Jfr. strl. §§ 174-177, 367 og 369. - Jfr. tidligere myntordning 22 mars 1671, forordning 23 juli 1674, reglement 4 mai 1695, forordning 17 jan 1700, 15 juli 1726, 9 juli 1727, 4 juli 1727, plakat 1 mai 1775, forordning 24 juni 1791 og 5 jan 1813, provisorisk anordning 3 jan 3933, lover 14 juni 1816, 13 aug 1818, 20 aug 1821, 31 mars 1827, 18 mai 1836, 9 aug 1839, 5 april 1845, 25 jan 1866, 4 juni 1873, 17 april 1875, 8 juni 1881 nr. 3, 23 april 1892, 25 mai 1917 nr. 5, 14 des 1917 nr. 4, 29 juli 1918 nr. 11, 16 juni 1920, 15 des 1923, 18 mars 1924, 13 juli 1926, 6 juli 1933 nr. 17, 5 juli 1949 nr. 15, 22 des 1961 nr. 1, 20 mars 1964, 6 mars 1970 nr. 7, 15 mars 1973 nr. 15, 9 juni 1978 nr. 41, 21 des 1979 nr. 67, 26 mars 1982 nr. 4.
Kapittel I. - Alminnelige bestemmelser
§ 1. Norges Banks formål og virkeområde
Norges Bank er landets sentralbank. Banken skal være et utøvende og rådgivende organ for penge-, kreditt- og valutapolitikken. Den skal utstede pengesedler og mynter, fremme et effektivt betalingssystem innenlands og overfor utlandet og overvåke penge-, kreditt- og valutamarkedene.
Banken kan sette i verk tiltak som er vanlige eller naturlige for en sentralbank. Til fremme av sine formål kan banken utføre alle former for bankforretninger og banktjenester.
§ 2. Forholdet til statsmyndighetene
Banken skal utøve sin virksomhet i samsvar med de økonomisk-politiske retningslinjer som er fastlagt av statsmyndighetene, og med de internasjonale forpliktelser landet er bundet av.
Før banken treffer vedtak av særlig viktighet, skal saken være forelagt departementet.
Kongen i statsråd kan treffe vedtak om bankens virksomhet. Disse vedtak kan være generelle regler eller pålegg i enkeltsaker. Banken skal ha anledning til å uttale seg før det treffes slikt vedtak. Melding om vedtak skal sendes Stortinget snarest mulig.
Banken er et eget rettssubjekt, som eies av staten. Riksrevisjonen fører kontroll med statsrådens myndighetsutøvelse etter instruks fastsatt av Stortinget.
§ 3. Bankens uttalelser
Banken skal avgi uttalelse om spørsmål den blir forelagt av Kongen eller departementet.
Banken skal underrette departementet når det etter bankens oppfatning er behov for tiltak av penge-, kreditt- og valutapolitisk karakter av andre enn banken.
Banken skal informere offentligheten om penge-, kreditt- og valutaforholdene.
§ 4. Pengeenheten og dens internasjonale verdi
Den norske pengeenhet er en krone. Kronen deles i hundre øre.
Kongen treffer vedtak om den kursordning som skal gjelde for kronen og om endringer i kronens kursleie.
Vedtak om endringer i kursordningen for kronen og i dens kursleie skal meddeles Stortinget.
Kapittel II. - Bankens organisasjon
§ 5. Bankens øverste ledelse
Bankens øverste organer er et hovedstyre og et representantskap.
Hovedstyret har den utøvende og rådgivende myndighet etter denne lov. Det leder bankens virksomhet og forvalter dens midler.
Representantskapet fører tilsyn med at reglene for bankens virksomhet blir fulgt. Det organiserer bankens revisjon, ansetter herunder nødvendig personale, og fastsetter instruks for revisjonen. Representantskapet fastsetter bankens årsregnskap og vedtar etter forslag fra hovedstyret dens budsjett. Det kan etter forslag fra hovedstyret opprette og nedlegge avdelinger i Norge og i utlandet, og oppnevner medlemmer til avdelingens styre, bortsett fra lederen. Representantskapet avgir uttalelse om hovedstyrets protokoller og saker som det forelegges av hovedstyret. Representantskapet avgjør i tvilstilfelle om en sak er av administrativ karakter, jf. § 6 tredje ledd, § 7 sjette ledd, § 8 fjerde ledd og § 11 andre ledd. Representantskapet fastsetter nærmere regler for bankens lån til ansatte, jfr. § 23
Sentralbanksjefen forestår bankens administrasjon og gjennomføring av vedtakene.
§ 6. Hovedstyret
Hovedstyret består av syv medlemmer, som oppnevnes av Kongen.
Sentralbanksjefen og visesentralbanksjefen skal være leder og nestleder i hovedstyret. Disse ansettes i heldagsstilling for seks år. Gjenoppnevning i samme stilling kan skje for en periode av ytterligere seks år. De øvrige fem medlemmer oppnevnes for fire år. Hvert annet år uttrer vekselvis to og tre medlemmer. Gjenoppnevning av disse medlemmer kan skje for en samlet periode av tolv år.
Av og blant de ansatte velges to medlemmer som supplerer hovedstyret ved behandlingen av administrative saker. Valgmåter for disse representanter kan avtales i forhandlinger med de ansatte. Representantskapet kan i tilfelle et forhandlingsresultat ikke oppnås, fastsette regler om valgmåter.
Lederen for hovedstyret innkaller hovedstyret til møte så ofte det ansees ønskelig, eller når minst tre medlemmer krever det. Til gyldig vedtak kreves at mer enn halvparten av de stemmeberettigede stemmer for det. Det føres protokoll over forhandlingene.
Regjeringsmedlemmer, statssekretærer, andre politiske medarbeidere i departementene samt stortingsrepresentanter kan ikke fungere som medlemmer eller vararepresentanter til hovedstyret.
Kongen kan gi forskrifter om medlemmenes forhold til andre kredittinstitusjoner og bedrifter.
Sentralbanksjefens og visesentralbanksjefens godtgjørelse og pensjon og de øvrige medlemmers godtgjørelse fastsettes av Kongen.
§ 7. Representantskapet
Representantskapet består av femten medlemmer valgt av Stortinget for fire år.
Hvert annet år uttrer vekselvis syv og åtte medlemmer. Blant medlemmene velger Stortinget leder og nestleder for to år. Gjenvalg av medlemmer kan skje for en samlet periode av tolv år.
Regjeringsmedlemmer, statssekretærer, andre politiske medarbeidere i departementet samt stortingsrepresentanter kan ikke fungere som medlemmer eller vararepresentanter til representantskapet.
Representantskapet kan blant sine medlemmer oppnevne utvalg til å forberede saker for representantskapsbehandling.
Lederen for representantskapet innkaller representantskapet til møte så ofte det ansees ønskelig, eller når minst fem medlemmer eller hovedstyret krever det. Til gyldig vedtak kreves at mer enn halvparten av de stemmeberettigede stemmer for det. Det føres protokoll over forhandlingene.
Om ikke representantskapet bestemmer noe annet for de enkelte tilfelle, kan hovedstyrets medlemmer være til stede og uttale seg på møter i representantskapet. De ansattes medlemmer i hovedstyret kan være til stede og uttale seg på møter i representantskapet ved behandlingen av administrative saker. Sentralbanksjefen og visesentralbanksjefen skal være til stede, med mindre representantskapet bestemmer noe annet, eller det foreligger gyldig forfall.
Medlemmenes godtgjørelse fastsettes av Kongen.
§ 8. Bankens avdelinger
Banken har sitt hovedkontor i Oslo. Representantskapet kan etter forslag fra hovedstyret opprette eller nedlegge avdelinger i Norge eller i utlandet. Avdelingene handler på vegne av hovedstyret.
Dersom en avdelings saksområde tilsier det, kan hovedstyret bestemme at avdelingen skal ha et styre på fire medlemmer.
Avdelingens daglige leder skal være leder i styret. De øvrige medlemmene oppnevnes av representantskapet for en periode av inntil fire år. Gjenoppnevningen av disse medlemmene kan skje for en samlet periode av tolv år.
Av og blant de ansatte velges et medlem som supplerer avdelingsstyret ved behandlingen av administrative saker, jfr. § 6 tredje ledd.
Hovedstyret gir nærmere regler om avdelingenes organisasjon og virksomhet, avdelingsstyrets forretningsorden og godtgjørelse til styrets medlemmer.
§ 9. Vararepresentanter
Til hovedstyret oppnevner Kongen hvert annet år vekselvis to og tre personlige vararepresentanter for de medlemmer som er oppnevnt for fire år. Kongen kan oppnevne ny vararepresentant dersom et medlem eller en vararepresentant ikke kan fungere.
Til representantskapet velger Stortinget hvert annet år for en periode av fire år vekselvis syv og åtte personlige vararepresentanter for de medlemmer som er valgt for fire år. Stortinget kan oppnevne ny vararepresentant dersom et medlem eller en vararepresentant ikke kan fungere.
Til et avdelingsstyre oppnevner representantskapet to vararepresentanter for de medlemmer som er oppnevnt for inntil fire år.
Vararepresentanter for de ansattes medlemmer i hovedstyret og avdelingsstyrene ved behandlingen av administrative saker, velges av og blant de ansatte etter avtalt eller av representantskapet fastsatt valgmåte, jfr. § 6 tredje ledd og § 8 fjerde ledd.
Vararepresentanter til avdelingsstyrene tiltrer i forfallstilfeller i den rekkefølge de er oppnevnt.
§ 10. Fullmakter og utvalg
Hovedstyret kan gi sentralbanksjefen særskilt fullmakt til å avgjøre saker som hører under hovedstyret.
Hovedstyret kan ellers opprette utvalg som på saklig avgrensede områder tillegges myndighet til å behandle og avgjøre saker som hører under hovedstyret. Tilsvarende fullmakt kan hovedstyret gi bankens avdelinger, kontorer eller ansatte.
Hovedstyret gir nærmere regler om de enkelte utvalg og om saksbehandling som etter fullmakt foretas av andre enn hovedstyret.
§ 11. Bankens ansatte
Hovedstyret avgjør alle saker om bankens ansatte med mindre annet følger av denne lov eller regler gitt med hjemmel i loven. Hovedstyret kan gi særskilte utvalg fullmakt til å avgjøre saker om ansatte. Tilsvarende fullmakt kan også gis bankens avdelinger, kontorer eller ansatte.
Når særskilte utvalg behandler administrative saker, skal de ansatte være representert i utvalget.
Hovedstyret kan gi forskrifter om de ansattes forhold til andre kredittinstitusjoner og bedrifter.
§ 12. Taushetsplikt
Enhver som utfører tjeneste eller arbeid for banken, plikter å hindre at andre får adgang eller kjennskap til det han i forbindelse med tjenesten eller arbeidet får vite om bankens eller andres forretningsmessige forhold eller om noens personlige forhold.
Taushetsplikt etter foregående ledd gjelder ikke overfor Kredittilsynet.
Forvaltningsloven § 13 annet og tredje ledd og § 13 a til § 13 e får anvendelse.
Taushetsplikten gjelder ikke meddelelser om bankens forretningsmessige forhold som hovedstyret eller noen som har fullmakt fra hovedstyret, gir på vegne av banken.
Kapittel III. - Betalingsmidler
§ 13. Pengesedler og mynter
Banken har enerett til å utstede norske pengesedler og mynter.
Banken treffer bestemmelse om sedlenes og myntenes pålydende og utforming.
§ 14. Tvungent betalingsmiddel
Bankens sedler og mynter er tvungent betalingsmiddel i Norge. Ingen er pliktig til i en betaling å ta imot mer enn femogtyve mynter av hver enhet.
Sterkt skadde sedler og mynter er ikke tvungent betalingsmiddel. Banken gir nærmere forskrifter om erstatning for bortkomne, brente eller skadde sedler og mynter.
Selv om en avtale inneholder klausul om betaling av en pengeforpliktelse i gullverdi, kan skyldneren frigjøre seg med tvungne betalingsmidler uten hensyn til denne klausul.
§ 15. Tilbaketrekking av betalingsmidler
Banken kan ved forskrift bestemme at sedler av bestemt utgave og pålydende eller bestemt myntsort skal settes ut av omløp.
Sedler og mynter som er satt ut av omløp, opphører å være tvungent betalingsmiddel ett år etter kunngjøring. Banken er pliktig til å innløse sedler og mynter som innleveres innen ti år etter fristens utløp.
§ 16. Jubileums- og minnemynter
Etter vedtak av Kongen utgir banken jubileums- eller minnemynter. Kongen kan bestemme at differansen mellom pålydende verdi av den mynt som settes i sirkulasjon og produksjonsomkostningene, skal disponeres til almennyttige formål. Kongen kan bestemme at mynter utgitt etter paragrafen her settes i omløp til en kurs over pålydende verdi, og treffer beslutning om anvendelsen av overkursen som etter forrige punktum. Jubileums- eller minnemynter utgitt etter paragrafen her er tvungent betalingsmiddel.
Kapittel IV. - Oppgaver på kredittmarkedet
§ 17. Statens bankforretninger
I den utstrekning Kongen bestemmer det, skal banken utføre bankforretninger for staten, statsbanker og offentlige fond og yte tjenester ved opptak av statslån og forvaltning av statsgjeld.
§ 18. Kreditt til staten
Banken kan yte sesongmessig og annen kortsiktig kreditt direkte til staten innenfor særskilte rammer fastsatt av Stortinget.
Banken kan i særlige tilfeller yte langsiktig kreditt direkte til staten innenfor særskilte rammer fastsatt av Stortinget.
Bankens kjøp av statskasseveksler, statsobligasjoner og andre gjeldsdokumenter utstedt av staten omfattes ikke av denne bestemmelse.
§ 19. Kreditt til banker
Banken kan yte likviditetslån, gjøre innskudd og gi annen kreditt til forretningsbanker, sparebanker og Norges Postbank.
Banken gir forskrifter om kredittens omfang, rentesatser og tilbakebetalingsvilkår, og kan fastsette en diskonto. For lån og annen kreditt etter første ledd, kan Kongen ved forskrift sette vilkår som gjelder veksten i og sammensetningen av de låntagende bankers egne utlån og obligasjonskreditt i den ustrekning dette er påkrevd for å gjennomføre fastlagte retningslinjer etter lov 25. juni 1965 om adgang til regulering av penge- og kredittforholdene § 2. Det skal fremgå av forskriftene hvilke følger det vil få om vilkårene ikke blir overholdt.
Når særlige forhold tilsier det, kan banken gi kreditt på spesielle vilkår.
§ 20. Innskudd fra banker
Banken tar imot innskudd fra forretningsbanker, sparebanker og Norges Postbank på vilkår som banken bestemmer.
§ 21. Kjøp og salg av norske verdipapirer
Banken kan kjøpe og selge statskasseveksler, stats- og statsgaranterte obligasjoner og andre lett omsettelige gjeldsdokumenter.
Banken kan utstede og omsette egne gjeldsdokumenter.
§ 22. Kreditt til og innskudd fra andre
Banken kan i særlige tilfeller yte lån og andre former for kreditt til andre enn banker. Vilkårene for slik kreditt fastsettes av banken.
Innskudd fra andre kan mottas i særlige tilfeller. Banken fastsetter innskuddsvilkårene.
§ 23. Kreditt til tillitsvalgte og ansatte
Banken må ikke yte kreditt til medlemmer av bankens organer eller dens ansatte. Det samme gjelder kreditt til selskap eller sammenslutning hvor vedkommende medlem eller ansatt har en fremtredende interesse. Banken kan likevel i begrenset utstrekning gi boliglån og mindre personlige lån til bankens ansatte.
Kapittel V. - Oppgaver på valutamarkedet
§ 24. Kursnoteringer og forvaltningen av de offisielle valutareserver
Banken kan forestå regelmessig og offentlig kursnotering for valuta etter nærmere regler gitt av Kongen. Banken skal plassere de offisielle valutareserver slik at de tjener den valutapolitikk som er fastlagt. Kongen kan gi forskrifter om plasseringen av de offisielle valutareserver.
§ 25. Valutaoppgaver for staten
Banken skal forvalte landets rettigheter og oppfylle de tilsvarende forpliktelser som følger av deltagelse i Det internasjonale valutafond.
I den utstrekning Kongen bestemmer det, skal banken forestå valutaforretninger for staten og statlige institusjoner.
§ 26. Internasjonale avtaler
Banken kan inngå avtaler om innskudds-, kreditt- og garantiordninger med utenlandske sentralbanker og andre kredittinstitusjoner og med internasjonale økonomiske organisasjoner og institusjoner, forutsatt at det foreligger betryggende sikkerhet for dens tilgodehavende. Kongen skal godkjenne slike avtaler.
Kapittel VI. - Budsjett, beretning og regnskap
§ 27. Budsjett
Hovedstyret skal hvert år utarbeide forslag til budsjett for kommende driftsår. Budsjettet vedtas av representantskapet og meddeles departementet.
§ 28. Beretning og regnskap
Hovedstyret skal hvert år utarbeide årsberetning og årsregnskap. Årsregnskapet fastsettes av representantskapet
Årsberetningen, det reviderte årsregnskap, samt representantskapets uttalelse om hovedstyrets protokoller sendes departementet for å forelegges Kongen og meddeles Stortinget.
Kongen gir retningslinjer for avsetninger og disponering av bankens overskudd. Vedtak om overføring fra Norges Bank til staten må godkjennes av Stortinget.
§ 29. Ikrafttreden og gjennomføring
Denne lov trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.
Aksjene i Norges Bank utløses etter nærmere regler fastsatt av Kongen. Dette medfører ingen endringer i Norges Banks rettigheter og forpliktelser.
Kongen gir nærmere regler om oppnevnelse til bankens organer første gang og kan herunder fravike lovens regler om åremålsansettelse og funksjonstid.
§ 30. Ved ikrafttreden av lov om Norges Bank og pengevesenet gjøres følgende endringer i --- --- ---.
Ved ikrafttreden av lov om Norges Bank og pengevesenet blir følgende lover opphevet: --- --- ---