Jfr. lover 28 juni 1912 nr. 4, 19 juni 1964 nr. 1. - Jfr. tidligere forordning 8 mars 1757 og 12 aug 1811, lover 6 aug 1824, 4 aug 1827, 19 jan 1837, 6 sep 1845, 19 aug 1848, 28 aug og 24 sep 1851, 26 aug 1854. 28 sep 1857, 18 mai 1860, 14 feb 1863, 9 juni 1866, 12 juni 1869 3 mai 1871, 4 mai 1872, 5 mai 1875, 1 juni 1876. 14 juni 1879, 1 mai 1880, 23 april 1881, 3 juni 1882, 16 juni 1883, 18 juni 1884, 29 juni 1888, 9 mai 1891, 20 juli 1893, 24 juli 1894 med tilleggslover 12 juni 1995, 6 aug 1897. 13 des 1900 og 22 mai 1902, 17 mai 1904 nr. 8 med tilleggslover 19 juli 1912 nr. 8, 25 juli 1913 nr. 12, 30 juli 1915 nr. 2, 25 mai 1917 nr. 1, 7 juni 1917, 3 juli 1917 nr. 5, 2 aug 1918 nr. 2, 23 juli 1919 nr. 1 og 2, 15 des 1920 nr. 1, 16 sep 1921 nr. 2 og 3. 7 juli 1922 nr. 9 og 23 mars 1923 nr. 3, 1 aug 1924 nr. 1 med tilleggslover 17 juli 1925 nr. 15 og 25 juni 1926 nr. 6 og 5 april 1927.
Kapittel 1. Alminnelige bestemmelser
§ 1-1. Lovens formål.
Reguleringen av innførsel og omsetning av alkoholholdig drikk etter denne lov har som mål å begrense i størst mulig utstrekning de samfunnsmessige og individuelle skader som alkoholbruk kan innebære. Som et ledd i dette sikter loven på å begrense forbruket av alkoholholdige drikkevarer.
§ 1-2. Lovens virkeområde.
Loven får anvendelse på innførsel til, utførsel fra, og omsetning av alkoholholdig drikk i Norge.
Departementet kan gi forskrifter om lovens anvendelse på Svalbard og kontinentalsokkelen.
§ 1-3. Definisjon av alkoholholdig drikk.
I denne lov brukes alkoholholdig drikk som fellesbetegnelse på drikker som inneholder mer enn 2,50 volumprosent alkohol, likevel slik at aldersgrensebestemmelsen i § 1-5 får anvendelse på drikk mellom 0,70 og 2,50 volumprosent alkohol.
Med øl forstås slik drikk som er beskrevet i lov av 28. juni 1912 om tilvirkning og beskatning av øl, § 1 første og annet ledd, og som inneholder mer enn 2,50 volumprosent alkohol.
Med vin forstås drikk som er tilvirket av druesaft gjennom alkoholgjæring. Likt med vin regnes drikk som er tilvirket av frukt, bær eller plantesaft gjennom alkoholgjæring. Likt med vin er etter loven også annen alkoholholdig drikk under 22 volumprosent som ikke er øl.
Med brennevin forstås alkoholholdig drikk som inneholder mer enn 22 volumprosent alkohol.
Som alkoholholdig drikk etter denne lov regnes ikke væsker som ved denaturering eller av andre grunner er uhensiktsmessig som berusningsmiddel og heller ikke væsker som bare er tilsatt den mengde alkohol som er nødvendig for oppløsning eller holdbarhet.
Med unntak av § 2-1 gjelder bestemmelsene i denne lov ikke alkohol som i medhold av annen lov selges, kjøpes, utleveres eller sendes til medisinsk, eller teknisk og vitenskapelig bruk, eller sprit til desinfeksjonsbruk.
§ 1-4. Definisjon av salg og skjenking.
Med salg forstås overdragelse av alkoholholdig drikk mot vederlag for drikking utenfor salgsstedet.
Med skjenking forstås salg for drikking på stedet. Som skjenking regnes det også når bevillingshaver vet om at det drikkes i deler av hans hus som han har rådighet over, eller på andre steder i hans besittelse, eller på husets nærmeste tilliggelser.
§ 1-5. Aldersgrense.
Salg, skjenking eller utlevering av brennevin må ikke skje til noen som er under 20 år.
Salg, skjenking eller utlevering av annen alkoholholdig drikk må ikke skje til noen som er under 18 år.
Den som selger eller skjenker brennevin må ha fylt 20 år, og den som selger eller skjenker annen alkoholholdig drikk må ha fylt 18 år. Dette gjelder likevel ikke servitør med kokk- eller servitørfagbrev. Departementet kan gi forskrifter om unntak fra dette kravet for lærlinger og andre under opplæring.
§ 1-6. Bevillingsperioden.
Kommunal bevilling til salg av brennevin , vin og øl med høyere alkoholinnhold enn 4,75 volumprosent (sterkøl) til forbruker kan gis for 4 år av gangen, og med opphør 31. mars, men ikke utover 3 måneder fra den tid nytt kommunestyre tiltrer.
Kommunal bevilling til salg av annet øl enn nevnt i første ledd og skjenking av alkoholholdig drikk kan gis for perioder inntil 4 år, og med opphør 31. mars, men ikke utover 3 måneder fra den tid et nytt kommunestyre tiltrer.
Bevilling til salg av annet øl enn nevnt i første ledd og skjenking av alkoholholdig drikk kan dessuten gis for en bestemt del av året, og for en enkelt bestemt anledning.
Statlige skjenkebevillinger gis inntil videre.
Dersom spørsmålet om fornyelse av gitt bevilling ikke er endelig avgjort innen bevillingsperiodens utløp, er bevillingen fortsatt gyldig inntil utgangen av den måned hvor endelig vedtak om ny bevilling er truffet, likevel ikke ut over 3 måneder fra begynnelsen av den nye bevillingsperioden.
§ 1-7. Saksbehandling ved søknad om kommunal salgs- og skjenkebevilling.
Søknad om bevilling rettes til kommunene som bevillingsmyndighet. Før kommunestyret avgjør søknaden, skal det innhentes uttalelse fra sosialtjenesten og politiet.
I kommuner som har militær øvingsplass, skal uttalelse også innhentes fra vedkommende militære avdeling.
Melding om gitte bevillinger sendes politiet.
§ 1-8. Inndragning av salgs- og skjenkebevillinger.
Kommunestyret kan i bevillingsperioden inndra en bevilling dersom skjenkingen eller salget ikke har skjedd i samsvar med denne loven eller bestemmelser truffet i medhold av denne.
Likeledes kan inndragning foretas ved overtredelse av bestemmelser gitt i eller i medhold av andre lover når bestemmelsene har sammenheng med denne lovs formål.
Statlige bevillinger kan når som helst inndras av departementet, selv om vilkårene etter første ledd ikke foreligger.
§ 1-9. Kontroll med salg og skjenking.
Kontroll med utøvelsen av kommunal bevilling, og statlig bevilling etter § 5-1 og § 5-3, tilligger kommunen.
Departementet kan gi forskrifter om kontroll med salg og skjenking, om utøvelse av kontroll og opprettelse av kontrollutvalg.
§ 1-10. Bevillingshaverens overdragelse av virksomheten.
Dersom bevillingshaveren overdrar virksomheten, kan virksomheten fortsette på den tidligere bevillingen i inntil 3 måneder, såframt bevillingsmyndigheten underrettes om det.
§ 1-11. Bevillingshaverens konkurs eller død.
Går bevillingshaveren konkurs eller dør, har boet rett til å fortsette virksomheten på den tidligere bevillingen i 1 år dersom bevillingsmyndigheten underrettes om det innen 3 måneder.
§ 1-12. Delegasjon.
Avgjørelser om tildeling av bevilling, og om tiden for salg og skjenking, kan bare delegeres til formannskapet. I kommuner med parlamentarisk styringsform kan slike saker bare delegeres til faste utvalg eller kommunerådet.
Andre avgjørelser som etter loven er tillagt kommunestyret, kan --- med unntak av fastsettelse av bevillingsavgift --- delegeres i samsvar med lov av 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner §§ 10 nr. 2, 20 nr. 3 og 23 nr. 4. Dette gjelder også for inndragning av bevilling etter § 1-8, og for tildeling av bevilling, utvidelse av skjenketid og utvidelse av skjenkelokale for en enkelt anledning.
Kapittel 2. Innførsel og utførsel
§ 2-1. Retten til innførsel av vin og brennevin.
Vin og brennevin må ikke innføres fra utlandet av andre enn A/S Vinmonopolet, med mindre det kan innføres av reisende avgiftsfritt eller ved tollekspedisjon. Departementet kan gi unntak fra denne bestemmelsen.
§ 2-2. Retten til utførsel av alkoholholdig drikk.
A/S Vinmonopolet har enerett til utførsel av brennevin.
§ 2-3. Hjemmel for forskrifter om innførsel og utførsel av alkoholholdig drikk.
Departementet kan gi forskrifter om innførsel og utførsel av alkoholholdig drikk, herunder om forbrukers adgang til gjennom A/S Vinmonopolet å få kjøpt vin av bestemte merker.
Kapittel 3. Salg av alkoholholdige drikker
§ 3-1. Retten til salg av alkoholholdige drikker.
Salg av brennevin, vin og øl med høyere alkoholinnhold enn 4,75 volumprosent alkohol (sterkøl) til forbruker, kan bare foretas av A/S Vinmonopolet på grunnlag av kommunal bevilling. Dersom bevilling til salg av brennevin og eller vin er gitt omfatter denne også øl som nevnt i dette leddet.
Salg av annet øl enn nevnt i første ledd kan med unntak av §§ 6-3 og 6-4 bare foretas av den som har handelsrett etter handelsloven, på grunnlag av kommunal bevilling. Det gjelder også der salget skal drives av et selskap som helt eller delvis eies av kommunen.
Bevillingshaver kan ikke inneha mer enn en bevilling.
Bevilling til salg av brennevin, vin og/eller sterkøl til A/S Vinmonopolet kan bare gis dersom det også gis bevilling til salg av øl med lavere alkoholinnhold enn 4,76 volumprosent i kommunen.
§ 3-2. Vilkår knyttet til bevillingen.
Til salgsbevilling kan ikke knyttes andre vilkår enn de som følger av denne lov.
II. Salg av brennevin, vin og øl med alkoholinnhold over 4,75 volumprosent
Overskriften endret ved lov 8 jan 1993 nr. 23 (i kraft 1 mars 1993 iflg. res. 8 jan 1993 nr. 105).
§ 3-3. Fastsettelse av antall salgsbevillinger for brennevin.
Departementet kan fastsette høyeste antall salgsbevillinger og fordeling av disse. Kommunestyret fastsetter det høyeste antall utsalgssteder for A/S Vinmonopolet innen kommunen og godkjenner deres beliggenhet.
§ 3-4. Tidsinnskrenkninger for salg av brennevin, vin og øl med alkoholinnhold over 4,75 volumprosent.
Salg fra A/S Vinmonopolets utsalgssteder kan skje fra kl. 8.30 til kl. 18.00. På dagen før søn- og helligdager skal salget opphøre kl. 13.00. Dette gjelder ikke dagen før Kristi Himmelfartsdag.
Åpningstiden for A/S Vinmonopolets' utsalgssteder fastsettes av departementet. Departementet kan bestemme at salgstiden skal begrenses til ukens 5 første hverdager.
Salg er forbudt på søn- og helligdager, 1. og 17. mai, jul-, nyttårs-, påske- og pinseaften og på stemmedagen for stortingsvalg, fylkestingsvalg og kommunevalg.
III. Salg av øl med lavere alkoholinnhold enn 4,76 volumprosent
§ 3-5. Krav til bevillingshaver.
Salgsbevilling for et bestemt lokale kan gis til person over 20 år som må antas ikke å ville misbruke salgsretten.
§ 3-6. (Opphevet ved lov 8 jan 1993 nr. 23 (i kraft 1 mars 1993 iflg. res. 8 jan 1993 nr. 105).)
§ 3-7. Tidsinnskrenkninger for salg av øl.
Tiden for salg og utlevering av øl følger den vedtatte åpningstiden for salgsstedet.
Kommunestyret kan fastsette innskrenkninger generelt for kommunen eller for det enkelte salgssted. Det kan bestemmes at salg av øl ikke skal finne sted til bestemte tider på dagen eller på bestemte ukedager.
Innskrenkningen kan ikke gå videre enn Vinmonopolets åpningstider i de kommuner som har vinmonopolutsalg.
§ 3-8. Salgssteder som ikke kan gis bevilling.
Departementet kan i forskrifter bestemme at visse typer salgssteder ikke skal kunne gis bevilling til salg av øl.
Kapittel 4. Kommunale skjenkebevillinger
§ 4-1. Retten til skjenking av alkoholholdige drikker.
Skjenking av alkoholholdige drikker kan bare skje etter kommunal bevilling med mindre det er gitt statlig bevilling etter kapittel 5.
Bevilling til skjenking kan gis til person over 20 år som må antas ikke å ville misbruke skjenkeretten.
Bevillingshaver kan ikke inneha mer enn en bevilling.
Det kan bare skjenkes vin og brennevin som er levert av A/S Vinmonopolet.
§ 4-2. Omfanget av bevillingen.
Bevillingen kan gjelde en, flere eller alle typer alkoholholdige drikker. Bevilling for brennevin kan bare gis dersom det også er gitt bevilling for øl og vin. Bevilling for vin kan bare gis dersom det også er gitt bevilling for øl.
Bevillingen kan være alminnelig eller bare gjelde skjenking til deltakere i sluttet selskap.
Bevillingen kan bare utøves på det godkjente skjenkested, og for den godkjente type virksomhet. Bevillingen kan for en enkelt anledning utvides til å gjelde også utenfor skjenkestedet.
§ 4-3. Vilkår knyttet til bevillingen.
Til skjenkebevilling kan ikke knyttes andre vilkår enn de som følger av denne lov.
§ 4-4. Tidsinnskrenkninger for skjenking av alkoholholdige drikker.
Skjenking av brennevin etter kommunal bevilling kan skje fra kl. 13.00 til 24.00. Skjenking av vin og øl følger skjenkestedets åpningstid, fastsatt med hjemmel i hotelloven.
Innenfor grenser som nevnt i første ledd kan kommunestyret vedta innskrenkninger generelt for kommunen eller for det enkelte skjenkested. For en enkelt anledning kan det gjøres unntak fra vedtatte tidsinnskrenkninger.
Kommunestyret kan forlenge skjenketiden for brennevin til et senere tidspunkt enn det som er fastsatt for opphør av brennevinsskjenkingen etter første og annet ledd, likevel ikke utover skjenketiden for annen alkoholholdig drikk. Vedtak kan gjelde generelt for kommunen eller for det enkelte skjenkested.
Skjenking av brennevin er forbudt på søndager, 1. og 17. mai, nyttårsdag, langfredag, første påskedag, Kristi Himmelfartsdag, første pinsedag og første juledag, og på stemmedagen for stortingsvalg, fylkestingsvalg og kommunevalg.
§ 4-5. Ambulerende skjenkebevilling.
Kommunestyret kan gi en eller flere bevillinger som ikke blir knyttet til bestemt person eller skjenkested, og kan tillate at en eller flere av disse bevillinger blir utøvd på et sted eller steder som godkjennes for en enkelt anledning og for skjenking til deltakere i sluttet selskap.
§ 4-6. Hjemmel for forskrifter om alkoholfrie drikker.
Departementet kan gi forskrifter om skjenkesteders plikt til å føre et rimelig utvalg av alkoholfrie festdrikker og andre alkoholfrie drikker, om deres plikt til å ha slike drikker med i sine vinkart, prislister o.l. og om serveringen av dem.
Kapittel 5. Statlige skjenkebevillinger
§ 5-1. Skjenkebevilling til turist- og høyfjellshoteller.
Hoteller som har samtykke etter hotelloven til å bruke betegnelsen turisthotell eller høyfjellshotell, kan gis bevilling av departementet til å skjenke øl, vin og brennevin.
Før bevilling blir gitt, skal det foreligge uttalelser fra politiet, sosialtjenesten og kommunestyret. Melding om gitte bevillinger sendes politiet.
Departementet fastsetter de nærmere vilkår og innskrenkninger for utøvelsen av bevillingen som det til enhver tid finner nødvendig.
For øvrig gis bevillingen etter bestemmelsene i kapittel 4.
§ 5-2. Skjenkebevilling til passasjerskip, tog og luftfartsselskap.
Departementet kan etter å ha innhentet nødvendige uttalelser gi
1. restauratører på passasjerskip bevilling til ombord i skipet å skjenke øl og vin til passasjerene og, med førerens samtykke, til mannskapet og andre som stadig følger med skipet, restauratører på passsasjerskip i fart mellom Norge og utlandet, på passasjerskip som går særskilte turistturer av flere dagers varighet og på passasjerskip i kystfart over fire dagers varighet, bevilling til også å skjenke brennevin til passasjerer ombord i skipet,
2. Norges Statsbaner bevilling til å skjenke øl og vin ombord i tog,
3. Luftfartsselskap bevilling til å skjenke øl til passasjerer på innenlandske flyvninger.
Departementet fastsetter de nærmere vilkår og innskrenkninger for utøvelsen av bevillingen som det til enhver tid finner nødvendig.
§ 5-3. Skjenkebevilling til Forsvarets befalsmesser
Befalsmesser som drives i samsvar med retningslinjene for slik virksomhet kan gis bevilling av departementet til å skjenke øl, vin og brennevin.
§ 5-1 annet og tredje ledd gjelder tilsvarende.
For øvrig gis bevillingen etter bestemmelsene i kapittel 4.
Kapittel 6. Tilvirkers salgsrett
§ 6-1. Salg av brennevin og vin fra tilvirker.
Tilvirkere av brennevin og vin kan bare selge sine varer til A/S Vinmonopolet.
§ 6-2. Bestilling av brennevin og vin gjennom mellommann.
Departementet kan gi forskrifter om mellommenns adgang til å oppta bestilling på brennevin og vin for salg til A/S Vinmonopolet.
§ 6-3. Salg av øl fra bryggeri.
Ølbryggeri kan uten bevilling selge øl til annet bryggeri, til salgs- og skjenkeberettigede, og øl med lavere alkoholinnhold enn 4,76 volumprosent til forbrukere direkte fra bryggeriet.
Departementet kan gi forskrifter om at ølproduksjonen må være over en viss minstestørrelse for at bryggeriet skal kunne selge øl direkte til forbruker gjennom egne utsalg eller ved mellommenn, se § 6-4.
Kommunestyret kan forby utlevering av øl til forbrukere direkte fra bryggeriet.
§ 6-4. Formidling av ølsalg fra bryggeri.
Den som har handelsrett etter handelsloven kan, uten bevilling, formidle salg av øl med lavere alkoholinnhold enn 4,76 volumprosent fra bryggeri til forbruker. Den som er registrert av departementet som bryggeriagent kan, uten bevilling, innlede avtale om, oppta bestilling på, gjøre henvendelse om og formidle salg av øl fra bryggeri til salg- og skjenkeberettigede og av øl med lavere alkoholinnhold enn 4,76 volumprosent til forbruker.
Departementet kan gi forskrifter for formidlingsvirksomhet.
Kommunestyret kan vedta at handlende eller bryggeriagent ikke skal kunne formidle salg av øl med lavere alkoholinnhold enn 4,76 volumprosent til forbrukere uten bevilling.
Kapittel 7. Avgifter og anvendelse av A/S Vinmonopolets overskudd
§ 7-1. Bevillingsavgiftene.
For bevilling til salg av øl og skjenking av alkoholholdig drikk skal det betales en årlig avgift som fastettes av kommunestyret under hensyn til den inntekt rettigheten kan antas å gi innehaveren, og innenfor de rammer som fastsettes i forskrifter gitt av departementet.
For statlige bevillinger fastsetter bevillingsmyndigheten avgiften.
Avgiften tilfaller kommunen.
§ 7-2. Vinmonopolavgiften.
A/S Vinmonopolet betaler hvert år en avgift til statskassen.
Avgiften betales av nettoformuen ved utgangen av siste inntektsår og av nettoinntekten i samme år. Ved ansettelse av formue og inntekt følges reglene i skattelovene og avgiften beregnes etter satsene i den kommunen der selskapets hovedadministrasjon ligger.
Avgiften skal anvendes til forebyggende tiltak innen helse- og sosialsektoren.
§ 7-3. Statens andel av A/S Vinmonopolets overskudd.
I forbindelse med statsbudsjettet fastsetter Stortinget hvert år en andel av A/S Vinmonopolets netto-overskudd som overføres til statskassen.
Kapittel 8. Spesielle påbud og forbud
§ 8-1. Forbud mot tilvirking og omdestillering av brennevin.
Det er forbudt å foreta tilvirking eller omdestillering av brennevin for andre enn de som har tillatelse til det.
§ 8-2. Forbud mot ulovlig forvaring av alkoholholdig drikk.
Det er forbudt å forvare eller lagre brennevin som er ulovlig tilvirket eller omdestillert, og å forvare eller lagre alkoholholdig drikk som antas å ha vært eller skulle være gjenstand for ulovlig omsetning.
§ 8-3. Forbud mot tilvirking, oppbevaring og omsetning av gjærende eller gjæret udestillert væske.
Det er forbudt å tilvirke eller overdra eller ha i sin besittelse en gjærende eller gjæret udestillert væske, med mindre det må antas
1. at væsken er bestemt til framstilling av eller er vin eller øl,
2. at væsken er bestemt til framstilling av brennevin som lovlig kan tilvirkes, eller
3. at væsken er bestemt til framstilling av eller er vare som ikke inneholder over 2,50 volum prosent alkohol.
Overdragelse mot vederlag av væske som nevnt, er forbudt selv om den er bestemt til framstilling av alkoholholdig drikk som nevnt under nr. 1.
§ 8-4. Hjemmel for forbud mot kontroll med preparater som anvendes til alkoholholdig drikk.
Departementet kan utferdige bestemmelser om kontroll med og forbud mot innførsel og omsetning av druesaft, maltekstrakt, preparater og andre varer som hovedsakelig anvendes ved tilvirking av eller som tilsetning til alkoholholdig drikk.
§ 8-5. Forbud mot apparater for tilvirkning av brennevin m.v.
Uten tillatelse av departementet er det forbudt å ha i besittelse, innføre eller omsette apparater, herunder deler og utstyr, som er bestemt for eller som finnes tjenlige for tilvirking eller omdestillering av sprit, brennevin eller isopropanol.
§ 8-6. Utlodding av alkoholholdig drikk.
Det er forbudt å auksjonere eller lodde bort alkoholholdig drikk, og å la dette skje.
§ 8-7. Kjøp av alkoholholdig drikk for andre.
For den som driver ervervsmessig transportvirksomhet er det ulovlig som ledd i vedkommendes transportvirksomhet å kjøpe brennevin og vin for andre, selv om det skjer uten godtgjøring.
§ 8-8. Ulovlig kjøp.
Det er forbudt å kjøpe brennevin fra utsalg på vegne av noen som er under 20 år eller annen alkoholholdig drikk for noen som er under 18 år.
§ 8-9. Serverings- og drikkeforbud.
Det er forbudt å drikke eller servere alkohol med mindre det foreligger bevilling til dette, og selv om dette skjer uten vederlag.
1. i lokaler med tilleggelser hvor det drives serveringsvirksomhet,
2. i lokaler som vanligvis er alment tilgengelig for offentligheten eller på annet sted der offentlige møter, fester, utstillinger eller andre tilstelninger finner sted,
3. på gate, torg, vei, i park eller på annen offentlig plass,
4. på skip, fly, tog, buss eller annet innenriks transportmiddel for almenheten.
På steder som nevnt i første ledd, må heller ikke eier eller annen ansvarlig oppbevare, servere eller tillate servering eller drikking av alkohol.
Forbudet mot drikking og servering av alkohol i lokaler som nevnt i nr. 2 i denne paragraf gjelder ikke når eier, leier, driver eller ansatt disponerer lokalene til eget bruk og til sluttet selskap.
§ 8-10. Serverings- og drikkeforbud i private lokaler.
I lokaler beregnet på privat bruk er drikking og servering av alkohol forbudt under andre forhold enn når eier, leier, driver, ansatt eller beboer i borettslag eller annet boligsamvirke disponerer lokalene til eget bruk og til sluttet selskap.
§ 8-11. Forbud mot salg og skjenking til berusede personer.
Det er forbudt å selge eller skjenke alkoholholdig drikk til personer som er åpenbart beruset, eller skjenke alkoholholdig drikk på en slik måte at vedkommende må antas å bli åpenbart beruset.
§ 8-12. Forbud mot salg med rabatt.
Det er forbudt å gi spesielle rabattilbud ved salg av alkoholholdig drikk til forbruker.
§ 8-13. Forbud mot omsetning av visse alkoholholdige drikker.
Det er forbudt å selge og skjenke brennevin som inneholder over 60 volumprosent alkohol. Departementet kan likevel bestemme at enkelte særlige sorter brennevin som måtte ha et høyere alkoholinnhold skal være unntatt fra denne bestemmelsen.
§ 9-1. Reklame for tilvirkingsmidler for alkoholholdig drikk.
Uten tillatelse fra departementet er det forbudt i aviser, blad o.l., ved utstilling i butikker eller på annen måte å reklamere for apparater --- herunder deler og utstyr --- som er bestemt for eller som finnes tjenlige for tilvirking eller omdestillering av sprit, brennevin eller isopropanol.
Det er forbudt gjennom bøker, skrifter, annonser i pressen eller på annen måte å oppfordre til ulovlig tilvirking eller omdestillering av sprit, brennevin eller isopropanol eller å gi veiledning som ved sin form framtrer som egnet til å fremme slik tilvirking eller omdestillering blant almenheten eller en større krets av personer.
Det er videre forbudt å reklamere for stoffer som særskilt er beregnet for, eller i reklamen betegnes som egnet til, tilsetning til alkoholholdig drikk. Det samme gjelder reklame for emner, tilvirkingsbeskrivelser, apparater og andre midler til å framstille slike drikker.
Departementet kan gi forskrifter om avgrensing, utfylling og gjennomføring av første, annet og tredje ledd. Departementet kan gjøre unntak fra forbudet i tredje ledd nar særlige grunner foreligger.
§ 9-2. Reklame for alkoholholdig drikk.
Reklame for alkoholholdig drikk er forbudt. Slike varer må heller ikke inngå i reklame for andre varer eller tjenester.
Departementet gir forskrifter om avgrensing, utfylling og gjennomføring av bestemmelsene i første ledd. Departementet kan gjøre unntak fra forbudene når særlige grunner foreligger.
§ 10-1. Alminnelige bestemmelser om straff.
Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer eller medvirker til overtredelse av bestemmelser gitt i eller i medhold av denne lov, straffes med bøter eller fengsel inntil 6 måneder.
Dersom overtredelsen er særlig grov, er straffen bøter eller fengsel inntil 2 år. Ved avgjørelsen legges vekt på om overtredelsen har stort omfang eller om det foreligger andre omstendigheter av særlig skjerpende art.
Ved overtredelse av §§ 2-1, 3-1, 8-1, 8-2 og 8-3 som gjelder et meget betydelig kvantum alkoholholdig drikk, kan fengsel inntil 6 år anvendes.
Gjelder overtredelsen tilvirking, omdestillering eller overdragelse mot vederlag, av brennevin eller væske som beskrevet i § 8-3, skal alltid fengselsstraff anvendes med mindre særlig formildende omstendigheter foreligger.
Overtredelse etter denne lov er forseelse, uansett straffens størrelse. Kommer denne paragrafens tredje ledd til anvendelse, er overtredelsen likevel forbrytelse.
Forsøk på forseelse er også straffbart.
§ 10-2. Straff ved gjentatt overtredelse.
Dersom den skyldige tidligere er straffet etter bestemmelser gitt i eller i medhold av denne lov eller alkoholloven av 5. april 1927, kan bøter eller fengsel inntil 2 år anvendes.
§ 10-3. Tilintetgiøring av alkoholholdig drikk m.v.
Dersom vilkårene for inndragning etter straffeloven er oppfylt, kan påtalemyndigheten beslutte at ulovlig tilvirket brennevin og gjærende eller gjæret udestillert væske, tilintetgjøres. Det samme gjelder annen alkoholholdig drikk når den er skjenket i glass eller finnes i opptrukket flaske.
§ 10-4. Beslag til statskassen.
Alkoholholdig drikk som antas å ha vært gjenstand for eller antas bestemt for overtredelse av denne lov, og hvis eier og besitter ikke kjennes, tilfaller statskassen såframt eier ikke har meldt seg innen 1 måned etter at varen kom i det offentliges besittelse.
Kapittel 11. Lovens ikrafttredelse
§ 11-1. Lovens ikrafttredelse.
Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.
§ 11-2. Overgangsbestemmelser.
Salgs- og skjenkebevillinger gitt med hjemmel i alkoholloven av 5. april 1927 gjelder videre med følgende begrensninger:
Bestemmelsen i § 1-6 får for brennevinsutsalgenes vedkommende anvendelse etter utløpet av bevillingsperioden den 31. desember 1991.
Bestemmelsen i § 4-1 får for brennevinsskjenkingens vedkommende den betydning at A/S Vinmonopolets skjenkebestyrere blir bevillingsinnehavere fra lovens ikrafttredelse.
Bestemmelsen i § 4-2 annet ledd får for kommunale bevillinger anvendelse etter utløpet av inneværende bevillingsperiode. For statlige bevillinger får bestemmelsen anvendelse 9 måneder etter lovens ikrafttredelse.
§ 11-3. Opphevelse av andre lover.
--- --- ---
§ 11-4. Endringer i andre lover.
Med virkning fra lovens ikrafttredelse gjøres følgende endringer i andre lover:
--- --- ---