Kap. 1. Alminnelige bestemmelser.
§ 1. Verdipapirer.
I denne lov forstås med verdipapir
a) norske eller utenlandske obligasjoner- ihendehaverobligasjoner eller andre omsetningsgjeldsbrev hvorav det utstedes eller registreres mange i sammenheng og med lik tekst (mengdegjeldsbrev) - unntatt obligasjoner tilknyttet leierett til bolig eller annet areal i bebygget eiendom.
b) norske eller utenlandske aksjer eller lignende papirer som gir rett til forholdsmessig andel i kapital i et aksjeselskap, kommandittaksjeselskap, verdipapirfond eller lignende selskap - unntatt aksjer og andeler som går inn under lov av 16. juni 1989 nr. 53 om eiendomsmegling § 1-1 første ledd nr. 3 og 4.
c) tegningsrettsbevis, tildelingsbevis, interimsbevis eller lignende bevis på rett til verdipapirer som nevnt i bokstavene a og b;
d) rente- og utbyttekuponger knyttet til verdipapirer som nevnt i bokstavene a og b;
e) opsjoner knyttet til verdipapirer som nevnt i bokstavene a) eller b) og som er beregnet på alminnelig omsetning.
f) indeksopsjoner som er beregnet på alminnelig omsetning.
g) andre verdipapirer eller lignende fondsaktiver som er beregnet på alminnelig omsetning, etter departementets bestemmelse. Kongen kan bestemme at en eller flere av denne lovens bestemmelser skal få anvendelse på andeler i andre selskaper eller foretak enn dem som er nevnt i første ledd, bokstav b.
§ 2. Andre definisjoner.
I denne lov forstås med
a) verdipapirhandel - kjøp eller salg, samt markedsføring eller tegning, for egen eller fremmed regning av verdipapirer;
b) fondsmegling - den virksomhet å opptre mot godtgjørelse som mellommann ved verdipapirhandel;
c) fondsmeglerforetak - aksjeselskap som driver fondsmegling eller banks fondsavdeling;
d) Børskomiteen - Børskomiteen ved Oslo Børs;
e) opsjonshandel - verdipapirhandel som gjelder opsjoner eller indeksopsjoner;
f) opsjon - avtale om rett til å kjøpe eller selge et antall verdipapirer til en fastsatt kurs innen eller på et bestemt tidspunkt;
g) indeksopsjon - avtale hvoretter det til fastsatt tid skal skje avregning/oppgjør mellom partene på grunnlag av endringer i en angitt indeksverdi for en bestemt gruppe av verdipapirer;
h) termin - avtale om levering av et antall verdipapirer til en fastsatt kurs innen eller på et bestemt tidspunkt;
i) terminhandel - verdipapirhandel som gjelder terminer.
j) aktiv forvaltningsservice - den virksomhet å motta til forvaltning verdipapirer eller andre midler fra en ubestemt kundekrets for å utføre verdipapirhandel for den enkelte kundes regning;
k) Verdipapirkontrollen - den myndighet som av departementet er gitt i oppgave å forestå kontroll med fondsmeglerforetaks virksomhet og med overholdelsen av denne lovs bestemmelser.
§ 3. Tilsyn.
Tilsyn med verdipapirhandelen og med overholdelsen av lovgivningen om verdipapirhandel forestås av departementet.
§ 4. Enerett til fondsmegling.
Fondsmegling kan bare drives av fondsmeglerforetak. Bank uten fondsavdeling kan likevel medvirke som mellommann ved emisjon av obligasjoner. Kongen kan tillate andre å medvirke som mellommann ved omsetning av verdipapirer som nevnt i § 1 a) jf. c) og d), og ved opsjonshandel eller terminhandel. Det kan settes vilkår for tillatelsen. Bestemmelsene i denne paragraf er ikke til hinder for at fondsmegling drives av kredittinstitusjoner, herunder filial av slik institusjon etablert her i riket, som har hovedsete, er gitt tillatelse til å drive fondsmeglervirksomhet, og er underlagt myndighetstilsyn i annen stat som omfattes av Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet. Kongen kan fastsette at andre foretak enn nevnt i denne bestemmelse første, annet og tredje ledd, skal kunne drive fondsmegling. Slike foretak skal ha sitt hovedsete i annen stat som omfattes av Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet. Kongen kan fastsette nærmere regler om i hvilken utstrekning bestemmelsene i loven skal gjelde for selskap som har sitt hovedsete i en annen stat innenfor Det europeiske økonomiske samarbeidsområde, og fastsette nærmere regler for slike selskapers virksomhet i Norge. Bestemmelsene i denne paragraf hindrer ikke at noen leilighetsvis medvirker som mellommann ved verdipapirhandel når dette skjer i forbindelse med varetagelse av en annens øvrige økonomiske anliggender. eller når en overdragelse av aksjer eller andeler i et selskap er ment å være overdragelse - helt eller for en vesentlig del - av selskapets eiendeler eller den næring eller virksomhet selskapet driver.
§ 5. God forretningsskikk m.v.
God forretningsskikk skal iakttas ved henvendelser som rettes til almenheten eller til enkeltpersoner og som inneholder tilbud eller oppfordring til å fremsette tilbud om kjøp, salg eller tegning av verdipapir eller som ellers har til formål å fremme verdipapirhandel.
Ingen må benytte urimelige forretningsmetoder i verdipapirhandelen.
§ 5 A. Tilbudsplikt ved aksjeerverv.
Den som gjennom erverv blir eier av børsnoterte aksjer som representerer mer enn 45 pst. av stemmene i et aksjeselskap, plikter straks å gi tilbud om kjøp av de øvrige aksjene i selskapet, jf. dog § 5 C. Dette gjelder også aksjer med begrenset eller ingen stemmerett. Oslo Børs skal avgjøre om et tilbud kan godkjennes.
Like med erververens egne aksjer regnes aksjer som eies av
a) vedkommendes ektefelle, mindreårige barn eller personer som vedkommende lever sammen med, eller
b) selskap hvor vedkommende har slik innflytelse som nevnt i lov av 4. juni 1976 nr. 59 om aksjeselskap § 1-2, eller
c) noen som vedkommende handler etter avtale med eller for øvrig opptrer i forståelse med. Børsstyret ved Oslo Børs avgjør om det inntrer tilbudsplikt etter dette ledd.
Hvis ervervet er avhengig av styrets godkjennelse etter selskapets vedtekter, skal styret ansees å samtykke, hvis ikke saken er avgjort innen tre uker etter at melding om ervervet er mottatt av selskapet.
Et tilbud kan gjøres betinget av at tilbyderen tilsammen blir eier av aksjer med minst to tredjedeler av stemmene i selskapet.
Tilbudsprisen skal være minst like høy som det høyeste vederlag tilbyderen har betalt i perioden 6 måneder før tilbudsplikten inntrådte, eller i tilbudsperioden dersom dette er høyere. I de siste tilfelle anses nytt tilbud som fremsatt.
Oppgjør i henhold til tilbudet skal skje i penger. Det kan likevel avtales annet oppgjør. Oppgjøret skal garanteres av bank eller forsikringsselskap etter nærmere regler fastsatt av Oslo Børs.
Tilbudet skal angi en frist for aksjeeiere til å akseptere tilbudet (tilbudsperioden). Fristen kan ikke settes kortere enn tre uker og ikke lenger enn seks uker. Fristen regnes fra det tidspunkt Oslo Børs har godkjent tilbudet.
Før tilbudsperiodens utløp kan tilbyderen fremsette nytt tilbud, dersom tilbudet blir godkjent av Oslo Børs. Selskapets aksjeeiere har rett til å velge mellom tilbudene. Fremsettes nytt tilbud forlenges tilbudsperioden med en uke.
§ 5 B. Forskrifter og unntak.
Kongen kan i forskrift fastsette nærmere regler for tilbudsplikt etter § 5 A. I slik forskrift kan det bestemmes at reglene også skal gjelde ved erverv av aksjer i grupper av aksjeselskaper hvor aksjene ikke er børsnoterte. En forskrift kan også omfatte unntak for erverv av aksjer ved arv, skifte, gave, eller ved vederlag ved fusjon eller ved inndrivelse av krav mot en skyldner.
Bestemmelsene i § 5 A gjelder ikke for Statens Banksikringsfond eller Statens Bankinvesteringsfond, eller for finansinstitusjon som har overtatt aksjer i et selskap for å unngå eller begrense tap på engasjement.
§ 5 C. Sanksjoner.
Aksjeeiere som har plikt til å fremsette tilbud etter § 5 A første ledd, uten å gjøre dette, skal innen fire uker avhende aksjer slik at tilbudsplikten faller bort. Fristen regnes fra det tidspunkt aksjene ble ervervet. Overskrides fristen, kan Oslo Børs etter kunngjøring med fire ukers frist i Norsk lysingsblad la aksjer selge ved offentlig auksjon slik at tilbudsplikten faller bort.
Aksjeeiere som forsømmer sin tilbudsplikt etter § 5 A første ledd kan, så lenge tilbudsplikten foreligger, ikke utøve andre rettigheter i selskapet enn retten til å heve utbytte for aksjene og til å utøve fortrinnsrett ved kapitalforhøyelse, med mindre et flertall av alle øvrige aksjonærer samtykker i det.
Børsen kan kreve opplysninger fra fondsmeglerforetak, selskap og personer som kan ha betydning for spørsmål om tilbudsplikt.
Aksjeeier som forsømmer sin tilbudsplikt kan ilegges en daglig mulkt som påløper inntil avhendelsesplikten etter første ledd er oppfylt. Oslo Børs kan pålegge foretak eller en person som ikke oppfyller opplysningsplikten etter tredje ledd, en daglig løpende mulkt inntil opplysningsplikten er oppfylt. Oslo Børs fastsetter mulktens størrelse. Påløpt mulkt forfaller til betaling ved påkrav og er tvangsgrunnlag for utlegg. Mulkten tilfaller statskassen.
§ 6. Misbruk av presise og fortrolige opplysninger
Kjøp eller salg av verdipapirer som er gjenstand for organisert omsetning må ikke foretas av noen som har presise og fortrolige opplysninger om verdipapirene, utstederen av disse eller andre forhold som er egnet til å påvirke kursen på verdipapirene vesentlig. Styremedlem, medlem av kontrollkomite, revisor eller ledende ansatt hos utsteder av verdipapirer kan ikke kjøpe eller selge verdipapirer som foretaket har utstedt uten først å ha undersøkt om det foreligger opplysninger som nevnt i første punktum om foretaket. Kjøpet eller salget skal på forhånd klareres av foretakets øverste administrative leder. Foretakets øverste administrative leder skal for eget vedkommende innhente klarering fra sin foresatte (styreleder). Kongen kan gi nærmere regler om framgangsmåten ved klarering.
Dersom kjøp eller salg som nevnt i første ledd annet punktum forsettlig ikke på forhånd er klarert som angitt i første ledd tredje eller fjerde punktum, og det ikke på annen måte er sannsynliggjort at vedkommende ikke hadde opplysninger som nevnt, skal det legges til grunn at vedkommende hadde opplysninger om utsteder som nevnt i første ledd første punktum.
Første ledd gjelder ikke kjøp eller salg som utsteder eller innehaver av opsjon eller termin foretar i samsvar med og ved utløpet av tidligere inngått opsjon- eller terminkontrakt. For handel med opsjoner og terminer gjelder første ledd annet punktum tilsvarende for den som har tilknytning som angitt til det foretak som har utstedt verdipapirene avtalen gjelder.
§ 6 a. Taushetsplikt, forbud mot rådgivning.
Styremedlem, medlem av kontrollkomite, revisor eller ledende ansatt hos utsteder av verdipapirer som er gjenstand for organisert omsetning må ikke gi presise og fortrolige opplysninger til uvedkommende om verdipapirene eller utstederen av disse som er egnet til å påvirke kursen på verdipapirene vesentlig.
Tilsvarende regel skal gjelde for den som på grunn av sin eierandel i utstederforetaket eller på grunn av arbeid eller oppdrag for utsteder har kjennskap til presise og fortrolige opplysninger om verdipapirene eller utstederen av disse.
Personer som nevnt i første og annet ledd, og som har opplysninger som nevnt, må ikke gi råd om handel med de verdipapirer opplysningene vedrører.
§ 6 b. Forbud mot handel i visse perioder.
Styremedlem, medlem av kontrollkomite, revisor eller ledende ansatt hos utsteder av verdipapirer må ikke kjøpe eller selge verdipapirer som er utstedt av denne utstederen og som er gjenstand for organisert omsetning, i tidsrommet to måneder før offentliggjøring av styrets forslag til utsteders årsoppgjør, eller to måneder før foreløpig årsoppgjør dersom dette offentliggjøres tidligere, og en måned før offentliggjøring av utsteders delårsrapport. Tilsvarende gjelder for opsjoner og terminer til slike verdipapirer. Børsstyret kan i særlige tilfelle tillate kjøp eller salg i de nevnte tidsrom.
Forbudet i første ledd gjelder ikke salg av tegningsretter i forbindelse med kapitalforhøyelse, eller kjøp eller salg som utsteder eller innehaver av opsjon eller termin foretar i samsvar med og ved utløpet av tidligere inngått opsjon- eller terminkontrakt.
§ 7. Opplysningsplikt for foretak.
Et foretak med børsnoterte verdipapirer skal straks offentliggjøre forslag eller beslutning vedtatt av dets styre, bedriftsforsamling eller representantskap om utbytte, forhøyelse eller nedsettelse av aksjekapitalen, eller opptak av lån med rett for långiveren til å kreve gjeldsbrevene ombyttet med aksjer i selskapet. Det samme gjelder tilbud om kjøp av selskapets aksjer eller om bytte av aksjene med aksjer i et annet selskap, og tilsvarende tilbud om kjøp av selskapets eiendeler og virksomhet eller en vesentlig del derav. Forøvrig skal foretaket i samsvar med det god forretningsskikk krever, uten ugrunnet opphold offentliggjøre opplysninger om slike forhold vedrørende foretakets virksomhet som kan antas å få vesentlig betydning for kursen på verdipapirene.
Meldinger som selskapet sender til aksjonærene, skal i alle tilfelle offentliggjøres senest samtidig med utsendelsen.
§ 8. Meldepliktig verdipapirhandel.
Et selskap med børsnoterte verdipapirer skal regelmessig sende børsstyret og Verdipapirkontrollen utdrag av den protokoll som er nevnt i lov av 4. juni 1976 nr. 59 om aksjeselskaper § 8-6 første ledd siste punktum. Utdraget skal gi oversikt over den verdipapirhandel som angår hver enkelt av de personer som har plikt til å gi selskapet melding om salg og erverv av aksjer og andre verdlpapirer i selskapet.
Kongen kan ved forskrift eller i det enkelte tilfelle pålegge foretak eller institusjon med ansatte som i stilling får kunnskap om forhold som omfattes av foretaks opplysningsplikt etter § 7 før de offentliggjøres, regelmessig å gi Børskomiteen og Verdipapirkontrollen oversikt over den verdipapirhandel som angår hver enkelt av slike ansatte, samt dennes ektefelle, mindreårige barn og selskap hvori den ansatte, ektefellen og mindreårige barn har slik innflytelse som nevnt i lov om aksjeselskaper § 1-2. Kongen fastsetter hvilke ansatte og hvilke verdipapirer meldeplikten omfatter, og kan pålegge slike ansatte å gi foretaket eller institusjonen omgående melding om verdipapirhandel som nevnt.
Kongen kan gi forskrifter om foretaks, institusjoners og ansattes meldeplikt etter denne paragraf. Kongen kan bestemme at visse foretak skal være unntatt fra regelen i første ledd.
§ 8 A. Fører et aksjeerverv til at erververens andel av aksjer når opp til eller passerer 10, 20, 25, 50 eller 75 prosent av aksjekapitalen, eller av aksjer som representerer en tilsvarende andel av stemmene, i et selskap hvis aksjer noteres på børs, skal erververen straks melde ervervet til selskapet og til børsen. Tilsvarende meldeplikt har den som ved avhendelse endrer sin andel av aksjekapitalen eller stemmene slik at andelen reduseres til eller passerer prosentsatser som nevnt i første punktum. Like med erververens eller avhenderens egne aksjer, regnes aksjer som eies, eller i tilfelle erverves eller avhendes av
(a) vedkommendes ektefelle, mindreårige barn eller en person som vedkommende lever sammen med,
(b) selskap hvor vedkommende har slik innflytelse som nevnt i aksjelovens § 1-2, eller
(c) noen som vedkommende handler etter avtale med eller for øvrig opptrer i forståelse med.
Kongen kan fastsette nærmere regler for plikt til å melde erverv og avhendelse av rettigheter til aksjer.
§ 9. Emisjonskontroll
Børsstyret fører kontroll med enhver innbydelse til tegning eller tilsvarende erverv av verdipapirer når innbydelsen er rettet til flere enn 50 personer og emisjonen gjelder et beløp større enn 5 millioner kroner. Børsstyret skal også føre kontroll med enhver innbydelse til tegning der verdipapirene søkes opptatt til offisiell notering på en fondsbørs beliggende i en stat som er medlem av Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet når innbydelsen er rettet til mer enn 50 personer og emisjonen gjelder et beløp større enn 300.000 kroner. Tegner flere i fellesskap, anses hver enkelt som tegner. Tilsvarende kontroll kan foretas selv om innbydelsen er rettet til færre enn 50 personer, dersom det skal utarbeides tegningsinnbydelse i henhold til lov eller bestemmelse gitt i medhold av lov.
Senest en uke før det innbys til tegning skal alt tegningsmateriale innsendes til børsstyret for kontroll. Tegning av aksjer kan ikke skje før tidligst 4 virkedager etter at tegningsinnbydelsen er kunngjort i en avis som er alminnelig lest på stedet. Innbys det til tegning i andre blad, ved oppslag eller sirkulære eller lignende, skal en slik innbydelse inneholde opplysning om at den er ufullstendig og at fullstendig tegningsmateriale kan fås hos emittenten eller det foretak emittenten nærmere angir. Tegningsinnbydelsen skal kunngjøres i Norsk lysingsblad senest innen utløpet av den perioden tegning kan finne sted.
Finner børsstyret at tegningsmaterialet inneholder villedende eller ufullstendige opplysninger eller det for øvrig ville være ulovlig å gjennomføre emisjonen, herunder på grunn av forhold som inntreffer etter at det ble innbudt til tegning, kan børsstyret nedlegge forbud mot at emisjonen gjennomføres. Børsstyret skal så snart som mulig meddele emittenten resultatet av kontrollen. Foretaksregisteret skal straks underrettes om at emisjonen ikke kan registreres.
Børsstyret kan meddele emittenten at det ikke har innvendinger mot det innsendte tegningsmateriale. Meddelelsen innebærer ingen godkjennelse av emisjonen, og er ikke til hinder for at børsstyret senere nedlegger forbud etter tredje ledd.
Kongen kan gi forskrifter om:
a) når tegning og tilsvarende erverv av verdipapirer bare kan finne sted etter forutgående tegningsinnbydelse, hvilke opplysninger tegningsinnbydelser skal inneholde om forhold som må tillegges vekt ved bedømmelsen av spørsmålet om å tegne verdipapirer, samt hvordan tegningsinnbydelser skal utformes og offentliggjøres;
b) plikt til å utforme prospekt ved emisjoner som omfattes av børsstyrets kontroll og emisjon som gjelder et beløp større enn 300.000 kroner, herunder utformingen og innholdet av slike prospekter og lignende tegningsmateriale;
c) at dokumenter vedrørende emisjonen eller foretaket og dets tidligere virksomhet som inneholder opplysninger som nevnt under a) og som ikke er gjengitt i sin helhet i tegningsinnbydelsen, skal holdes tilgjengelig for eller utleveres til tegnerne og andre, og hvordan dette skal gjøres;
d) hvilke opplysninger om emisjonen eller om foretaket og dets tidligere virksomhet som skal sendes børsstyret sammen med tegningsinnbydelsen;
e) hvilke tilfelle som skal regnes som tilsvarende erverv i henhold til første ledd, jf. dette ledds bokstav a;
f) at børsen kan kreve gebyr av emittenten til dekning av utgiftene ved emisjonskontrollen;
g) fastsettelsen av overtredelsesgebyr ved brudd på regler gitt i eller i medhold av dette kapittel;
h) andre bestemmelser for å sikre gjennomføringen av kontrollen med emisjoner i samsvar med reglene i dette kapittel. Børsstyret kan i særlige tilfelle herunder når tegneren på annen måte har fått tilstrekkelig informasjon dispensere fra bestemmelsene i denne paragraf og bestemmelser gitt i medhold av disse. Børsen plikter å oppbevare tegningsmateriale i 10 år. Tegner og emittent kan påklage børsstyrets vedtak til børsklagenemnden.
§ 10. Ugyldig tegning.
En tegning av verdipapir er ikke bindende dersom tegningsinnbydelsen som nevnt i § 9 inneholder villedende eller ufullstendige opplysninger om forhold som må tillegges vekt ved bedømmelsen av spørsmålet om å tegne verdipapirer. Hver av partene kan forelegge spørsmålet for børsstyret til avgjørelse. Innsigelse om at en tegning ikke er bindende kan ikke fremsettes etter utløpet av den frist som er satt i lov om aksjeselskaper § 2-5 siste ledd. Blir slik innsigelse fremsatt, skal innbyderne eller selskapet straks underrette børsstyret.
§ 11. Forhøyelse av aksjekapital ved nytegning.
Dersom et selskaps aksjonærer har fortrinnsrett til å tegne verdipapirer ved forhøyelse av aksjekapitalen eller opptak av lån på vilkår som gir långiveren rett til å kreve utstedt aksjer i selskapet, og det må antas at tegningsretten vil få betydelig verdi, kan børsstyret pålegge selskapets styre å treffe vedtak som nevnt i lov om aksjeselskaper § 4-2 første ledd siste punktum, eller å gjennomføre en tilsvarende ordning til fordel for de aksjonærer som ikke utnytter sin fortrinnsrett. Børsstyret skal ta hensyn til om dette vil påføre selskapet uforholdsmessig ulempe eller utgift eller vanskeliggjøre gjennomføringen av emisjonen.
Kap 2 a. Opsjoner til verdipapirer, terminer
Tilføyd ved lov 9 juni 1989 nr. 28.
§ 11 a. Handel med opsjoner.
Kongen fastsetter hvilke opsjoner eller indeksopsjoner som til enhver tid vil være gjenstand for omsetning. Offentlig kursnotering av handel med opsjoner skal ikke kunne forestås av andre enn norsk børs, jf. lov av 17. juni 1988 nr. 57. Børs skal organisere systemene for handel med opsjoner, herunder registrere og fordele ordre. For kursnoteringen gjelder børslovens regler tilsvarende, sålenge ikke annet følger av denne lov. Alle kontrakter med opsjoner skal skje under medvirkning av institusjon som enten er part i alle transaksjoner eller gir garanti for oppfyllelse av inngåtte kontrakter. Slik institusjon (opsjonssentral) skal godkjennes av Kongen.
Kongen kan gi nærmere regler om opsjonshandel og for virksomhet i forbindelse med handel med opsjoner. Reglene kan fravike bestemmelsene i kapitlene 2, 3 og 4.
§ 11 b. Handel med terminer.
Kongen kan gi nærmere regler om terminhandel, herunder fastsette i hvilken utstrekning det kan foregå terminhandel og hvordan terminhandel og virksomhet i forbindelse med terminhandel skal organiseres.
§ 12. Fondsmeglerbrev.
Fondsmeglerbrev utstedes av departementet til personer som har fondsmeglereksamen og minst tre års praktisk utdannelse i verdipapirhandel - derav minst to år i fondsmeglerforetak dersom vedkommende er økonomisk vederheftig, har ført en hederlig vandel og under sitt virke i verdipapirhandelen har iakttatt god meglerskikk (§ 18).
Departementet gir nærmere forskrifter om fondsmeglereksamen.
§ 13. Personlig fondsmeglerbevilling.
Fondsmeglerbevilling meddeles person som fyller vilkårene i § 12.
§ 14. Aksjeselskap.
Fondsmegling kan bare drives av aksjeselskap som
a) har fullt innbetalt aksjekapital og er økonomisk vederheftig;
b) har en faglig leder med personlig fondsmeglerbevilling (§ 13).
Fondsmeglerforetak kan ikke uten Kongens tillatelse opprette filial eller datterselskap i utlandet.
Andre enn norske statsborgere kan eie aksjer for til sammen opptil 10 pst. av aksjekapitalen. Kongen kan samtykke i at eierandelen økes til 25 pst.
Like med norske statsborgere etter dette og foregående ledd regnes staten, institusjoner og fond som styres av staten, norske kommuner, norske banker, korporasjoner og stiftelser som har helt norsk styre med sete i Norge og har allmennyttige formål, samt aksjeselskaper og andre selskaper med begrenset ansvar, som har helt norsk styre med sele i Norge når minst to tredeler av deres grunnkapital tilhører staten, norske kommuner eller norske statsborgere.
§ 15. Banks fondsavdeling.
Fondsmegling kan drives av banks fondsavdeling dersom avdelingen har en faglig leder med personlig fondsmeglerbevilling (§ 13), og avdelingen og dens forretninger holdes adskilt fra bankens øvrige virksomhet etter departementets godkjennelse. Kongen kan ved forskrift eller i det enkelte tilfelle treffe vedtak om at fondsmeglervirksomhet skal organiseres i eget selskap.
§ 16. Avdelingskontor m.v.
Fondsmeglerforetak skal etter søknad meddeles tillatelse til å opprette avdelingskontor som driver fondsmegling dersom kontoret har en faglig leder med personlig fondsmeglerbevilling (§ 13), og det stilles særskilt sikkerhet for kontorets virksomhet. § 15 gjelder tilsvarende.
Prokural eller tilsvarende fullmakt til å drive fondsmegling kan bare meddeles personer med personlig fondsmeglerbevilling (§ 13). Departementet kan i særlige tilfelle fravike kravet i foregående punktum.
§ 17. Fondsmeglertittelen.
Ingen må nytte tittelen fondsmegler med mindre han enten
a) har fondsmeglerbevilling, eller
b) har fondsmeglereksamen og er ansatt i fondsmeglerforetak.
II. Om fondsmeglerforetaks virksomhet m.m.
§ 18. God meglerskikk.
Et fondsmeglerforetak skal utøve sin virksomhet i samsvar med god meglerskikk. Foretaket må ikke opptre på en måte som er egnet til å skape tvil om dets stilling som uavhengig mellomledd. Dette gjelder tilsvarende for foretakets tjeneste- og tillitsmenn og for personer og foretak som har slik innflytelse i fondsmeglerforetaket som nevnt i lov om aksjeselskaper § 1-2.
§ 19. Oppløsningsplikt i fondsmegling.
Før fondsmeglerforetaket påtar seg oppdrag eller utfører verdipapirhandel i tilfelle hvor foretakets egne interesser eller andre særlige grunner er egnet til å skape tvil om foretakets upartiskhet, skal oppdragsgiveren eller andre interesserte parter gis de nødvendige opplysninger om forholdet.
§ 20. Fondsmeglerforetakets verdipapirhandel for egen regning m.m.
Et fondsmeglerforetak kan med den begrensning som følger av § 18 og forskrifter gitt av Kongen etter annet ledd, kjøpe, selge eller tegne verdipapirer for egen regning, når dette skjer som ledd i fondsmeglervirksomheten og for å lette denne.
Kongen kan fastsette forskrifter for den samlede anskaffelsesverdi av den beholdning av verdipapirer et fondsmeglerforetak til enhver tid kan ha. Kongen kan videre fastsette forskrifter om fondsmeglerforetakets plikt til å gi Verdipapirkontrollen opplysninger vedrørende verdipapirhandel som omhandles i denne paragraf.
Avtaler om kjøp, salg eller tegning av verdipapirer for egen regning skal fondsmeglerforetaket slutte gjennom eget foretak og med annet fondsmeglerforetak som motpart. Kongen kan ved forskrift gjøre unntak fra bestemmelsen foran. Ved kjøp av verdipapirer skal kjøpesummen betales kontant.
Regelen i tredje ledd gjelder tilsvarende for kjøp, salg eller tegning av verdipapirer som foretas på vegne av selskaper innen samme konsern som fondsmeglerforetaket, jfr. lov om aksjeselskaper § 1-2 eller på vegne av person som har slik innflytelse i fondsmeglerforetak som nevnt i lov om aksjeselskaper § 1-2.
§ 21. Bankers verdipapirhandel.
Bank som har fondsavdeling, skal utføre verdipapirhandel for bankens regning gjennom egen fondsavdeling og med annet meglerforetak som motpart enn foretak hvor banken har slik innflytelse som nevnt i lov om aksjeselskaper § 1-2. § 20 annet ledd annet punktum og tredje ledd annet punktum gjelder tilsvarende.
§ 22. Ansattes verdipapirhandel.
En fondsmegler kan ikke erverve verdipapirer for egen regning annet enn for langsiktig plassering av egne midler. Verdipapirer som er ervervet for langsiktig plassering kan omsettes tidligst to år etter anskaffelsen. Departementet kan likevel tillate salg før dette, når særlige grunner taler for det. Kjøp, salg eller tegning for egen regning skal skje gjennom fondsmeglerforetak hvor vedkommende er ansatt og med annet fondsmeglerforetak som motpart.
Reglene i første ledd gjelder tilsvarende for ansatte i fondsmeglerforetak som ikke er fondsmeglere dersom de normalt har innsyn i eller arbeider med foretakets verdipapirforretninger.
Reglene i denne paragrafs første og annet ledd gjelder tilsvarende for kjøp, salg eller tegning som fondsmegler eller person som nevnt i annet ledd, foretar for regning av sin ektefelle, mindreårige barn eller selskap hvor han, hans ektefelle eller mindreårige barn har slik innflytelse som nevnt i lov om aksjeselskaper § 1-2.
Bestemmelsen i § 20 annet ledd annet punktum, får tilsvarende anvendelse på verdipapirhandel som omhandles i denne paragraf.
§ 23. Fondsmeglerforetaks adgang til å drive annen næringsvirksomhet m.m.
Et fondsmeglerforetak kan ikke drive annen næringsvirksomhet uten at dette har rimelig sammenheng med utøvelsen av fondsmeglervirksomheten. Kongen kan ved forskrift eller i det enkelte tilfelle treffe vedtak om organiseringen av den delen av fondsmeglerforetakets virksomhet som ikke er fondsmegling, og kan herunder bestemme at slik virksomhet skal organiseres i eget selskap.
Et fondsmeglerforetak kan bare delta som ansvarlig deltaker eller medeier i driften av annen næringsvirksomhet eller ha slik innflytelse som nevnt i lov om aksjeselskaper § 1-2 i et annet selskap i den utstrekning dette ikke svekker fondsmeglerforetakets uavhengige stilling.
§ 24. Fondsmeglers adgang til å drive næringsvirksomhet m.m.
En fondsmegler må ikke være medlem av styre, bedriftsforsamling eller representantskap i foretak med børsnoterte verdipapirer eller forvaltningsselskap for et verdipapirfond. Han må heller ikke ha slik innflytelse som nevnt i lov om aksjeselskaper § 1-2 i slikt selskap. En fondsmegler kan bare drive eller delta som ansvarlig deltaker eller ansvarlig medeier i driften av annen næringsvirksomhet eller ha slik innflytelse som nevnt i lov om aksjeselskaper § 1-2 i selskap i den utstrekning dette ikke svekker hans uavhengige stilling.
Kongen kan i særlige tilfelle gjøre unntak fra bestemmelsen i første ledd første punktum.
Denne paragraf gjelder tilsvarende for ansatte i fondsmeglerforetak som normalt har innsyn i eller tilknytning til foretakets verdipapirforretninger og for styremedlem i fondsmeglerforetaket som har slik innflytelse som nevnt i lov om aksjeselskaper § 1-2.
§ 25. Kredittgivning m.m.
Fondsmeglerforetak må ikke yte lån, kreditt eller stille garanti for lån til innkjøp av verdipapirer og heller ikke medvirke til at lån eller garanti for lån blir ytet av andre. Dersom fondsmeglerforetak mottar midler fra kunder, mål disse holdes adskilt fra foretakets egne midler.
Fondsmeglerforetak kan stille garanti for et begrenset beløp ved emisjon av verdipapirer.
Kongen kan fastsette forskrifter om fondsmeglerforetakets virksomhet etter denne paragraf. Kongen kan også gi forskrifter om salg av verdipapirer som et fondsmeglerforetak har ervervet etter garantistillelse etter foregående ledd.
§ 26. Regnskapsplikt m.m.
Fondsmeglerforetak plikter å føre journaler over mottatte og utførte oppdrag og andre bøker som gir full oversikt over dets forretningsførsel, etter forskrifter fastsatt av departementet.
Utførte oppdrag skal bekreftes ved sluttseddel. Departementet kan kreve kopier og forøvrig gi regler om bruken av sluttsedler. Sluttseddelformularets innhold og form skal være godkjent av departementet.
§ 27. Suspenderte verdipapirer m.m.
Et fondsmeglerforetak kan ikke formidle omsetning av et verdipapir som er suspendert fra notering på børsen.
Kongen kan fastsette forskrifter om fondsmeglerforetakets plikt til å gi børsen opplysninger om dets omsetning utenfor børs av børsnoterte verdipapirer.
§ 28. Kurtasje m.m.
Dersom hensynet til omsetningen av verdipapirer tilsier det, kan Kongen gi forskrifter om fastsettelse av vederlag (kurtasje) ved kjøp og salg av mindre verdipapirposter.
For provisjon ved tegning av verdipapirer gjelder første ledd tilsvarende.
Andre enn fondsmeglerforetak må ikke få andel i kurtasjen. Fondsmeglerforetak og banker kan få andel av provisjon.
§ 29. Taushetsplikt i fondsmeglervirksomhet.
Ansatte, tillitsmenn og andre personer med bestemmende innflytelse i fondsmeglerforetak har taushetsplikt om det de under sin virksomhet får kjennskap til om andres forhold med mindre noe annet er særskilt bestemt i lov eller forskrifter gitt med hjemmel i lov. For banks fondsavdeling gjelder dette også i forhold til bankens øvrige avdelinger.
§ 30. Fondsmeglerforetaks plikt til å stille sikkerhet.
Fondsmeglerforetak og foretak som driver virksomhet i forbindelse med opsjonshandel eller terminhandel skal stille sikkerhet som hefter for det ansvar det pådrar seg ved utøvelsen av sin virksomhet. Departementet fastsetter nærmere forskrifter om sikkerhetsstillelse. Fondsmegling må ikke utøves uten at slik sikkerhet er stillet.
Sikkerheten opphører å hefte når ett år er gått fra den dag Verdipapirkontrollen har mottatt melding fra foretaket om at det opphører med virksomheten eller fra den dag dets fondsmeglerbevilling er trådt ut av kraft såfremt det ikke innen denne tid er anmeldt noe krav, men ellers først når de anmeldte krav er dekket eller av annen grunn bortfalt. Når ett-årsfristen er utløpet, gjelder sikkerheten bare det beløp som trenges for å dekke de anmeldte krav.
§ 31. Rett til dekning av sikkerheten.
Når et krav og dets forfall til betaling er fastslått på bindende måte overfor foretaket kan det kreves dekket av sikkerheten. Begjæring om dekning fremsettes skriftlig overfor Verdipapirkontrollen og den må vise at vilkårene for å søke dekning foreligger.
Foretaket skal snarest mulig gis skriftlig varsel om begjæringen og oppfordres til innen tre uker å godtgjøre at det har dekket kravet eller at dette på annen måte er bortfalt.
Hvis foretaket ikke har etterkommet oppfordringen innen fristens utløp, skal Verdipapirkontrollen stille sikkerheten til rådighet for skifteretten på det sted hvor foretaket har hatt sitt forretningskontor.
§ 32. Anmeldelse av krav til skifteretten.
Når sikkerheten er stillet til rådighet for skifteretten, skal retten straks oppfordre enhver som vil kreve dekning av sikkerheten, til innen to måneder å anmelde og godtgjøre sitt krav. Oppfordringen kunngjøres i Norsk lysingsblad og i minst en avis som er alminnelig lest på stedet, ved oppslag på rettsstedet og på børsen og forøvrig på den måte retten bestemmer.
Krav som ikke er meldt innen fristens utløp, kan ikke kreves dekket av sikkerheten.
Når fristen er ute, skal de innkomne krav i 14 dager ligge til ettersyn i skifteretten for de fordringshavere som har foretatt anmeldelse og for foretaket og eventuelt dets bo. Skifteretten skal gi disse anledning til under et møte å fremkomme med sine innsigelser. Utleggelsen og innkallelsen til møtet kunngjøres sammen med den oppfordring som er nevnt i første ledd.
§ 33. Utbetaling og utlodding.
Skifteretten anvender det som trenges av sikkerheten til dekning av de krav som ikke er bestridt eller som er avgjort ved endelig dom. Den avsetter midler til dekning av krav som er bestridt eller ikke forfalt.
Tvist om et anmeldt krav eller om retten til dekning av sikkerheten, avgjøres av skifteretten ved kjennelse. Kjennelsen er gjenstand for anke. Bestemmelsene i lov av 8. juni 1984 nr. 58 om gjeldsforhandling og konkurs (konkursloven) § 154 får tilsvarende anvendelse.
Er sikkerheten ikke tilstrekkelig til å dekke alle krav, utloddes midlene forholdsmessig etter at fradrag er gjort for det beløp som trenges til dekning av omkostningene ved behandlingen.
IV. Om kontroll med verdipapirhandelen
§ 34. Verdipapirkontrollen.
Kontroll med fondsmeglerforetaks virksomhet og med foretak som driver virksomhet i forbindelse med opsjonshandel eller terminhandel, samt med overholdelse av denne lovs bestemmelser, skal føres av Verdipapirkontrollen. Departementet bestemmer i hvilken utstrekning og på hvilken måte kontrollen til enhver tid skal gjennomføres.
Dersom Børskomiteen har grunn til å anta at det i verdipapirhandelen er benyttet urimelige forretningsmetoder, opptrådt i strid med god forretningsskikk eller for øvrig handlet i strid med bestemmelsene i denne lov, skal dette meddeles Verdipapirkontrollen.
Verdipapirkontrollen kan gi foretak som nevnt i første ledd pålegg om å rette på forholdene dersom foretaket har handlet i strid med lov eller forskrifter gitt med hjemmel i lov.
§ 35. Opplysningsplikt overfor Verdipapirkontrollen.
Et fondsmeglerforetak eller et foretak som driver virksomhet i forbindelse med opsjonshandel eller terminhandel, plikter å gi Verdipapirkontrollen de opplysninger som måtte bli krevet om forhold som angår dets forretning og virksomhet. Foretaket plikter også å fremvise og i tilfelle utlevere til kontroll forretningsbøker og øvrige dokumenter som angår virksomheten.
Verdipapirkontrollen kan uten hinder av taushetsplikt kreve å få opplysninger den finner påkrevet i sin kontrollvirksomhet fra Verdipapirsentralen på den måten Verdipapirkontrollen finner hensiktsmessig.
Et foretak som har utstedt verdipapirer plikter å gi Verdipapirkontrollen de opplysninger som Verdipapirkontrollen anser nødvendige for å avgjøre om det har skjedd overtredelse av bestemmelser gitt i eller i medhold av denne lov.
For det tilfelle at Børskomiteen innhenter fra fondsmeglerforetak navn på kunder foretaket har opptrådt på vegne av eller har sluttet avtale med, jfr. § 40, gjelder § 36 tilsvarende.
§ 36. Verdipapirkontrollens taushetsplikt.
Bestemmelsen om taushetsplikt i lov av 7. desember 1956 nr. 1 om tilsynet for kredittinstitusjoner, forsikringsselskaper og verdipapirhandel m.v. (Kredittilsynet) § 7 første ledd gjelder tilsvarende for Verdipapirkontrollen.
Gir kontrollen grunn til å anta at det er utvist rettsstridig forhold i forbindelse med verdipapirhandel som har påført noen tap, kan vedkommende gis den underretning om forholdet som er nødvendig for at han skal kunne vareta sine rettigheter overfor fondsmeglerforetaket. Tilsvarende gjelder dersom det ellers er grunn til å anta at noen er påført tap som følge av at denne lovs bestemmelser ikke er overholdt.
Uten hensyn til om tap er forvoldt kan Verdipapirkontrollen meddele Børskomiteen forhold som gjelder overtredelse av denne lov.
§ 37. Bortfall av retten til å drive fondsmegling m.v.
Er et fondsmeglerforetak tatt under konkursbehandling eller er dets sikkerhet stillet til skifterettens rådighet (§ 31), kan foretaket ikke drive fondsmegling.
Er ett eller flere av de vilkår som stilles for å drive fondsmegling ikke lenger til stede, eller har foretaket latt være å etterkomme pålegg gitt av Verdipapirkontrollen, kan denne sette en frist for foretaket til å bringe forholdene i orden. Dersom foretaket ikke innen fristens utløp har brakt forholdene i orden, avgjør departementet om fondsmeglingen skal opphøre.
Departementet kan pålegge fondsmeglerforetak å stoppe fondsmeglingen dersom styret eller administrasjonen har gjort seg skyldig i grov eller vedvarende overtredelse av sine plikter etter lov eller forskrifter gitt i medhold av lov. Det samme gjelder dersom det ellers finnes mislige forhold som gir grunn til å frykte at en fortsettelse av virksomheten kan være til skade for allmenne interesser.
§ 38. Tilbakekall av fondsmeglerbrev.
Departementet kan ta tilbake fondsmeglerbrev dersom en fondsmegler ved overtredelse av lov eller forskrift gitt i medhold av lov, eller på annen måte, har gjort seg skyldig i forhold som medfører at vilkårene for utstedelse av fondsmeglerbrev ikke lenger er til stede. I slike tilfelle faller den personlige fondsmeglerbevilling etter § 13 bort.
Kap. 4. Verdipapirhandel gjennom fondsmeglerforetak
§ 39. Fondsmeglerforetakets omsorgsplikt.
Fondsmeglerforetaket skal vareta oppdragsgiverens tarv og utføre det mottatte oppdrag med tilbørlig omhu og hurtighet. Når særskilt kurs ikke er angitt i oppdraget, skal oppdraget utføres til en kurs som etter markedets stilling er rimelig.
§ 40. Utførelse av oppdrag.
Oppdrag om kjøp og salg av verdipapir skal utføres i fondsmeglerforetakets navn. Foretaket skal ikke opplyse hvem det opptrer på vegne av eller slutter avtale med med mindre dette er bestemt i lov.
§ 41. Innbyrdesforretninger.
Har et fondsmeglerforetak mottatt oppdrag både om kjøp og salg av samme verdipapir, kan oppdragene utføres ved at foretaket selv foretar avtaleslutningen på vegne av oppdragsgiverne (innbyrdesforretning). Foretaket skal vareta begge oppdragsgiveres tarv med samme omhu og fastsette prisen på verdipapirene på grunnlag av børskurs eller en kurs som etter markedets stilling er rimelig. Innbyrdesforretninger i børsnoterte verdipapirer må meldes til Børsen samtidig som kursnoteringen på vedkommende verdipåpir foregår med angivelse av kurs og volum.
§ 42. Bortfall av oppdrag.
Et oppdrag gjelder til utløpet av den annen virkedag det har vært kursnotering av verdipapirer på Børsen. Den virkedag oppdraget kom frem, medregnes ikke.
Oppdraget kan tilbakekalles så lenge fondsmeglerforetaket ikke ved avtale har bundet seg overfor tredjemann.|
§ 43. Underretning om utførte oppdrag.
Fondsmeglerforetaket skal ved sluttseddel eller på annen måte straks gi oppdragsgiveren underretning om avtale som er sluttet for hans regning. Oppdragsgiveren må straks etter å ha mottatt underretningen, gi melding til foretaket, dersom han vil gjøre gjeldende at avtalen eller noen av dens vilkår er i strid med oppdraget.
§ 44. Fondsmeglerforetakers krav.
Ved oppfyllelsen av kjøp og salg for oppdragsgiverens regning, har foretaket krav på kurtasje. Særskilt vederlag kan kreves for utgifter ved oppdragets utførelse som det ikke er vanlig å anse dekket ved kurtasjen.
Foretaket har krav på dekning av oppdragsgiveren når det har oppfylt avtale sluttet for dennes regning. Reglene i lov av 17. februar 1939 nr. 1 om gjeldsbrev § 6 gjelder tilsvarende.
§ 45. Fondsmeglerforetakets sikkerhetsrett.
Foretaket har sikkerhetsrett for krav som utspringer av oppdraget i de verdipapirer som det har kjøpt for oppdragsgiveren. Betaler ikke oppdragsgiveren innen fem dager etter at sluttseddelen eller annet påkrav påviselig er mottatt, skal foretaket søke verdipapirene avhendet for oppdragsgiverens regning til børskurs eller en kurs som etter markedets stilling er rimelig til dekning av sine krav.
§ 46. Fondsmeglerforetakets erstatningsansvar.
Forsømmer foretaket sine plikter i forbindelse med oppdraget, skal det erstatte den skade som derved voldes oppdragsgiveren.
§ 47. Fondsmeglerforetaks ansvar.
Fondsmeglerforetaket er ansvarlig overfor oppdragsgiveren og den det slutter avtale med, for oppfyllelse av kjøp eller salg det har foretatt.
Bestemmelsen foran gjelder ikke dersom oppdragsgiveren på forhånd har godkjent den annen part.
§ 48. Alminnelige ugyldighetsregler.
Ved kjøp eller salg av verdipapirer gjennom fondsmeglerforetak gjelder de alminnelige regler om avtalers ugyldighet tilsvarende i forholdet mellom kjøperen og selgeren.
§ 49. (Opphevet ved lov 8 nov 1991 nr. 75 (i kraft 10 feb 1992 iflg. vedtak 10 feb 1992 nr. 84).)
§ 50. Ulovlig egenhandel.
Avtale om kjøp eller salg av verdipapirer i strid med §§ 20, 21 og 22 kan ikke gjøres gjeldende av fondsmeglerforetak, fondsmegler eller person som er nevnt i § 22 annet og tredje ledd.
§ 51. Innsigelse m.m.
Den som vil gjøre gjeldende at en avtale ikke er bindende etter reglene i §§ 48-50, må fremsette innsigelse om dette uten ugrunnet opphold etter at han fikk kunnskap om de forhold som begrunner at avtalen ikke er bindende. I alle tilfelle må innsigelsen være fremsatt innen seks måneder etter at avtalen er sluttet med mindre den grunnes på svik.
Avtale mellom den part som påberoper seg reglene i §§ 48-50, og fondsmeglerforetaket som har medvirket ved omsetningen, faller bort når reglene i §§ 48-50 kommer til anvendelse. Det samme gjelder avtale mellom flere fondsmeglerforetak som har medvirket ved omsetningen.
§ 52. Tid og sted for oppfyllelsen.
Selgeren plikter å levere verdipapirene eller stille dem til rådighet for fondsmeglerforetaket mot betaling av kjøpesummen med fradrag av foretakets kurtasje og andre krav som utspringer av oppdraget.
Kjøper plikter å betale fondsmeglerforetaket kjøpesummen med tillegg av kurtasje og andre krav som utspringer av oppdraget mot at verdipapirene stilles til rådighet for kjøperen.
Oppfyllelse skal skje hos fondsmeglerforetaket. Dersom flere fondsmeglerforetak har medvirket, skal oppfyllelse skje hos det foretak som har oppdrag fra kjøperen.
Kongen fastsetter ved forskrift frister for partenes ytelser. Et fondsmeglerforetak kan ikke formidle en avtale med lenger oppgjørsfrist enn den som er fastsatt av Kongen.
Departementet kan gi forskrifter om hvilke erklæringer som skal utgjøre tilstrekkelig bevis for at verdipapirene er stillet til rådighet.
§ 53. Oppgjør for salg av ubetalte verdipapirer.
Har fondsmeglerforetaket utført salg av verdipapirer som det tidligere har kjøpt for oppdragsgiveren, skal oppdragsgiveren ha betalt kjøpesummen for verdipapirene i samsvar med § 52 annet ledd, før oppgjøret for salget finner sted.
§ 54. Innsigelse.
Dersom en part ikke har oppfylt sine plikter til den tid som er angitt i § 52 eller fastsatt i avtalen, må den annen part straks gi fondsmeglerforetaket meddelelse dersom han vil påberope forsinkelsen som grunnlag for å heve avtalen eller slutte dekningsavtale etter regelen i § 55.
§ 55. Hevning. Dekningsavtale.
Har en part ikke mottatt oppfyllelse senest dagen etter at han har gitt meddelelse som nevnt i § 54, kan han heve avtalen eller slutte dekningsavtale som er rimelig etter markedets stilling. Avtalen anses hevet dersom han ikke uten ugrunnet opphold har meddelt at han vil utøve sin rett til å slutte dekningsavtale.
Har dekningsavtale ikke kunnet sluttes innen fem dager etter det tidspunkt som er nevnt i første ledds første punktum, kan avtalen kreves oppfylt etter sitt innhold. Krav om oppfyllelse må fremsettes ved fristens utløp; ellers anses avtalen hevet.
§ 56. Erstatning.
Erstatning for tap som følge av forsinkelse kan kreves i samsvar med reglene i lov av 24. mai 1907 nr. 2 om kjøb § 24.
Dersom dekningsavtale som nevnt i § 55 er blitt sluttet, beregnes erstatningen etter den kurs som denne avtale fastsetter. Er avtalen hevet, beregnes erstatningen etter verdien av verdipapirene ved utløpet av den frist som følger av § 55 første eller annet ledd.
§ 57. Fravikelighet.
Med unntak av det som følger av §§ 40, 46, 47-51, 52 fjerde ledd og 53 kan reglene i dette kapittel fravikes ved avtale.
§ 58. Alminnelige forretningsvilkår.
Alminnelige forretningsvilkår for fondsmegling eller kjøp eller salg av verdipapirer skal for å være gyldig være godkjent av departementet.
Kap. 5. Aktiv forvaltningsservice
§ 59. Bevilling m.v.
Aktiv forvaltningsservice mot godtgjørelse kan bare drives av fondsmeglerforetak med særskilt bevilling til dette og foretak som nevnt i denne lov § 4 tredje og fjerde ledd.
I bevillingen kan det fastsettes vilkår for virksomheten som er ønskelig ut fra hensynet til kundene eller ordnet verdipapirhandel. Det kan kreves egen sikkerhet for slik virksomhet for det ansvar som pådras. §§ 30-33 gjelder tilsvarende.
§ 60. God forretningsskikk m.v.
Aktiv forvaltningsservice skal utøves i samsvar med god forretningsskikk og hensynet til ordnet verdipapirhandel. § 29 gjelder tilsvarende.
§ 61. Tilsyn m.v.
Verdipapirkontrollen skal føre kontroll med utøvelsen av aktiv forvaltningsservice. §§ 34-38 gjelder tilsvarende.
Departementet kan utferdige forskrifter om utøvelsen av virksomheten.
Kap. 6. Avsluttende bestemmelser
§ 62. Straff.
Med bøter eller fengsel inntil seks år, eller begge deler, straffes den som forsettlig eller uaktsomt overtrer § 6 første ledd første og annet punktum. På samme måte straffes den som har gitt uriktig klarering som nevnt i § 6 første ledd tredje og fjerde punktum.
Med bøter eller fengsel inntil 1 år, eller begge deler, straffes:
1. den som forsettlig eller uaktsomt overtrer §§ 4, 5, 6 a, 6 b, 7, 8, 17, 35, 59 eller 60 eller forskrift gitt i medhold av §§ 8 eller 61.
2. den som forsettlig eller uaktsomt overtrer §§ 9-11, 11a-11b med tilhørende forskrifter.
3. fondsmegler, ansatt eller styremedlem i fondsmeglerforetak som forsettlig eller uaktsomt overtrer §§ 17-29 med tilhørende forskrifter, §§ 35, 40 eller 52 fjerde ledd eller pålegg gitt med hjemmel i § 34 tredje ledd.
Medvirkning straffes på samme måte.
Påtale finner sted bare når allmenne hensyn krever det. Straffbar overtredelse av § 6 anses som forbrytelse, for øvrig anses straffbar overtredelse som forseelse.
§ 63. Ikrafttreden.
Kongen bestemmer når loven skal tre i kraft.
Fra lovens ikrafttreden oppheves midlertidig lov av 14. august 1918 nr. 5 om fonds- og aktiemæglere.
Nærmere overgangsbestemmelser fastsettes av Kongen.
§ 64. Endring i andre lover.
Fra lovens ikrafttreden gjøres følgende endringer i andre lover: