Jfr. tidligere lodsordonnanse 30 aug 1720 og 7 mars 1721, forordning 19 mai 1763, lover 6 aug 1824, 9 aug 1839, 13 april ]848, 12 okt 1857, 17 juni 1869, 14 mai 1872, 3 juni 1874, 6 juni 1877, 6 mai 1882 nr. 1, 17 juni 1886 nr. 2, 26 mai 1899 nr. 4 (med tilleggslover 20 mars 1906 nr. 3, 18 aug 1914 nr. 4, 2 april 1917 nr. 4, 12 juli 1918 nr. 6, 13 mai 1921 nr. 5 og 2 juni 1922 nr. 3), 15 aug 1908 nr. 6, 15 aug 1911 nr. 8, 14 des 1917 nr. 28, 14 feb 1930 nr. 1, 14 feb 1930 nr. 2 (med tilleggslover 25 juni 1935 nr. 11 og 9 juni 1939 nr. 11), 18 okt 1946, 9 april 1948 nr. 2.
Kapittel I. Alminnelige bestemmelser
§ 1. (formål)
Formålet med loven er å sikre en effektiv lostjeneste, som kan bidra til å trygge ferdselen på sjøen og derigjennom verne om miljøet, samt medvirke til at Forsvaret kan løse sine oppgaver.
§ 2. (virkeområde)
Loven gjelder norsk indre farvann og norsk sjøterritorium ellers såfremt annet ikke er bestemt i loven eller følger av folkeretten.
Loven gjelder vassdrag så langt de er farbare med fartøy fra sjøen. Departementet kan ved enkeltvedtak eller forskrift fastsette hva som forstås med farbar.
Loven gjelder for Svalbard i den utstrekning Kongen bestemmer. Kongen kan også fastsette nødvendige endringer i loven dersom de stedlige forhold på Svalbard tilsier det.
Kongen kan fastsette de endringer i loven som er nødvendige ved beredskap og i krig.
Departementet kan helt eller delvis, ved enkeltvedtak eller forskrift, unnta korte forflytninger innenfor et havnedistrikt fra lovens virkeområde.
§ 3. (definisjoner)
I loven her og i forskrifter gitt i medhold av den betyr:
1. Losing: Veiledning for fartøy ved navigering og manøvrering.
2. Los: Person som har lossertifikat som er utstedt i henhold til loven her.
3. Statslos: Los som er ansatt av staten.
4. Rederilos: Los som er rederiansatt.
5. Losberedskapsgebyr: Gebyr som betales for statlig losberedskap. Losingsgebyr: Gebyr som betales for faktisk bruk av statslos.
6. Losplikt: Plikt til å bruke los.
7. Fartøy: Enhver flytende innretning som kan brukes som transportmiddel, fremkomstmiddel, oppholdssted, produksjonssted eller lagersted herunder undervannsfartøyer av enhver art.
Departementet kan i tvilstilfelle ved enkeltvedtak eller forskrift fastsette hva som forstås med definisjonene i paragrafen her.
Kapittel II. Statlige organer og oppgaver samt organisering av lostjenesten m.v.
§ 4. (Kystverket)
Departementets oppgaver etter loven her utøves gjennom Kystverket, som omfatter Kystdirektoratet, kystdistriktskontorene og underliggende organer med Kystdirektoratet som sentralmyndighet. Kongen fastsetter forskrifter for Kystverket vedrørende lostjenesten.
§ 5. (statens myndighet)
Departementet har ansvaret for organisering, tilsyn og kontroll med statlig losing. Departementet fører dessuten kontroll med annen losing i den utstrekning dette følger av loven her.
Kystdirektoratet kan delegere myndighet etter loven her til Kystverkets distriktskontorer.
§ 6. (rådgivende organ for departementet)
Kongen kan bestemme at det skal opprettes et rådgivende organ for departementet i lossaker. Kongen fastsetter rådets mandat og oppnevner leder, medlemmer og personlige varamedlemmer.
§ 7. (lostilvisning og losavløsning)
Kystdirektoratet gir forskrifter om lostilvisning og losavløsning.
§ 8. (forholdet mellom skipsfører og los som er tilvist av staten)
Loven her medfører ingen endringer i de regler som gjelder ansvaret til skipsføreren, eller den som fører kommandoen i hans sted.
Losen er ansvarlig for losingen. Skipsføreren eller den som fører kommandoen i hans sted, kan overlate til losen å gi direktiver på fartøyets vegne med hensyn til fartøyets fremdrift, navigering og manøvrering.
§ 9. (losingens utførelse)
Under losingen skal losen være på kommandobroen eller på det sted hvor losingen best kan utføres, med unntak av korte, nødvendige fravær. Under losens korte, nødvendige fravær må en av fartøyets offiserer være til stede på den plass hvorfra losen utfører losingen.
§ 10. (tjenestefrihet)
Losen skal av sikkerhetshensyn ha minst 12 timers tjenestefrihet fra losingen hvert døgn. Departementet fastsetter nærmere forskrifter, herunder om hvilket tidspunkt døgnet skal regnes fra, og i hvilken utstrekning reisetid og annen tjeneste skal regnes likt med losing.
Bestemmelsen i paragrafen her gjelder ikke for tjeneste på krigsfartøyer eller andre fartøyer under militær kommando.
§ 11. (kost og innkvartering om bord)
Departementet fastsetter forskrifter om krav til statslosenes kost og kvarter om bord, herunder tiltak dersom kravene ikke er tilfredsstilt.
§ 12. (bruk av los)
Finner en skipsfører eller reder at det er nødvendig med veiledning med hensyn til navigering og manøvrering av andre enn fartøyets faste mannskap, skal statslos nyttes. Første punktum gjelder ikke for krigsfartøyer eller andre fartøyer under militær kommando.
Fartøyer som bare seiler i rutefart mellom norske havner, kan i stedet for statslos bruke rederilos. Departementet kan ved forskrift eller enkeltvedtak bestemme at også andre fartøyer kan bruke rederilos.
Hvis statslos med sertifikat for vedkommende farvann ikke kan tilvises, kan annen los som er kjent i farvannet tilvises. I slike tilfelle betales gebyrer som om statslos med sertifikat for farvannet var benyttet.
§ 13. (losplikt )
Kongen kan fastsette forskrifter om losplikt når dette anses som nødvendig
1. for å forebygge at fartøyet eller dets last kan volde skade som følge av fartøyets navigering eller manøvrering eller
2. av hensyn til rikets sikkerhet.
Bruk av statslos kan pålegges selv om fartøyet har rederilos i tjeneste.
§ 14. (gebyrpliktige fartøyer )
Fartøyer som nytter norsk farvann innenfor grunnlinjene, skal, med de unntak som følger av loven her, betale losberedskapsgebyr. Kongen kan fastsette annen grense for plikten til å betale losberedskapsgebyr innenfor grunnlinjene.
Fartøyer som nytter statslos, skal betale både losberedskapsgebyr og losingsgebyr. Betalingsplikten etter leddet her gjelder uavhengig av hvilke farvann fartøyet nytter.
[Ikke i kraft, se § 25.]
§ 15. (fritak)
Følgende fartøyer er fritatt for å betale losberedskapsgebyr når de ikke nytter statslos:
1. Krigsfartøyer eller andre fartøyer under militær kommando.
2. Andre fartøyer i den utstrekning Kongen bestemmer.
Kongen kan i særlige tilfeller frita for plikten til å betale losingsgebyr.
Departementet kan frita for gebyrer som er påløpet når et fartøy er oppbragt.
[Ikke i kraft, se § 25.]
§ 16. (dekningsgrad)
Fordelingen av losutgiftene mellom statlige og andre brukergrupper skal så vidt mulig skje i henhold til de kostnader de forårsaker.
Fordelingen av gebyrene mellom de forskjellige typer fartøyer skal så vidt mulig skje i forhold til de kostnader de forårsaker.
[Ikke i kraft, se § 25.]
§ 17. (fastsettelse)
Etter Stortingets retningslinjer fastsetter Kongen gebyrene. Det kan fastsettes rabattordninger.
[Ikke i kraft, se § 25.]
§ 18. (innkreving m.v.)
Departementet gir nærmere forskrifter og enkeltvedtak om utferdigelse og kontroll av losregningene, samt om innkreving av gebyrene og om hvem gebyrene skal betales til. Disse forskrifter kan også inneholde bestemmelser om hvilke opplysninger som skal gis. Departementet kan bestemme at kommunene skal innkreve gebyrene på statens vegne eller bistå ved innkrevingen.
Ved forsinket betaling av gebyrene svares forsinkelsesrente etter lov om renter ved forsinket betaling m.m.
Gebyrene i loven her er tvangsgrunnlag for utlegg hos den som var eier av fartøyet da gebyrene påløp.
[Ikke i kraft, se § 25.]
Kapittel V. Forskjellige bestemmelver
§ 19. (rekruttering, utdanning, kvalifikasjonskrav)
Som losaspirant kan antas den som innen søknadsfristens utløp ikke er fylt 38 år og som har de eksamener og sertifikater som departementet bestemmer. Departementet kan dispensere fra kravet til alder når tjenestlige hensyn tilsier det.
For ansettelse som statslos eller rederilos kreves at den som ansettes, har lossertifikat for vedkommende farvann, eller innen en bestemt tid får lossertifikat for farvannet.
Departementet gir forskrifter om utdanningen av loser og om reguleringen av tilgangen på loser, herunder om vilkårene for å få, utvide og opprettholde lossertifikat, og om de krav som stilles til farvannskjennskap, og til helbred, syn, fargesans, hørsel og edruelighet, og om kontrollen av at disse kravene oppfylles.
§ 20. (losing i åpen sjø)
Devartementet kan gi forskrifter om vilkårene for å bli godkjent til å lose utenfor territorialgrensen.
§ 21. (tjeneste ved beredskap og i krig)
Ved beredskap og i krig plikter rederilosene å gjøre samme tjeneste som statslos. Departementet kan fastsette direktiv for lostjenesten ved beredskap og i krig.
§ 22. (straffeansvar)
Med bøter straffes den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av lovens kapittel III eller medvirker til det.
Bestemmelsene i paragrafen her gjelder for så vidt overtredelsen ikke rammes av strengere straffebestemmelser.
§ 23. (tvangsmidler og sikkerhet for gebyr)
Ved god grunn til mistanke om overtredelse av bestemmelsene i kapittel III eller om unndragelse av plikt til å betale gebyrer etter kapittel IV, kan Kystverkets tjenestemenn, eller kommunale tjenestemenn hvis departementet, eller direktoratet i det enkelte tilfelle, bestemmer det, beordre fartøyet stanset og anvise oppankring eller anløp til bestemt sted for nærmere undersøkelser.
Tollvesenet skal underrette Kystverke l om fartøyer, som er anløpt eller ekspedert.
Tollvesenet skal etter anmodning av Kystverket ikke inn- eller utklarere gebyrpliktige fartøyer før forfalte gebyrer er betalt eller tilstrekkelig sikkerhet er stilt.
§ 24. (erstatningsansvar)
Med hensyn til skadeserstatningslovens § 2-1 betraktes statslosen for å være i fartøyets tjeneste under losingen. Loven her medfører ellers ingen endring i de gjeldende erstatningsregler.
Skade som losen volder ved feil eller forsømmelse i tjenesten, plikter han å erstatte etter gjeldende erstatningsregler, jfr. skadeserstatningslovens § 2-3.
Kapittel VI. Ikraftredelse, overgangsbestemmelser og endringer i andre lover
§ 25. (ikrafttredelse)
Loven her trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.
§ 26. (overgangsbestemmelser)
Forskrifter og enkeltvedtak som er gitt av noen myndighet i medhold av tidligere lovgivning om losvesenet og som gjelder ved ikrafttredelsen av loven her, skal fortsatt gjelde så langt de ikke strider mot regler gitt i eller i medhold av loven her.
Kongen kan gi nødvendige overgangsbestemmelser i forbindelse med ikrafttredelsen av loven her. Inntil Kongen bestemmer noe annet, gjelder tidligere §§ 22 og 24 i lov av 9. april 1948 nr. 2 om losvesenet.
§ 27. (endringer i andre lover)
Fra den tid loven her trer i kraft gjøres følgende endringer i andre lover: --- --- ---
(3) Lov av 8. juni 1984 nr. 51 om havner og farvann m.v.
(3.1) § 26 blir ny § 27 under kapittel VII havneplanlegging.
(3.2) Ny § 26 blir siste paragraf i kapittel VI og skal lyde:
§ 26. (avgift til staten for bruk av farleder og navigasjonshjelpemidler m.v.)
Kongen kan bestemme at fartøyer skal betale avgift til staten til dekning av statens utgifter til farledsutbedringers drift og vedlikehold av fyr, merker og andre navigasjonshjelpemidler, og til istjeneste. Etter Stortingets retningslinjer fastsetter Kongen avgiften. Det kan fastsettes rabattordninger.
Fordelingen av avgiften mellom de forskjellige typer fartøyer skal så vidt mulig skje i forhold til deres bruk av tiltak og lignende som nevnt i første ledd.
Beregningsgrunnlaget for fartøyer skal være som for havneavgifter etter loven her. Bestemmelsene i § 25 gjelder så langt de passer. Departementet bestemmer i hvilke områder avgiften skal omfatte istjenesten.
Kongen kan gi forskrifter om plikt til å gi opplysninger og til å fremlegge skipsbøkene, og om at kommunene skal innkreve avgiften på statens vegne.
(3.3) Del III tredje ledd annet punktum og siste ledd oppheves. Se § 25.