Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag

§ 1. Formål

Formålet med denne lov er ut fra et samfunnsmessig helhetssyn å regulere motorferdselen i utmark og vassdrag med sikte på å verne om naturmiljøet og fremme trivselen

§ 2. Virkeområde

Med motorferdsel menes i denne lov bruk av kjøretøy (bil, traktor, motorsykkel, beltebil, snøscooter o.l.) og båt eller annet flytende eller svevende fartøy drevet med motor, samt landing og start med motordrevet luftfartøy.

Med utmark menes udyrket mark som etter lov om friluftslivet § 1 første ledd ikke regnes som innmark eller like med innmark. Setervoll, hustomt, engslått, kulturbeite og skogplantefelt som ligger i utmark, regnes i denne lov like med utmark.

Veg i utmark som ikke er opparbeidd for kjøring med bil, anses i denne lov som utmark. Det samme gjelder opparbeidd veg som ikke er brøytet for kjøring med bil.

Med vassdrag menes åpne og islagte elver, bekker og innsjøer.

Loven gjelder ikke landingsplass for luftfartøy når det er gitt konsesjon etter lov om luftfart § 77 eller tillatelse etter samme lovs § 82 eller når landingslplassen er anlagt eller drives av staten.

§ 3. Forbud mot motorferdsel i utmark og vassdrag

I utmark og vassdrag er motorferdsel ikke tillatt med mindre annet følger av denne lov eller vedtak med hjemmel i loven.

§ 4. Tillatelser med hjemmel i loven

Uten hinder av § 3 er motorferdsel tillatt i forbindelse med:

a) politi-, ambulanse- og redningstjeneste og oppsyns- og tilsynstjeneste etablert med hjemmel i lov,

b) offentlige post- og teletjenester,

c) nødvendig person- og godstransport til og fra faste bosteder og i jordbruks-, skogbruks- og reindriftsnæring. Jakt, fangst, fiske og bærsanking reknes ikke som næring i denne forbindelse,

d) forsvarets øvelser, forflytninger og transporter,

e) anlegg og drift av offentlige veger og anlegg,

f) rutetransport som drives med løyve i henhold til samferdselsloven.

Departementet kan ved forskrift gi gi også andre tillatelser til motorferdsel.

Ferdsel med motorfartøy er tillatt på innsjøer som er 2 kvadratkilometer eller større, på elvestrekninger, og på innsjøer mindre enn 2 kvadratkilometer dersom disse inngår som en del av et farbart vassdrag. Kommunen kan likevel bestemme at ferdsel som nevnt helt eller delvis ikke skal være tillatt.

§ 4a. Forskrift om bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag

Motorkjøretøyer kan i utmark og på islagte vassdrag bare brukes i samsvar med forskrift gitt av departementet.

§ 5. Generelle tillatelser etter vedtak

Kommunestyret kan gi forskrift om adgang til:

a) landing og start med luftfatøy på bestemte steder i utmark og vassdrag. Adgangen kan begrenses til landing of start til bestemte formål, til bestemte tider og til å gjelde selskaper eller enkeltpersoner som driver ervervsmessig luftfartsvirksomhet,

b) bruk av motorfartøy på innsjøer mindre enn 2 kvadratkilometer når det foreligger særlige grunner som i tilfelle må angis i forskriften.

Kommunestyrets myndighet kan ikke delegeres. Utkast til forskrift sendes fylkeskommunen og berørte statlige fagmyndigheter til uttalelse. Dersom noen av disse har hatt innsigelse som kommunesstyret ikke har tatt hensyn til, skal kommunestyrets vedtak sendes fylkesmannen til godkjennelse.

I Finnmark og i Nord-Troms (kommunene Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord) kan fylkesmannen etter forslag fra kommunestyret gi forskrift om adgang til bruk av snøscooter på vinterføre langs særskilte løyper i utmark og på islagte vassdrag. Vedkommende kommune skal sørge for merking og unformasjon om løypene.

§ 6. Tillatelser etter søknad

Når særlige grunner foreligger, kan kommunen gi tillatelse til bruk av motorfartøy eller luftfatøy som ellers ikke kan finne sted etter denne lov eller med hjemmel i loven.

Tillatelse etter første ledd kan gis for bestemte høve eller for bestemte tidsrom. Kommunen kan sette vilkår for tillatelsen.

Kommunens vedtak skal grunngis og kan påklages etter forvaltningslovens regler uten hensyn til unntakene i dennes §§ 26 og 28 annet ledd. Fylkesmannen er klageinnstans.

§ 7. Myndighet for departementet til å gi særlige bestemmelser for viktige natur- og friluftsområder og til begrensning av kommunens myndighet etter §§ 5 og 6 og fylkesmannens myndighet etter § 5

Departementet kan gi nærmere regler om kommunens bruk av myndigheten etter §§ 5 og 6 og kan fastsette at det ikke skal kunne gis tillatelse til visse former for motorferdsel eller visse bruksformål. Departementet kan gi nærmere regler om fylkesmannens bruk av myndighet etter § 5.

Departementet kan for særlige verdifulle natur- og friluftsområder ved forskrift forby eller gi nærmere bestemmelser for motorferdsel som ikke er tillatt etter § 4 første ledd, herunder også for motorferdsel på privat veg.

§ 8. Alminnelige bestemmelser for utøvelse av motorferdsel i utmark og vassdrag

Motorferdsel i utmark og vassdrag skal foregå aktsomt og hensynsfullt for å unngå skade og ulempe for naturmiljø og mennesker.

§ 9. Samarbeidsordninger

Departementet kan gi bestemmelser om samarbeid mellom to eller flere kommuner om regulering av ferdsel som må samordnes over kommunegrensenen.

§ 10. Forholdet til grunneiere o.a.

Denne lov innskrenker ikke den adgang grunneier eller bruker har etter gjeldene rettsregler til å forby eller begrense motorferdsel på sin eiendom.

§ 11. Svalbard og Jan Mayen

På Svalbard og Jan Mayen gjelder loven bare i den utstrekning Kongen bestemmer det.

§ 12. Straffeansvar

Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer denne lov eller forskrifter, regler eller vilkår fastsatt i medhold av loven, eller medvirker hertil, straffes med bøter.

§ 13. Forskrifter

Departementet kan gi forskrifter til gjennomføring og utfylling av bestemmelsene i denne lov, herunder om begrensning i hastighet og motorstørrelse, og om at motorferdsel skal foregå i en viss avstand fra strandlinje.

§ 14. Ikrafttreden og endringer i andre lover

Denne lov trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.

Fra lovens ikrafttreden gjøres følgende endringer i andre lover: - - -