Landets kommuner skal sørge for nødvendig helsetjeneste for alle som bor eller midlertidig oppholder seg i kommunen.
Kommunens helsetjeneste omfatter offentlig organisert helsetjeneste som ikke hører under stat eller fylkeskommune, og privat helsevirksomhet som drives i henhold til avtale med kommunen som nevnt i § 4-1.
§ 1-2. Helsetjenestens formål
Kommunen skal ved sin helsetjeneste fremme folkehelse og trivsel og gode sosiale og miljømessige forhold, og søke å forebygge og behandle sykdom, skade eller lyte. Den skal spre opplysning om og øke interessen for hva den enkelte selv og almenheten kan gjøre for å fremme sin egen trivsel og sunnhet og folkehelsen.
§ 1-3. Oppgaver under helsetjenesten
b. helsestasjonsvirksomhet
c. helsetjenester i skoler
d. opplysningsvirksomhet
3. Medisinsk attføring.
4. Pleie og omsorg.
2. fysioterapitjeneste.
3. sykepleie, herunder helsesøstertjeneste og- hjemmesykepleie.
4. ---
5. sykehjem eller boform for heldøgns omsorg og pleie.
6. Medisinsk nødmeldetjeneste
Der forholdene ligger til rette og det finnes hensiktsmessig, kan kommunen også organisere ergoterapi, jordmortjeneste og bedriftshelsetjeneste.
Departementet kan ved forskrift treffe nærmere bestemmelse om den virksomhet som hører under kommunens helsetjenestej herunder forskrift om godkjenning, planlegging, oppføring, innredning og drift av og tilsyn med sykehjem og boform for heldøgns omsorg og pleie.
§ 1-4. Planlegging, informasjon og samordning
Kommunen skal planlegge sin helsetjeneste; herunder helsetjeneste ved bedrifter og ved primærnæring i kommunen, i samsvar med lov om planlegging av og forsøksvirksomhet i sosialtjenesten og helsetjenesten i kommunene.
Kommunens helsetjeneste skal til enhver tid ha oversikt over helsetilstanden i kommunen og de faktorer som kan virke inn på denne. Helsetjenesten skal foreslå helsefremmende og forebyggende tiltak i kommunen.
Helsetjenesten skal medvirke til at helsemessige hensyn blir ivaretatt av andre offentlige organer hvis virksomhet har betydning for helsetjenestens arbeid. Slik medvirkning skal skje blant annet gjennom råd og uttalelser og ved deltakelse i plan- og samarbeidsorganer som blir opprettet. Helsetjenesten skal av eget tiltak gi informasjon om de forhold som er nevnt i annet ledd, første punktum til de offentlige organer som har ansvar for iverksetting av tiltak som kan virke inn på helsen. Dersom helsetjenesten blir kjent med forhold som vedrører arbeidsmiljøloven,produkt kontrollovern,forurensningsloven og genteknologiloven, skal helsetjenesten underrette de berørte fagmyndigheter slik at disse kan fatte vedtak. Departementet gir nærmere regler om samarbeidet med andre fagmyndigheter på områder der også helsetjenesten har kompetanse og om koordinering av tiltak.
Kommunen kan samarbeide med privat organisasjon o.l. hvor det er egnet til å fremme helsetjenestens formål.
Kommunen skal samarbeide med fylkeskommune og stat slik at helsetjenesten i landet best mulig kan virke som en enhet.
Kongen kan gi nærmere forskrifter om bedriftshelsetjenesten, jfr. § 1-3 fjerde ledd.
§ 1-5. Samarbeid mellom kommuner
To eller flere kommuner kan i samsvar med sine planer treffe avtale om samarbeid om helsetjenesten. De kan opprette et felles styre til 1øsning av oppgaven. Samarbeidet kan gjelde helsetenesten i sin helhet eller bestemte deler eller oppgaver innen denne. Det kan også bestå i at en kommune deltar i å dekke utgift til helsetjeneste i en annen kommune som i betydelig grad kommer den første til nytte.
Samarbeidsavtale skal inngås skriftlig.
Avtalen skal klarlegge rettigheter og plikter kommunene imellom og ha bestemmelser om varighet.
Departementet kan påby samarbeid når det finnes påkrevet for en tilfredsstillende løsning av oppgaver innen helsetjenesten, og om nødvendig gi regler for dette, herunder også om fordeling av utgifter.
Enhver har rett til nødvendig helsehjelp i den kommune der han eller hun bor eller midlertidig oppholder seg.
Helsetjenesten skal gi den som søker eller trenger helsehjelp de opplysninger vedkommende trenger for å ivareta sin rett, og se til at det ikke påføres unødig utgift, tap, tidsspille eller uleilighet.
Forvaltningslovens regler gjelder ikke for vedtak etter paragrafen her.
For vedtak om hjemmesykepleie og vedtak om tildeling eller bortfall av plass i sykehjem eller boform for heldøgns omsorg og pleie gjelder likevel forvaltningslovens regler.
Er det flere som samtidig søker en tjeneste det er knapphet på, regnes de likevel ikke som parter i samme sak, og en søker som mener seg forbigått, kan ikke klage over at en annen har fått ytelsen.
§ 2-2. Barns rett til helsekontroll
Barn har rett til nødvendig helsehjelp også i form av helsekontroll i den kommune barnet bor eller midlertidig oppholder seg.
Foreldrene plikter å medvirke til at barnet deltar i helsekontroll.
§ 2-3. Vederlag for helsetjeneste
For hjelp fra kommunens helsetjeneste, herunder også privatpraktiserende og institusjon eller organisasjon som arbeider etter avtale med kommunen som nevnt i § 4-1, skal mottakeren betale vederlag når dette følger av lov eller forskrift.
For opphold i sykehjem og boform for heldøgns omsorg og pleie som er godkjent i medhold av § 6-7, kan kommunen kreve vederlag av pasienten. Vederlaget fastsettes av kommunen på grunnlag av pasientens inntekter. Av inntekter inntil folketrygdens grunnbeløp betaler pasienten inntil 75 prosent av inntekten. Av inntekter utover folketrygdens grunnbeløp betaler pasienten inntil 85 prosent. Kommunen kan ikke kreve vederlag som overstiger oppholdsutgiftene. Vederlag kan tidligst kreves fra og med den andre kalendermåned etter innflytting fant sted, eller etter tilsammen 60 døgns opphold innen samme kalenderår. Pasienten kan påklage kommunens vedtak om vederlag til fylkesmannen.
Kongen kan også fastsette vederlag for korttidsopphold og dageller nattopphold som ikke faller inn under betalingsplikten etter foregående ledd.
For hjelp fra kommunens hjemmesykepleie kan kommunen kreve at mottaker betaler vederlag innenfor de rammer som er fastsatt i forskrift.
Kongenkan gi nærmere forskrifter om vederlag, og kan fastsette et fribeløp før vederlag beregnes.
§ 2-4. Klage
Den som søker helsehjelp, kan påklage avgjørelsen etter § 2-1 til kommunestyret eller helse- og sosialstyret hvor han mener feil er gjort, []
Går styrets avgjørelse klageren imot eller avvises klagen, kan det klages til fylkeslegen.
Fristen for klage er i alle tilfelle fire uker fra vedkommende fikk høve til å klage. En klage som kommer etter fristen, kan likevel tas under behandling når det finnes rimelig at den blir prøvd.
Kommunestyret fastsetter organisasjonsform og ledelse for helsetjenesten i samsvar med lov og helseplan.
§ 3-2. Opphevet ved lov 12 juni 1987 nr. 70.
§ 3-3. Personell
Kommunene ansetter personell med de nødvendige kvalifikasjoner til å arbeide i helsetjenesten og administrasjonen av den.
For helsepersonell kan departementet gi nærmere forskrifter om krav til kvalifikasjoner, om utlysing av stilling, om framgangsmåte ved ansettelse og ansettelsesvilkår.
§ 3-4. Medisinsk-faglig ansvar
En lege ansatt i kommunen skal ha det medisinsk-faglige ansvar for helsetjenesten.
Har en kommune flere leger i helsetjenesten, kan det medisinsk-faglige ansvar være delt mellom to eller flere leger.
Den som vil drive praksis som almenpraktiserende lege, fysioterapeuteller jordmormå ha avtale med kommunen der vedkommende vil ha sitt kontor eller hovedvirke, dersom utgifter til helsehjelp helt eller delvis skal kunne godtgjøres av kommunen.
Organisasjon, institusjon, selskap e.l. som vil drive privat helsevirksomhet på områder som omfattes av § 1-3 i loven her, må ha avtale med kommunen om dette, dersom utgifter skal godtgjøres av kommunen, jfr. første ledd.
Avtale som nevnt i denne paragraf kan ikke overdras.
§ 4-2. Inngåelse av avtale om privat praksis m.m.
Hvis en kommune ønsker en ny privatpraktiserende almenlege, fysioterapeut eller jordmor, skal den kunngjøre at interesserte kan melde seg. Avtale skal inngås med den som er faglig best skikket.
Departementet kan gi nærmere forskrifter om privat virksomhet innen helsetjenesten i kommunene, om kunngjøring av ledig praksis, om framgangsmåten ved valg blant søkere og om avtalevilkår.
Miljørettet helsevern omfatter de faktorer i miljøet som til enhver tid direkte eller indirekte kan ha innvirkning på helsen. Disse omfatter blant annet biologiske, kjemiske, fysiske og sosiale miljøfaktorer.
I samsvar med de formål for kommunehelsetjenesten som er nevnt i § 1-2, kan departementet gi forskrifter om miljørettet helsevern, herunder drikkevann og hygieniske forhold i bygninger, boliger, lokaler, innretninger og enhver form for virksomhet.
§ 4a-2. Helse- og sosialstyrets oppgaver
Helse- og sosialstyret skal ha tilsyn med de faktorer som er nevnt i § 4a-1, første ledd. Innen miljørettet helsevern skal helse- og sosialstyret utøve den virksomhet og treffe de avgjørelser som det er tillagt i lov eller i medhold av lov. Virksomheten og avgjørelsene, herunder enkeltvedtak, skal være i samsvar med helsetjenestens formål, jfr. § 1-2.
§ 4a-3. Delegasjon av myndighet
Myndighet og gjøremål innen miljørettet helsevern som i denne lov er lagt til helse- og sosialstyret, kan med unntak av den myndighet som er nevnt i § 4a-8 og § 4a-9, fjerde ledd, delegeres til kommunens medisinsk-faglig ansvarlige lege.l Vedtak om slik delegasjon gjøres av kommunestyret.
Helse- og sosialstyrets myndighet kan utøves av kommunens medisinsk-faglig ansvarlige lege,dersom dette på grunn av tidsnød er nødvendig for at styrets oppgaver etter denne lov skal kunne utføres.
Dette gjelder likevel ikke for helse- og sosialstyrets myndighet etter § 4a-9, fjerde ledd.
§ 4a-4. Medisinsk-faglig ansvarlig leges deltakelse i helse- og sosialstyrets møter
Den medisinsk-faglig ansvarlige legehar rett og plikt til å delta i helse- og sosialstyrets møter ved behandlingen av saker vedrørende miljørettet helsevern, og har talerett og rett til å framsette forslag i møtene. Tilsvarende gjelder når helse- og sosialstyret har opprettet underutvalg som behandler saker som nevnt ovenfor.
§ 4a-5. Granskning
Kommunens helse- og sosialstyre kan under dets gjøremål etter dette kapittel beslutte at det skal foretas granskning av eiendom eller virksomhet. Beslutningen kan gjennomføres av helse- og sosialstyreteller medisinsk-faglig ansvarlig legeom nødvendig med bistand fra politiet. De som utfører granskningen skal ha uhindret adgang til å inspisere eiendom og virksomhet og til å ta nødvendige prøver uten godtgjøring. De kan videre kreve framlagt dokumenter og materiale som kan ha betydning for helse- og sosialstyrets gjøremål etter dette kapittel.
Fylkesmannen har i klagesakertilsvarende adgang til å beslutte og gjennomføre granskning.
Ved granskning av virksomhet eller eiendom skal de som utfører granskningen først ta kontakt med representanter for virksomhetens ledelse.
§ 4a-6. Retting
Helse- og sosialstyretkan pålegge forhold ved en eiendom eller virksomhet i kommunen rettet hvis forholdet direkte eller indirekte kan ha negativ innvirkning på helsen, eller det er i strid med bestemmelser gitt i medhold av dette kapittel.
Pålegget skal være skriftlig og inneholde en frist for når det skal være utført. Det skal rettes til den som er ansvarlig for forholdet, eller til virksomheten som sådan, herunder selskap eller annen sammenslutning, stiftelse, kommune, fylkeskommune eller annen offentlig innretning.
Kostnadene ved å gjennomføre pålegget skal dekkes av den som er ansvarlig for forholdet, eventuelt av virksomheten som sådan, jfr. annet ledd.
§ 4a-7. Tvangsmulkt
Helse- og sosialstyretkan ved oversittelse av frist for å oppfylle pålegg om retting av forhold etter § 4a-6 ilegge adressaten for pålegget tvangsmulkt i form av engangsmulkt eller løpende dagmulkt. Tvangsmulkten må enten være fastsatt samtidig med pålegget eller i forbindelse med fastsettelse av ny frist for oppfyllelse av pålegget. Tvangsmulktens størrelse fastsettes under hensyn til hvor viktig det er at pålegget blir gjennomført og hvilke kostnader det antas å medføre.
Tvangsmulkten inndrives ved utpantning.
Departementet kan gi nærmere bestemmelser om fastsettelse og beregning av tvangsmulkt.
§ 4a-8. Stansning --!>
Oppstår det ved virksomhet forhold som medfører en overhengende fare for helseskade skal helse- og sosialstyret stanse hele eller deler av virksomheten inntil forholdene er rettet. Stansning kan om nødvendig gjennomføres med bistand fra politiet.
§ 4a-9. Straff
Med bøtereller fengsel inntil 3 måneder eller begge deler straffes den som forsettlig eller uaktsomt overtrer pålegg eller forskrifter gitt i medhold av dette kapittel.
Medvirkning straffes på samme måte.
Har overtredelse ikke medført helseskade eller kun ubetydelig fare for helseskade, skjer offentlig påtale kun etter begjæring fra helseog sosialstyret.
§ 4a-10. Klage
Fylkesmannen avgjør klager over vedtak truffet av helse- og sosialstyret eller medisinskfaglig ansvarlig lege etter dette kapittel. Før vedtak i klagesak treffes skal det innhentes uttalelse fra fylkeslegen.
Kommunen skal dekke utgiftene ved helsetjeneste den har ansvaret for. Jfr. § 1-3 første og annet ledd.
Utgifter til privat praksis som drives etter avtalemed kommunen skal delvis dekkes av kommunen etter nærmere avtale mellom den privatpraktiserende og kommunen. Utgifter til helsetjeneste ved bedrifter og primærnæring dekkes ikke av kommunen. Dette gjelder og når slik helsetjeneste organiseres av kommunen.
§ 5-2. Tilskudd fra staten
Staten yter årlig rammetilskudd til delvis dekning av kommunenes utgifter.Tilskuddet fordeles gjennom inntektssystemet for kommunene og fylkeskommunene etter regler gitt av Kongen.
Departementet kan ved forskrift bestemme at privatpraktiserende innen helsetjenesten i kommunene kan søke dekning fra trygdekontoret etter de forskrifter og takster som gjelder i medhold av lov om folketrygd.
Departementet fastsetter formen for oppgjør mellom kommunene og staten.
Enhver kommune plikter å medvirke til undervisning og praktisk opplæring av helsepersonell, herunder også videre- og etterutdanning. Departementet kan gi nærmere forskrifter om kommunens medvirkning til undervisning og praktisk opplæring.
§ 6-2. Videre- og etterutdanning
Kommunen skal sørge for at dens ansatte helsepersonell får påkrevet videre- og etterutdanning.
Kommunen skal medvirke til at helsepersonell i privat virksomhet innen dens helsetjeneste får adgang til nødvendig videre- og etterutdanning.
Helsepersonell innen kommunens helsetjeneste plikter å ta del i videre- og etterutdanning som blir foreskrevet og som er nødvendig for å holde dets kvalifikasjoner vedlike.
Departementet kan gi nærmere forskrifter om videre- og etterutdanning av helsepersonell.
§ 6-3. Tilsyn og veiledning
Statens Helsetilsynfører medisinsk-faglig tilsyn med at kommunene fremmer helsetjenestens formål på forsvarlig og hensiktsmessig måte, og ser til at lover og forskrifter for helsetjenesten blir kjent og overholdt.
Uten hinder av taushetspliktkan Statens Helsetilsyn eller den det gir myndighet kreve opplysning om helsetjenesten i kommunen og dens pasienter som er påkrevet for oversikt, kontroll og tilsyn. Statens Helsetilsyn eller den det gir myndighet kan foreta inspeksjon og undersøkelse også av journal og opptegnelser m.v. Statens Helsetilsyn kan forelegge innhentede opplysninger for Statens legerådeller andre sakkyndige til uttalelse.
Hvis virksomhet innen helsetjenesten i kommunen drives på en måte som kan ha skadelige følger for pasienter eller andre, eller på annen måte er uheldig eller uforsvarlig, kan Statens Helsetilsyn gi pålegg om å rette på forholdene.
§ 6. 4. Voldgift
Dersom kommuner som samarbeider om helsetjeneste, helt eller delvis, eller er pålagt å gjøre dette, ikke blir enige om rettigheter og plikter i forholdet, kan hver av dem kreve tvisten løst ved voldgift.
Hvis ikke partene er enige om annen ordning, velger hver kommune et medlem av voldgiftsretten, og departementet velger formann.
Dersom tre eller flere kommuner er parter i saken og disse ikke blir enige om oppnevning av to eller flere voldgiftsmenn, foretar departementet valget av alle medlemmene av voldgiftsretten.
Forøvrig får reglene i tvistemålslovenskap. 32 anvendelse så langt de passer.
§ 6-5. Megling
Hvis kommuner som samarbeider om helsetjeneste ikke blir enige om praktiske sider eller spørsmål ved samarbeidet, kan hver av dem kreve at saken blir undergitt megling. Depaltementet kan pålegge kommuner som skal samarbeide å underkaste seg megling når de ikke kommer til enighet.
Hvis partene ikke blir enige om annen ordning, skal meglingsnemnd velges på samme måte som voldgiftsrett, jfr. § 64.
Fører megling ikke til enighet, kan hver kommune eller departementet kreve at meglingsnemnda gir forslag til ordning.
Departementet kan avgjøre at forslaget helt eller delvis skal legges til grunn for samarbeidet, jfr. § 1-5.
§ 6-6. Enhver som utfører tjeneste eller arbeid i kommunens helsetjeneste, har taushetsplikt etter forvaltningsloven §§ 13 til 13e. Overtredelse straffes etter straffeloven § 121.
§ 6-6 a.. Samarbeid med sosialtjenesten
Helsepersonell som arbeider innenfor rammen av denne lov skal samarbeide med sosialtjenesten i klientsaker. De skal i sitt arbeid være oppmerksomme på forhold som bør føre til tiltak fra sosialtjenestens side, og de skal av eget tiltak gi sosialtjenesten opplysninger om slike forhold. Av eget tiltak kan opplysninger bare gis etter samtykke fra klienten, eller så langt opplysningene ellers kan gis uten hinder av taushetsplikt.
§ 6-6 b.. Opplysningsplikt til barneverntjenesten
Helsepersonell som arbeider innenfor rammen av denne loven skal i sitt arbeid være oppmerksom på forhold som kan føre til tiltak fra barneverntjenestens side.
Uten hinder av taushetsplikt skal helsepersonellet av eget tiltak gi opplysninger til barneverntjenesten når det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet i hjemmet eller det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt, jf. lov om barneverntjenester§ 4-10, § 4-11, § 4-12, eller når et barn har vist vedvarende alvorlige atferdsvansker, jf. samme lov § 4-24. Også etter pålegg fra de organer som er ansvarlige for gjennomføringen av lov om barneverntjenester, plikter helsepersonellet å gi slike opplysninger.
§ 6-7. Opphevet ved lov 13 des 1991 nr. 81.
§ 6-8. Disponering av kontantytelse fra folketrygden og felles trivselsordning
Institusjonens ledelse skal utarbeide vedtekter for trivselsordningen, herunder om størrelsen av pasientens tilskott til felles trivselskonto og om disponering av midlene. Er det ved institusjonen opprettet pasientforening eller lignende, skal utarbeidelsen av vedtekter skje i samarbeid med foreningen.
Tilskott til trivselskonto fra den enkelte pasient kan ikke settes høyere enn et beløp som på årsbasis svarer til 6,25 prosent av folketrygdens grunnbeløp.
For pasient som nevnt i nr. 1 første punktum kan institusjonens ledelse - etter å ha innhentet uttalelse fra verge eller pårørende - treffe beslutning om at vedkommende skal være med i felles trivselsordning ved institusjonen.
Vedtektene for felles trivselsordning skal godkjennes av departementet.
3. Departementet kan fastsette forskrifter om disponering av kontantytelser på vegne av pasienter, om forvaltning og regnskap m.v. og om felles trivselsordning.
Departementet kan gi nærmere forskrifter til utfylling og gjennomføring av loven her.
Almenpraktiserende lege, fysioterapeut eller jordmor som i tiden før denne lov trer i kraft lovlig har drevet privat praksis som hovederverv, har rett til avtale med kommunen som nevnt i § 4-1.
Retten til avtale faller bort når rettighetshaveren fyller 70 år.
Den som ønsker å benytte sin rett til avtale etter første ledd må innen ett år etter lovens ikrafttreden gi kommunen melding om dette.
§ 7-2. Distrikts- eller stadslege
Den som er fast tilsatt som distrikts- eller stadslege i heldagsstilling når denne lov trer i kraft, har rett til å bli tilsatt som kommunal lege der han har hatt sitt virke.
Den som er fast tilsatt som distrikts- eller stadslege i kombinert stilling med plikt til å yte befolkningen legehjelp når loven her trer i kraft, har rett til å bli tilsatt i tilsvarende kommunal stilling der han har hatt sitt virke.
Lege tilsatt som nevnt i første og annet ledd og som har hatt verv som ordfører i helserådethar rett og plikt til a beholde dette. Han skal videre gis adgang til å fortsette sin virksomhet som praktiserende lege etter avtale med kommunen som nevnt i § 4-1.
Den som ønsker å bli tilsatt som kommunal lege ctter første eller annet ledd, må uten ugrunnet opphold gi kommunen melding om han ønsker slik tilsetting.
Distrikts- eller stadslege i heldagsstilling eller kombinert stilling som ønsker å drive privat praksis i kommunen har rett til avtale som nevnt i § 4-1.
Rett til avtale etter tredje og femte ledd faller bort når rettighetshaveren fyller 70 år.
Kommunen har plikt til å gjøre distrikts- eller stadslege kjent med de rettigheter han har etter denne paragraf.
§ 7-3. Helsepersonell i fylkeskommunal stilling
Jordmor, helsesøster eller annet helse- eller hjelpepersonell som når denne lov trer i kraft er fast tilsatt i hovedstilling i fylkeskommunal virksomhet som overtas av helsetjenesten i kommunene, har rett til å bli tilsatt i liknende stilling i den kommune der vedkommende har sitt hovedvirke. Vedkommende må uten ugrunnet opphold gi kommunen melding om slik tilsetting ønskes.
Kommunen har plikt til å gjøre disse kjent med de rettigheter de har etter paragrafen her.
§ 7-4. Klage
Dersom en som mener at han etter § 7-1 eller § 7-2 tredje eller femte ledd har rett til avtale med kommunen, ikke oppnår dette eller finner at det settes urimelige avtalevilkår, kan han klage til departementet. Dette avgjør, etter at kommunen har fått anledning til å uttale seg, med bindende virkning for kommunen om avtale skal inngås og kan sette avtalevilkår.
Dersom en som mener at han etter § 7-2 første eller annet ledd eller § 7-3 har rett til tilsetting i kommunens helsetjeneste, nektes dette, eller finner at vilkårene er urimelige kan han klage til departementet. Dette avgjør etter at kommunen har fått uttale seg med bindende virkning for kommunen om klageren har rett til tilsetting, og kan fastsette tilsettingsvilkår.
§ 7-5. Fylkeskommunalt somatisk sykehjem
Eiendomsretten til fylkeskommunalt somatisk sykehjem, godkjent i medhold av § 3 i lov av 19. juni 1969 nr. 57 om sykehus m.v., som er i drift når denne lov trer i kraft, overdras vederlagsfritt til den kommune hvor institusjonen er oppført. Kommunen overtar samtidig gjeldsforpliktelscr som skriver seg fra oppføring eller ombygging av eller utstyr til institusjonen.
Kommunen kan uten hinder av foregående ledd avtale med andre kommuner eller fylkeskommunen at disse helt eller delvis skal ha eiendomsrett til institusjonen, eller at andre kommuner skal disponere plasser ved institusjonen.
Det skal ikke betales rettsgebyr etter § 21 i lov av 17. desember 1982 nr. 86 om rettsgebyr eller dokumentavgift etter § 6 i lov av 12. desember 1975 nr. 59 om dokumentavgift i forbindelse med overdragelse etter denne bestemmelse i løpet av 1987 eller 1988.
§ 7-6. Privat somatisk sykehjem
Eier av privat somatisk sykehjem, godkjent i medhold av § 3 i lov av 19. juni 1969 nr. 57 om sykehus m.v. og inntatt på fylkeskommunalt plan som nevnt i lovens § 2, som er i drift når denne lov trer i kraft, har rett til avtale om tilskudd til fortsatt drift med den kommune hvor institusjonen er oppført. Departementet kan bestemme at en privat sykehjemseier skal ha rett til avtale om tilskudd til fortsatt drift med en annen kommune enn den sykehjemmet er oppført i.
Denne bestemmelse gjelder ikke private somatiske sykehjem som drives med tilskudd fra Oslo kommune.
§ 7-7. Personell ansatt i fylkeskommunal institusjon
Den som er ansatt i fylkeskommunal institusjon som nevnt i § 7-5 når denne lov trer i kraft, har rett til ansettelse i liknende stilling i den kommune som overtar eiendomsretten til institusjonen.
Kommunen har plikt til å underrette hver enkelt om de rettigheter vedkommende har etter foregående ledd. Den som ønsker å benytte seg av retten må gi melding om dette til kommunen innen tre måneder etter at vedkommende har mottatt slik melding fra kommunen.
§ 7-8. Klage
Departementet kan fastsette avtale om overdragelse av somatiske sykehjem fra fylkeskommunene til kommunene dersom avtale ikke er oppnådd innen en av departementet fastsatt frist.
Kommune som ikke oppnår avtale etter § 7-5 annet ledd, eller finner de tilbudte avtalevilkår urimelige, kan klage til departementet. Departementet avgjør klagen med bindende virkning.
Eier av privat institusjon som nevnt i § 7-6 som ikke oppnår avtale, eller som finner at avealen gir dårligere vilkår enn den avtale vedkommende hadde med fylkeskommunen, kan klage til departementet. Departementet avgjør klagen med bindende virkning for kommunen.
Den som mener å ha rett etter § 7-7 og nektes dette, eller finner at vilkårene er urimelige, kan klage til departementet. Departementet avgjør klagen med bindende virkning for kommunen.
De berørte kommuner skal få anledning til å uttale seg før departementet fatter vedtak etter denne bestemmelse.
§ 7-9. Eldre forskrift, vedtekt m.v.
Forskrift, vedtekt, instruks o.l. gitt med hjemmel i tidligere lov som oppheves eller endres når loven her trer i kraft, gjelder fortsatt i den utstrekning den ikke strider mot loven her eller forskrift, vedtekt, instruks e.l. gitt i medhold av den.
Etter at loven her er vedtatt, men før den er trådt i kraft, kan departementet gi forskrift, instruks eller pålegg som trer i kraft samtidig med loven.
Departementet kan også gi bestemmelser om at kommunene skal foreta oppnevning av styre, utvalg eller nemnd for helsetjenesten, tilsette helsepersonell og organisere administrasjon slik at helsetjenesten kan tre i virksomhet fra den tid loven her trer i kraft.
§ 8-2. Ikrafttreden