Se lov 9 juni 1961 nr. 24 og lov 16 juni 1989 nr. 69.
§ 1. Forsikring av ting mot brannskade, skal også omfatte naturskade på ting i Norge, dersom skaden på vedkommende ting ikke dekkes av annen forsikring. Med naturskade forstås skade som direkte skyldes naturulykke, så som skred, storm, flom, stormflo, jordskjelv eller vulkanutbrudd.
Selskapet svarer likevel ikke for naturskade på skog eller avling på rot, varer under transport, motorvogn og tilhenger til bil, luftfartøy, skip og småbåter, fiskeredskap på fartøy eller i sjøen, utstyr for utvinning av olje, gass eller andre naturforekomster på havbunnen. Selskapet svarer heller ikke for naturskade som alene rammer taktekning eller antenner, skilt o.l. festet til byggverk. Kongen kan bestemme at andre gjenstander helt eller delvis skal unntas fra naturskadeforsikring etter leddet her.
Naturskadeerstatning kan settes ned, eller falle bort når skadens inntreden eller omfang helt eller delvis skyldes svak konstruksjon, dårlig vedlikehold eller tilsyn, eller når den skadelidte kan lastes for at han ikke forebygget skaden eller hindret dens omfang.
Er det tinglyst erklæring etter naturskadelovens § 26, gis ikke erstatning for skade på byggverk som siden er oppført på vedkommende område, eller for løsøre som befinner seg i byggverket når skaden er av slik art som erklæringen gjelder.
§ 2. Er det tvil om det foreligger naturskade etter § 1 første ledd eller om betingelsene for nedsettelse eller nektelse av erstatning etter § 1 tredje ledd, er til stede, kan forsikringsselskapet eller den sikrede forelegge spørsmålet for ankenemda i Statens naturskadefond etter reglene i naturskadelovens §§ 21 og 22. Selskapet skal underrette sikrede om hans rett etter bestemmelsen her.
Hvis forsikringsselskapet ved behandlingen av en skadesak finner at et område er særlig utsatt for skred eller annen naturskade, jf naturskadeloven § 23, skal det snarest underrette Naturskadefondets styre om dette.
§ 3. Den sikrede bærer for hver naturskadehendelse som dekkes under naturskadeforsikringen en egenandel som fastsettes av Kongen .
Forsikringsselskapenes samlede ansvar ved en enkelt naturkatastrofe begrenses til et beløp som fastsettes av Kongen .
Oppstår det tvil om det er inntruffet en eller flere naturkatastrofer, kan forsikringsselskapet eller den sikrede forelegge spørsmålet for ankenemnda for Statens naturskadefond etter reglene i naturskade §§ 21 og 22. Selskapet skal underrette sikrede om hans rett etter bestemmelsen her.
Overstiges den fastsatte grense må de sikrede tåle en forholdsmessig reduksjon av erstatningsbeløpene.
§ 4. De skadeforsikringsselskaper som etter § 1 erstatter naturskade, skal være medlemmer av en felles skadepool.
Skadepoolen er kontaktledd mellom forsikringsbransjen og Statens naturskadefond. Skadepoolen utlikner naturskadeerstatningene mellom selskapene. Utlikningen skjer på grunnlag av forsikringssummer eller forsikringspremier etter nærmere bestemmelse av Kongen.
Kongen fastsetter nærmere instruks for skadepoolens virksomhet.
§ 5. Bestemmelsene i loven eller i forskrift gitt i medhold av loven, kan ikke fravikes til skade for sikrede.
§ 6. Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.