens beredskapsorganisasjon )
Kraftforsyningen skal under beredskap og i krig underlegges Kraftforsyningens beredskapsorganisasjon. I denne organisasjonen inngår de enheter som står for kraftforsyningen i fred.
Norges vassdrags- og energiverk skal samordne beredskapsplanleggingen og lede kraftforsyningen under beredskap og i krig.
Kraftforsyningens beredskapsorganisasjon kan også pålegges oppgaver i fred ved skade på kraftforsyningsanlegg som følge av naturgitte forhold, teknisk svikt, terror- eller sabotasjeaksjoner.
For å gi Norges vassdrags- og energiverk råd om planlegging og gjennomføring av beredskapsarbeidet i fredstid oppnevner departementet et beredskapsråd. Departementet gir instruks for rådet.
§ 6-2. (Vedtaksmyndighet m.v.)
Etter dette kapittel kan Norges vassdrags-- og energiverk treffe vedtak om sikring av kraftforsyningsanlegg mot skade som skyldes naturgitte forhold, teknisk svikt eller tilsiktede ødeleggelser i fred, under beredskap og krig. Sikringstiltakene kan også omfatte kraftforsyningens ledelse og drift.
Viktige og prinsipielle saker skal Norges vassdrags- og energiverk forelegge for Beredskapsrådet for kraftforsyningen. Rådets standpunkt skal fremgå av saken.
Dersom Norges vassdrags- og energiverk treffer vedtak i strid med Beredskapsrådets anbefalinger, kan et flertall i Rådet bringe saken inn for departementet til overprøving.
Vedtak om tiltak for å sikre organisasjonens ledelse og drift ved beredskap og i krig kan treffes både med hensyn til personell, materiell og bygningstekniske sikringstiltak.
§ 6-3. (Sikringstiltak)
Vedtak etter dette kapittel om sikringstiltak ved kraftforsyningsanlegg kan treffes for bestående anlegg, anlegg under bygging eller planlagte anlegg som er eller trolig vil bli av betydning for landets kraftforsyning.
Ved anlegg som nevnt i første ledd forstås:
a. Kraftverk med generatoreffekt på minst 15.000 kVA.
b. Transformator- eller koblingsstasjon med gjennomgangseffekt på minst 10.000 kVA, og omformerstasjon med gjennomgangseffekt på minst 2.000 kVA.
c. Elektrisk kraftledning, beregnet på minst 132 kV nominell spenning.
d. Damanlegg eller andre reguleringsanlegg, som kan magasinere minst 5 millioner kubikkmeter vann.
e. Fjernvarmeanlegg som har en ytelse på minst 10 MJ/s (10.000 kW).
f. Driftssentraler.
Når særlige forhold tilsier det, kan Norges vassdrags- og energiverk bestemme at også anlegg som ikke fyller de minstekrav som er nevnt i andre ledd, skal anses som anlegg av betydning for landets kraftforsyning.
§ 6-4. (Pålegg)
Selskaper som driver virksomhet som omfattes av dette kapittel, kan pålegges for egen regning å sette i verk de sikringstiltak som Norges vassdrags- og energiverk i hvert enkelt tilfelle finner påkrevd. Medfører giennomføringen av et pålegg vesentlige utgifter for selskapet som ikke oppveies av motsvarende fordeler, fastsetter Norges vassdrags- og energiverk det vederlag selskapet skal ha.
Når det anses nødvendig og uten hensyn til tidligere pålegg, kan nye eller endrede tiltak kreves satt i verk.
Pålegg kan ikke omfatte anskaffelse av våpen.
§ 6-5. (Fordeling av utgifter og vederlag)
Når et anlegg ikke drives for eierens regning, kan utgifter og vederlag etter § 6-4 fordeles mellom eier og bruker ut fra hva som anses rimelig.
Blir pålegg om sikringstiltak gjennomført vesentlig av hensyn til enkelte avtakere av elektrisk kraft eller varmeenergi, kan de utgifter dette medfører helt eller delvis belastes avtakerne.
§ 6-6. (Meldeplikt)
Den som vil bygge, bygge om, endre eller utvide anlegg som nevnt i § 6-3, skal før arbeidet settes i gang melde fra til Norges vassdrags- og energiverk for å få fastsatt de sikringstiltak som skal gjøres ved anlegget. Meldingen skal være vedlagt de planer, beskrivelser, tegninger og karter som er nødvendige for at vedtak kan treffes.
Eier eller bruker av anlegg er pliktigl til å gi departementet, Norges vassdrags- og energiverk og de disse gir fullmakt, de opplysninger de ber om, og adgang til anlegg mot skriftlig legitimasjon.
§ 6-7. (Gebyr til dekning av utgifter)
Kongen kan bestemme at det skal utlignes gebyr til dekning av utgiftene ved Norges vassdrags- og energiverks arbeid med kraftforsyningsberedskap. Utgiftene utlignes på eiere og brukere av de anlegg dette kapittel omfatter.
§ 7-1. (Kontroll)
Norges vassdrags- og energiverk fører kontroll med at vilkår som er satt i konsesjoner etter denne lov overholdes. Utgiftene til slik kontroll skal betales av konsesjonæren. Norges vassdragsog energiverk skal kontrollere at pålegg etter kap. 6 i denne lov gjennomføres.
§ 7-2. (Frister m.v.)
Snarest mulig og senest tre måneder etter inngåelse av avtale som krever konsesjon etter § 4-2 skal det sendes melding til departementet. Melding skal også gis når noen av partene finner det tvilsomt om omsetning av kraften medfører konsesjonsplikt etter loven.
Snarest mulig og senest innen tre måneder etter at avtale om innførsel eller utførsel av elektrisk energi er inngått, skal det sendes søknad om konsesjon til departementet. Departementet kan etter søknad forlenge denne frist.
Er en søknad om konsesjon avslått, eller er konsesjonssøknad ikke innsendt i samsvar med bestemmelsene i 2. ledd, eller er tidsbegrenset konsesjon utløpt, skal departementet fastsette en frist for konsesjonæren til å sørge for at avtalen blir omgjort. Fristen må ikke settes kortere enn tre måneder eller lenger enn tre år.
Departementet kan med øyeblikkelig virkning påby at avgivelse og mottagelse av kraften avbrytes inntil konsesjon er gitt.
Reglene i 1. til 4. ledd får tilsvarende anvendelse dersom et energiverk som har fått konsesjon etter denne lov har forandret sete eller styre slik at vilkårene for konsesjonen ikke lenger er til stede. Det samme gjelder dersom vilkårene fra først av ikke har vært til stede.
§ 7-3. (Overtredelse av vilkår og pålegg)
For overtredelse av vilkår som er satt i henhold til denne lov kan fastsettes en tvangsmulkt, som enten påløper inntil forholdet er brakt i orden, eller forfaller for hver overtredelse.
Norges vassdrags- og energiverk kan fastsette en bestemt frist for gjennomføringen av pålegg etter kap. 6 og en daglig løpende tvangsmulkt til statskassen dersom fristen oversittes. Blir pålegget ikke etterkommet innen den fastsatte frist, kan Norges vassdrags- og energiverk la det som pålegget går ut på, utføre på vedkommendes bekostning.
Tvangsmulkt og utgifter for utføring av pålegg er tvangsgrunnlag for utlegg.
Dersom konsesjon er gitt på grunnlag av uriktige eller ufullstendige opplysninger om forhold av vesentlig betydning, eller konsesjonæren overtrer fastsatte vilkår av vesentlig betydning, kan konsesjonen trekkes tilbake.
Blir konsesjon for et anlegg etter kap. 3 eller kap. 5 trukket tilbake, skal det fastsettes en frist til å sørge for at anlegget blir overtatt av andre som lovlig kan drive det. Bestemmelsene i lov av 31. mai 1974 nr. 19 om konsesion og om forkjøpsrett for det offentlige § 26 gjelder tilsvarende om fristen oversittes. For fjernvarmeanlegg kan det kreves at anlegget nedlegges. Ved nedleggelse får bestemmelsene i § 5-6 tilsvarende anvendelse.
Dersom elektrisk kraft utføres eller innføres i strid med § 4-2 eller fastsatte vilkår i henhold til § 4-3. kan overføring av kraft avbrytes ved tiltak av det offentlige.
§ 7-4. (Omgjøring)
I særlige tilfelle kan de fastsatte vilkår endres av hensyn til allmenne interesser. Det skal tas hensyn til kostnadene en endring vil påføre konsesjonæren og de fordeler og ulemper endringen for øvrig vil medføre.
Endringer i vilkårene kan også foretas etter søknad fra konsesjonæren. Bestemmelsene i § 2-2 får anvendelse så langt de passer.
§ 7-5. (Straff)
Den som forsettlig overtrer denne lov eller bestemmelser eller pålegg gitt i medhold av loven, straffes med bøter eller fengsel i inntil 1 år eller begge deler. Medvirkning straffes på samme måte.
Den som uaktsomt overtrer bestemmelse som nevnt i første ledd eller som medvirker til slik overtredelse, straffes med bøter eller fengsel inntil tre måneder eller begge deler.
I bestemmelse gitt i medhold av loven kan det fastsettes at brudd på bestemmelsen ikke medfører straff.
§ 7-6. (Forskrifter)
Kongen kan gi nærmere regler til gjennomføring og utfylling av loven og dens virkeområde.
Kongen kan gi de forskrifter som er nødvendig for ivaretakelse av Norges forpliktelser etter EØS-avtalen. Forskriftene skal gjelde for alle som har konsesjoner etter denne lov.
Kap. 8. Ikrafttreden. Endring i andre lover
§ 8-1. (Ikrafttreden og overgangsregler)
Opphevelse av lov av 14. desember 1917 nr. 16 om erverv av vannfall, bergverk og annen fast eiendom m.v. §§ 22 og 23 trer i kraft straks.
Kongen bestemmer når de øvrige deler av loven trer i kraft. Kongen kan bestemme at de enkelte bestemmelser i loven skal tre i kraft til ulik tid.
Bestemmelsene i §§ 5-1, 5-2, 5-4 og 5-6 gjelder ikke for fjernvarmeanlegg i drift når loven trer i kraft.
§ 8-2. (Forholdet til eldre lovgivning)
Forskrifter fastsatt med hjemmel i lovbestemmelser som oppheves etter § 8-3 skal gjelde inntil de blir endret eller opphevet i medhold av denne lov.
Tillatelser gitt i medhold av lovbestemmelser som oppheves etter § 8-3 skal fortsatt gjelde til de løper ut. Kraftleiekonsesjoner inntil 5.000 kW faller bort straks.
Er det før denne lov trer i kraft søkt om tillatelse etter lovbestemmelser som oppheves etter § 8-3, skal søknaden avgjøres etter reglene i denne lov.
§ 8-3. (Endring i andre lover)
--- --- ---