Jfr. lov 21 juni 1974 nr. 55. - Jfr. tidligere lover 6 juni 1947 nr. 2, 19 juni 1969 nr. 49.
§ 1. Utdanningsstøtteordningens formål er å
§ 2. Utdanningsstøtte kan etter søknad gis til elever og studenter ved offentlige videregående eller høyere utdanningsinstitusjoner. Det samme gjelder elever og studenter ved andre utdanningsinstitusjoner som etter vedtak av departementet i faglig henseende anses likeverdige med de offentlige utdanningsinstitusjonene.
Utdanningsstøtte kan også gis til utdanning i utlandet.
§ 3. Utdanningsstøtte kan gis som stipend og lån. Ved tildeling av støtte skal det som regel tas hensyn til søkers og eventuell ektefelle eller samboers inntekt og formue.
Kongen fastsetter en øvre aldersgrense for behovsprøving mot forsørgers inntekt og formue.
Departementet fastsetter kostnadsnormen for støtte til livsopphold. Øvrige satser for utdanningsstøtte fastsettes i forskrift gitt av departementet og ellers av Statens lånekasse for utdanning, jfr. § 10.
§ 4. Utdanningsstipend kan gis elever og studenter som er berettiget til utdanningsstøtte.
Stortinget fastsetter rammene og prinsippene for hvor stor del av støtten som skal gis som utdanningsstipend.
§ 5. Reisestipend kan gis til lengre reiser mellom hjem og skolested.
Gebyrstipend kan gis til hel eller delvis dekning av skolepenger ved utdanning i land utenfor Norden.
Det kan gis andre særlige stipend til spesielle utdanningsretninger.
Stortinget fastsetter satsene for særlige stipend.
§ 6. Utdanningsstøtte som ikke gis som stipend, etter bestemmelsene i §§ 4 og 5, kan gis som lån.
§ 7. Det regnes renter og renters rente av lånet når utdanningen er avsluttet eller normal utdanningstid er gått. Rentes rente skal ikke regnes ved nedsettelse av terminbeløpene etter § 8 første ledd tredje punktum med mindre nedsettelsen var urettmessig. Kongen fastsetter rentesatsen for lån.
§ 8. Statens lånekasse for utdanning, jfr. § 10, fastsetter tilbakebetalingsplanen for den enkelte låntaker. Lånene er til vanlig avdragsfrie de fire første årene, for deretter å nedbetales etter annuitetsprinsippet. Departementet kan gi regler om at Lånekassen kan sette ned summen av terminbeløpene for det enkelte år slik at den ikke overstiger en viss prosent av låntakerens årsinntekt. Samlet tilbakebetalingstid regnet fra det tidspunkt lånet blir rentebærende (jfr. § 7) skal som regel ikke være lengre enn 20 år. For låntakere som får terminbeløpene satt ned etter tredje punktum, kan samlet tilbakebetalingstid likevel utgjøre inntil 30 år fra det tidspunkt lånet blir rentebærende. Lånekassen kan fravike bestemmelsene i annet punktum for låntakere som går inn under bestemmelsen i tredje ledd tredje punktum.
Kongen kan bestemme at tilbakebetalingstiden og terminbeløpene skal endres for lån som har fått fastsatt tilbakebetalingsplan.
Gjelden faller bort ved låntakers død. Lånekassen kan ettergi lån helt eller delvis når det finnes rimelig på grunn av uførhet eller langvarig sykdom. Departementet kan fastsette at Lånekassen kan ettergi lån helt eller delvis for låntakere som er bosatt i og utøver et yrke i Finnmark eller i visse deler av Troms og for leger som utøver legeyrket i utvalgte kommuner utenfor denne region. Likeledes kan departementet fastsette at Lånekassen kan ettergi lån helt eller delvis for låntakere som har avsluttet utdanningen og avlagt eksamen i enkelte lange studier. Departementet kan fastsette at Lånekassen på visse vilkår kan ettergi gjeld i sin helhet for låntakere fra utviklingsland og fra Øst-Europa som tar varig opphold i sine hjemland. Viser oppholdet seg ikke å være av varig art, kan departementet fastsette at Lånekassen kan reaktivere gjelden. Er vedtaket om ettergivelse eldre enn 10 år, kan vedtaket likevel ikke endres.
Lånekassen kan gi utsettelse med betaling av renter og avdrag hvor videre utdanning, militærtjeneste, sykdom eller omsorgsforpliktelser har ført til vesentlig svikt i inntekt, eller hvor andre forhold har ført til at det vil virke urimelig å kreve betaling etter den fastsatte tilbakebetalingsplan. I særlige tilfelle kan det også gis avkall på renter.
Departementet kan fastsette at Lånekassen kan delta i forhandling om gjeldsordning etter lov av 17. juli 1992 nr. 99 om frivillig og tvungen gjeldsordning for privatpersoner (gjeldsordningsloven).
§ 9. Departementet gir forskrifter for tildeling av utdanningsstøtte, tilbakebetaling av lån og særskilte gebyrer ved for sen innbetaling eller ved urettmessig nedsettelse av terminbeløpene etter § 8 første ledd tredje punktum. Departementet kan stille faglig krav, begrense adgangen til å kombinere forskjellig utdanning, sette aldersgrenser og sette andre vilkår for utdanningsstøtte. Departementet kan fastsette at søkere helt eller delvis kan nektes ytterligere utdanningsstøtte dersom de har avgitt uriktige opplysninger, og av den grunn har mottatt støtte de ikke har hatt rett til.
Statens lånekasse for utdanning gir nærmere regler om stipend og lån.
§ 10. Statens lånekasse for utdanning (Lånekassen) er sentralorgan for utdanningsstøtteordningen nevnt i §§ 3-9. Lånekassen har hovedkontor i Oslo. Det kan opprettes kontor på steder hvor det anses formålstjenlig.
§ 11. Lånekassen ledes av et styre på fem medlemmer med personlige varamedlemmer. Styret oppnevnes av Kongen for inntil 3 år. Kongen fastsetter hvem som skal være leder og nestleder i styret. Styret er vedtaksført når minst tre medlemmer er til stede.
Lånekassen skal ha en direktør som tilsettes av Kongen. Direktøren leder Lånekassens daglige drift og deltar i styrets møter, men uten stemmerett.
§ 12. Departementet oppnevner en klagenemnd som er klageinstans etter forvaltningslovens kap. VI for enkeltvedtak om utdanningsstøtte. For tjenestemannssaker er departementet klageinstans.
Klagenemnda har tre medlemmer med personlige varamedlemmer som oppnevnes for inntil 3 år. Departementet fastsetter hvem som skal være leder og nestleder i Klagenemnda. Lånekassens administrasjon er sekretariat for Klagenemnda.
§ 13. Lånekassen skal ha et grunnfond bestående av midler bevilget av Stortinget. Fondet tilhører staten, men kan ikke tilbakeføres med mindre Lånekassen avvikles og dens forpliktelser er dekket. Av fondet betales renter til staten etter en rentesats fastsatt av Kongen.
Lånekassens støtteordninger etter §§ 3-7 finansieres ved grunnfondet, midler bevilget over det årlige statsbudsjett og innlån fra staten.
Til å dekke utgiftene ved ettergivelse av lån, jf. § 8, tredje ledd, og avskrivning for tap på fordringer gis det årlige bevilgninger.
Departementet sørger for revisjon av regnskapene, og fører tilsyn med Lånekassen. Styret sender hvert år innen utgangen av mars måned departementet rapport og regnskap for foregående år. Riksrevisjonen fører kontroll med departementets myndighetsutøvelse etter instruks fastsatt av Stortinget.
§ 14. Departementet kan gi nærmere forskrifter om organisasjonen og virksomheten til Lånekassen.
Kapittel IV. Forskjellige bestemmelser
§ 15. Norske undervisningsinstitusjoner med studenter eller elever som er berettiget til utdanningsstøtte, plikter å medvirke til gjennomføring av ordningene i samsvar med nærmere bestemmelser som blir gitt av departementet og Lånekassen.
§ 16. Lånekassen kan innhente opplysninger om den enkelte støttesøker direkte fra ligningskontorene og andre offentlige kontorer etter forskrifter gitt av departementet i samråd med Datatilsynet.
§ 17. Loven trer i kraft fra den dato Kongen bestemmer. Fra samme dato oppheves lov av 19. juni 1969 nr. 49 om stønad til ungdom i vidaregåande utdanning.
For tildeling av utdanningsstøtte gjelder loven fra og med undervisningsåret 1985-86. For låntakere som har lån fra før 1. juli 1985 regnes det ikke renter av rentegjeld som er opparbeidet før 1. januar 1990. Det kan likevel regnes rentes rente ved urettmessig nedsettelse av terminbeløpene etter § 8 første ledd tredje punktum fra før 1. januar 1990 selv om låntakerne har lån fra før 1. juli 1985. Departementet kan for øvrig fastsette nødvendige overgangsbestemmelser.